Jacó, Costa Rica, 9. til 16. februar 2025
– Man venner seg fort til varmen altså. Nå som temperaturen på ettermiddagen har gått ned til 26 grader, syns jeg det er litt kjølig jeg. Jobetrotter hutret nesten der han satt i badebuksa si på verandaen i tropeparadiset vi hadde funnet i den lille feriebyen Jacó i vår andre uke på Costa Rica.
Beste basseng i beste ferieparadis – La Villa Creole
I et villastrøk i den lille feriebyen Jacó, bare 10 mil fra hovedstaden fant vi sommerparadiset Villa Creole. Et bittelite familiedrevet hotell med bare ti rom. Med så få rom og gjester, var det ikke vanskelig å finne roen i den trivelige atmosfæren. Ikke minst takket være en veldig serviceinnstilt eier som møtte oss da vi kom. Hun bodde i et eget hus på området, og var ikke langt unna hvis vi trengte noe.
9. februar 2025: – Tenk, dette er jo helt annerledes enn ferien vår i San José. Nå får vi jo to ferier i en ferie, kvitret Grybetrotter mens vi gikk på de bittesmå koselige veiene til rommet vårt i det vi syntes var et lite tropisk hageparadis.
I den idylliske hagen var rommene sentrert rundt et digert basseng. Akkurat slik Grybetrotter elsker det.
Det var en helt annen temperatur både på land og i vann i den lille feriebyen Jacó, til tross for at det ikke ligger langt fra San José.
Det må samtidig nevnes at det dessverre var tre trappetrinn opp til bassenget, og ingen rampe rundt. Grybetrotter klarer å forsere dette ved hjelp av Jobetrotter, men ikke helt ideelt med rullestol.
Møt Olav – den søte iguanaen som bodde i hagen og som raskt fikk et navn av oss. Her på toppen av de tre trappetrinnene opp til bassenget.
Dagene tilbrakte vi under det store taket på verandaen vår.
13.02.25: Det var sånn vi stort sett tilbrakte dagene når vi ikke svømte. Jobetrotter med PC-en sin og Grybetrotter med bloggene og bøkene sine.
-
- Med utsikt til dette. Bak de frodige buskene og møbler i prekolumbisk stil lå bassenget.
-
- Etter å ha hatt en uke med lekre frokoster på hotell Cristina, syntes vi det var godt med det enkle igjen. Vi koste oss med å lage egne frokoster på terrassen vår.
-
- 09.02.25: Til tross for at hotellet bare har tre stjerner, var det bedre standard enn mange andre steder vi har vært.
-
- 09.02.25: Det var ingen trinn inn til rommet. Ikke trengte vi å huske på nøkkel heller, for både rommene og porten inn til området hadde automatisk kodelås.
Jobetrotter erklærte raskt at dette var det beste hotellet vi har vært på siden turen vår til Sør-Afrika for 11 år siden. Og med beste mener vi ikke nødvendigvis mest luksus eller mest fancy, men beste når det gjelder stemning, eleganse og ro i sjelen.
Grybetrotter var rimelig fornøyd, og kunne endelig ta sine daglige treningsøkter i bassenget. Her fra 12.02.25.
Beste soloppgang fra terrassen
Grybetrotter sover ikke bort sumarnatta. I hvert fall sover hun (altfor) lite. Det kan isteden medføre fine soloppganger. Som den her:
Beste regnvær fra terrassen
Minneverdig var også regnet som øste nedover oss på vei hjem fra restaurant lørdag 15. februar.
Jobetrotter fikk i samtale med hotelleieren og nabogjesten vår på hotellet dagen etter informasjon om at denne typen regn er uhørt i februar, og at det aldri skal skje. Klimaendringene har kommet til Costa Rica også.
Beste gåtur fra hotellet til sentrum
Sentrum av Jacó 9. februar 2025
Hotellet ligger cirka 15 minutter unna selve Jacó sentrum og strendene der. Det vil si, du kunne gå to veier. Den lengste veien på rundt 30 minutter var faktiske den hyggeligste og også den mest tilgjengelige (eventuelt minst utilgjengelige) veien med rullestol. Om det er den beste gåturen vi har hatt noen gang kan vel diskuteres, men vi storkoste oss med å gå fram og tilbake til sentrum flere av dagene vi. Trafikken var heller ikke av den verste sorten, og med store veier risikerte man ikke å bli overkjørt hele tida.
Beste restauranter i det som ikke var det beste sentrumet
Både Jobetrotter og Grybetrotter fikk nok av støyen og partystemningen i sentrum straks vi kom ned dit første dag 9. februar. Dette minnet litt vel mye om charterstripa i Cancun. Vi klarte likevel å gå begge veier til enden, og fant oss et par perler av noen restauranter også her.
Los Mahi tacos
Vårt første restaurantbekjentskap i Jacó gjorde vi på denne taco-restaruranten søndag 9. februar. Her serverte de blant annet fisketaco av ypperste kvalitet. Drinkene og Grybetrotters alkoholfrie lime-juice sto heller ikke tilbake sånn kvalitetsmessig.
Ridicolous burgers
Selv om vi har sterke intensjoner om å boikotte mye som er amerikansk for tiden, klarte vi ikke å motstå fristelsene burgerestauranten med de latterlige tilbudene kunne by på. Vi besøkte restauranten tirsdag 11. februar. Et av tilbudene som vi ikke gikk for var å spise et tårn på en halvmeter av burgere og tilbehør. Dersom du klarte det på 30 minutter vinner du 100 dollar og får måltidet gratis.
Vi gikk heller for «to for en»-tilbudene på drinker og cheeseburgere.
Beste strandrestauranter
Solnedgang og turister på ridetur på stranda i Jacó 12. februar 2025.
Det var strender i Jacó, og de var til dels fine. Men ikke spesielt tilgjengelige, og derfor heller ikke brukbare for Grybetrotter. Det går nok mest i kiting, surfing og ridning på strendene her. Men etter hvert fant vi likevel noen paradisiske strandrestauranter.
Rancho bar Tangeri
På denne strandrestauranten, under bambustak med utsikt til stranda, ble vi sittende i flere timer torsdag 13. februar.
-
- 13.02.25: Grybetrotter under favorittrærne sine palmene rett før vi kom til restauranten
-
- Grybetrotter er meget fornøyd på feriens første strandrestaurant
-
- Fra restauranten hadde vi også utsikt til turister som red på hester på stranda.
-
- 13.02.25: God smoothie og nydelig cheviche på stranda i Costa Rica
-
- 13.02.25: Jobetrotter var også meget fornøyd med kvelden
Vi ble sittende helt til sola og vel så det. For Grybetrotters del ble det nesten litt for lenge. Da vi skulle betale viste det seg at heller ikke denne restauranten tok noen av kortene våre. Dermed måtte Jobetrotter løpe avgårde til nærmeste minibank og ta ut penger. Den var ikke langt unna. Men Grybetrotter blir jo ikke så rent lite nervøs av å bli sittende igjen på en restaurant i mørket i et land langt langt unna likevel. Det hele løste seg heldigvis fint denne gangen også.
Samudio’s Sunset Restobar
En spektakulær utsikt fikk vi dagen etter, 14. februar 2025, på Samudio’s Sunset Restobar. Som til alt overmål hadde ramper istedenfor trapper opp til etasjene i høyden. Rampene var riktignok svært bratte, og vi vil ikke anbefale elektrisk rullestol der. Men med manuell rullestol og Jobetrotter som dyttet kom vi oss både opp og ned. Nedover gikk Jobetrotter riktignok baklengs for at det ikke skulle bli for bratt.
-
- Vi kunne sittet nede ved stranda…..
-
- ….men rampene ved inngangen til restauranten fungerte som magneter på oss.
-
- Klart vi måtte gå opp der når det var mulig å komme opp i høyden.
Det var visst en slik amerikansk komersiell merkedag denne dagen, og rundt oss satt det mer eller mindre forelskede par som var lurt av handelsstanden til å kjøpe både hjerteballonger og blomster. Jybetrotter kunne ikke brydd seg mindre om Valentinesdagen. Romantisk var det uansett dag med denne utsikten:
-
- 14.02.25 – Jybetrotter nyter utsikten fra høyden
-
- 14.02.25: Jybetrotter nyter utsikten fra høyden
Eneste aberet var at Grybetrotter oppdaget der hun dinglet på den høye stolen at det ikke var noe under henne (se nederst på bildet).
I teorien kunne hun sklidd av stolen og seila rett ned på taket eller bordet under henne… Det skjedde heldigvis ikke, og stolene var såpass stødige at Grybetrotter raskt la fra seg bekymringen og nøt livet og maten isteden.
Også denne kvelden satt vi til lenge etter at mørket falt på der nede på stranda….
14.02.25: Margarita og taco i skumringen
Cocos beach restaurant – med føttene i sanda
15.02.25 hadde vi vår siste middag på Costa Rica – med føttende i sanda. Som Grybetrotter er vant til fra Aruba.
Også denne kvelden stortrivdes oå restaurant på stranda. Her hadde folk satt seg til med klappstoler for å nyte solnedgangen.
15.02.25: Solnedgang på stranda i Jacó
Denne lørdagen var det også konsert på strandrestauranten. Her fikk vi med oss tre-fire veldig bra sanger før bandet flyktet inn i det det begynte å regne. Og Grybetrotter følte det var på tide å traske hjem. Kliss våte, dævvhørte med høreapparatene pakket ned i sikkerhet, i øs-pøsende regn, som vi har filmet lenger opp i innlegget.
Dagen etter rakk vi så vidt flyet hjem fra San José:
Note to self: Ikke vær for langt unna flyplassen dagen før du skal fly hjem fra Costa Rica. Det er alltid masse trafikk og lange køer. Selv med bare 9 mil til flyplassen tok reisen mye lenger tid enn vi kunne forestille oss. Grybetrotter hadde heldigvis skjønt tegninga da vi så trafikken på vei til Jacó søndagen før, og hadde beregna god nok tid. Uten at det hjalp nevneverdig på stressnivået da vi sto og stampa bom stille i trafikken i flere timer.