- Du vet du er i Kina når…..
- Syv dager i Beijing: Himmelens tempel, et halvt egg og kinesisk risvin
- Fifty shades of grey på Den kinesiske mur
- Da den forbudte by ble forbudt
- Tre parker og et utsiktspunkt i Beijing
- Da Jobetrotter feiret bursdag i Beijing
- Shopping og folkeliv i Beijing
Beijing, Kina, mandag 16. juli 2018
– Beklager, det er vanskelig å få drosje nå. Det har regnet i Beijing i morges, og da er det nesten umulig å få tak i drosje, unnskyldte resepsjonisten på hotellet på relativt god engelsk. Vi så opp på himmelen. Der var det grått, men ingen regndråper dryppet ned på oss nå, og asfalten var tørr. Likevel hastet fotgjengere forbi med paraplyene fullt oppslått. De som var mindre modige og ikke ville bevege seg ute i overskya vær, satt tørre og trygge i biler og taxier.
– Det er jammen interessant å se hvordan overklassen sliter med å komme seg frem når det er fare for noen få regndråper, konstaterte Jobetrotter.
En halvtime ble vi stående utenfor hotellinngangen og undre oss over kinesernes redsel for å bli truffet av et par regndråper, før en taxi endelig ble ledig og kunne bestilles til oss.
Du vet du er i Kina når du ser paraplyer oppslått over alt. Enten det er sol eller regn – kineserne går med paraply. Her har Steinartrotter allerede tilpasset seg kineserne på vei ut av hotellet i solskinn dagen før.
Planen denne mandagen i Beijing var å begynne med å besøke Den forbudte by. De planene ble fort kansellert da vi fikk greie på at Den forbudte by er stengt på mandager. Etter litt omrokkering av planer, både mentalt og praktisk, bestemte vi oss for å ta turen til Himmelens tempel isteden.
Fra Lake View Hotel til Himmelens tempel var det bare drøye 5 kilometer, men i Beijing er det stort sett alltid rushtrafikk, og en drosjetur på 5 kilometer kan ta alt fra 15 minutter til en time. Denne gangen brukte vi en drøy halvtime. – Man må jammen ha god tid for å være kineser, sa Grybetrotter. I Norge sutrer vi bare vi må pendle litt…
Himmelens tempel
Med lappen vår «ta meg til Himmelens tempel» på kinesisk, satte drosjesjåføren oss av uten problemer foran inngangen til tempelet. Og vi fire trotterne betalte våre 26 kroner til sammen for hele drosjeturen.
Også Grybetrotter ville ha bilde av seg selv og Jobetrotter foran inngangen til Himmelens tempel. Som skulle vise seg å inneholde riktig så mange templer før vi ankom himmelen…
Endelig – i det vi egentlig var begynt å bli lei av å gå over store plasser i Tiantan-parken og se på spektakulære templer, kom vi til hovedattraksjonen. Himmelens tempel så slik ut.
Etter tempelbefaringen vandret vi bedagelig rundt i den hete sommervarmen i Tiantanparken som omgir Himmelens tempel. Til tross for at det var 32 grader, og bare et par grader varmere enn i Oslo, var lufttemperaturen ekstremt høy, noe som gjorde at det føltes mye varmere enn det faktisk var. Grybetrotter var riktig så fornøyd.
Og slik så det ut ved utgangen på den andre siden av parken:
Og jammen kom vi ikke til enda et tempel på vår vei videre mot t-banen etter turen i Himmelens tempel. Hva dette templet het, husker vi ikke helt, det var ihvertfall tempel for et-eller-annet. Men mens vi var der, tenkte vi at det ville jo vært artig om noen laget et eget selfie-tempel. Det ville jo gjenspeilet vår egen tid, og pilgrimsreisende fra hele verden, inkludert oss selv, som jo er mest opptatt av å ta selfier foran templer, ville følt seg som hjemme. Dette bildet er imidlertid ikke en selfie.
Det er mulig ovennevnte tempel var et slags nødtempel i tilfelle krig eller andre krisesituasjoner, for på veien dit var det satt opp skilting for alle mulige nødssituasjoner.
Grybetrotter var veldig positivt overrasket over at det faktisk var gode, flate og store fortau å trille på i Beijing. De fleste steder var det nedsenkede fortauskanter for å komme over veien. Likevel – plutselig kunne det dukke opp hindre her og der som gjorde det uframkommelig. Som her da vi midt på et digert fortau møtte på denne smale trappeveien, uten muligheter for å gå rundt. Heldigvis er Grybetrotter ganske så smal, og rullestolen kom akkurat gjennom den trange passasjen med litt løfting og dytting. På den andre siden av trappen ble vi møtte av nye store, åpne fortau og en godt tilrettelagt t-banestasjon.
Beijing National Grand Theater
På slutten av dagen fikk vi også med oss Beijing National Grand Theater. Teateret er kjent for å være designet som et halvt egg, som speiles i vannoverflaten.
Ved inngangspartiet ved forsiden av teateret. I det vi ankom begynte det å regne. Dermed kunne vi etter hvert gjøre som resten av kineserne, nemlig slå opp paraplyene våre (dog var de ikke kommet opp riktig enda på dette bildet).
Kinesisk risvin på kinesisk restaurant i Kina
Jeg har lyst på en vin i kveld, men skjønner ikke hva disse vinene egentlig betyr, funderte Grybetrotter. – Altså jeg får bare peke på en, tenkte hun. Da kelneren kom og Grybetrotter hadde pekt på det hun trodde var en slags vin, så kelneren undrende på henne. Var hun sikker på at hun skulle ha dette, spurte hun med tegnspråk mens hun snudde seg fnisende til kelnerkollegaene sine som sto og så på. Jada, insisterte Grybetrotter. Og fikk servert denne digre flaska på bildet. Kelnerne åpnet den like fnisende som da hun tok i mot bestillingen, og fnisingen fortsatte mens Grybetrotter smakte på den. «Vinen» smakte egentlig en blanding av cognac og risvin. Ikke hennes favoritt, men helt ok, og skulle vise seg å være en helt ufarlig type kinesisk risvin da vi googla navnet Tapai Huadiao 5 years etterpå. Dog var vi litt skeptiske under hele måltidet, etter som fnisingen fra kelnerne egentlig aldri tok slutt.
Resten av kvelden ble brukt til nachspiel på det digre hotellrommet vårt. Her ladet Grybetrotter opp til morgendagens besøk på den kinesiske mur, med en rødvin med nettopp dette navnet. Rødvinen svarte imidlertid ikke til forventningene. Om turen til Den kinesiske mur gjorde det, kan du lese om i neste blogginnlegg…
Du vet du er i Kina når….
Du observerer eldre herrer godt over pensjonsalder som sitter på benker i parkene og spiller musikk mens de leker med drager.
Jobetrotter bare må gå bort til bittesmå kjøredoninger i alle fasonger for å ta dem nærmere i øyesyn.
Du over alt i byen ser små politibusser dekorert med barnefigurer i politiuniformer, og blinkende teknolys. – Dette er jo nesten som norske russebusser dette, erklærte Jobetrotter.