Manchester, Storbritannia, 7-9. oktober 2016
Grybetrotters farvel med Rygge flyplass
De fleste som reiser til Manchester reiser dit for å se menn sparke ball. Enten på Manchester Uniteds Old Trafford, eller på arenaen til erkerivalen Manchester City med det logiske navnet Etihad Stadium. Det var imidlertid ikke derfor Grybetrotter dro med seg Jobetrotter og Steinartrotter til Manchester en helg i begynnelsen av oktober. Det ville vært umulig med to så totalt sportsuinteresserte menn som reisefølge.
Reisemålet ble egentlig mer eller mindre tilfeldig valgt fordi Grybetrotter ville ha en siste reise fra Rygge flyplass. 1. november legges som kjent Rygge ned (for denne gang?), og det stedet som hadde mest passende reisetidspunkter i forhold til jobb på fredag var altså Manchester. Grybetrotter hadde vært i Manchester en gang tidligere, nærmere bestemt i 2005 for å besøke noen venner (og Old Trafford), men det er så lenge siden at hun gjerne ville reise dit igjen.
Jobetrotter og Steinartrotter tar en siste «på dødsleiet»-øl for Rygge fredag 7. oktober.
Book deg inn i en leilighet
På booking.com ligger det flere leiligheter ute til leie i Manchester, og etter som vi var mer enn to personer var det mest praktisk å leie en av dem fremfor hotellrom denne gangen. Valget falt på The Light Aparthotel Manchester, som lovte å ligge sentralt og ha to soverom. De holdt løftet sitt, og vi var godt fornøyd.
Leiligheten var diger med to soverom og stor stue og kjøkken. Engelskmennene hadde attpåtil dristet seg til å fjerne sine tradisjonelle vegge-til-vegg-tepper i fellesrommene. I soverommet slapp vi imidlertid ikke unna, og Grybetrotter strevde seg over de noe tunge teppene hver gang hun skulle til senga.
Hotellet ellers var ok tilrettelagt for rullestoler. Det vil si, det var heis til rommene, men for å komme dit måtte vi gå gjennom noen bakdører og korridorer ingen andre gikk. Og det var nok en grunn til at ingen andre gikk der, for den sure lukta i de gangene sto i sterk kontrast til den søte parfymeduften som ellers preget hotellresepsjonen.
Leiligheten hadde også balkong med fin utsikt over Manchester både natt og dag. Og sto du der lenge nok kunne du plutselig være så heldig å få en overraskelse i hodet.
– Jøss, regner det, undret Jobetrotter da vi satt i stua og så utover byen lørdag ettermiddag. Grunnen til undringen var at noe plutselig plasket ned på verandaen vår i store klaser. Etter å ha studert innholdet litt nærmere både innenfra og ved å åpne verandadøren, konkluderte vi med at dette ikke var regn. Det som kom ned fra oven var en høyst uønsket gave fra naboene over oss, nærmere bestemt litt oppkast fra noen som sto og spøy nedover på verandaen over oss. Vi undret oss veldig over hvordan det gikk an å bli så full kl 17 på lørdag ettermiddag, men det kan jo ha vært noen nordmenn som hadde vært på pub til pub-runde hele dagen. Hotellet krydde nemlig av nordmenn.
Heldigvis kom ikke de herlige klasene mens Grybetrotter ble avbildet utendørs på verandaen på bildet over….
Finn din favorittpub bare 100 meter fra hotellet
Vi la i løpet av helga vår elsk på puben Abel Heywood (som for øvrig også er et hotell), og hadde både middag på fredag, brunsj på lørdag og middag på søndag der. Puben hadde i tillegg til godt øl for de som liker det også fantastisk god mat.
Middagene ble inntatt i Abel’s Dining room i andre etasje. Etter å ha humpet oss opp trappa med rullestol på fredag kveld, oppdaget vi at det er heis der. Og rullestoltoalett. Og helt trinnfritt inn. Så i tillegg til å ha supergod mat, var det også godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Og Grybetrotter kunne ikke vært mer fornøyd med sin middag på fredag, som besto av kylling i sitronsaus med couscous og pitabrød.
Bildet øverst til høyre er bildet av taket i puben – som rett og slett var fotografier av fancy, slitte tak fra en eller annen annen gammel bygning.
The Shakespeare Public House er en annen kjent pub i Manchester. Men til vår store overraskelse var den stengt da vi forsøkte å avlegge den et besøk på søndag formiddag. Derfor fikk vi aldri sett den på andre måter enn utenfra.
Møt venner du ikke har sett på evigheter
Grybetrotter hadde avtalt å møte vår gamle venn Englandtrotter. Han hadde vi ikke sett siden han var på besøk i Norge sist gang sommeren 2013. Lørdag formiddag møtte vi han på vår nye favorittpub. Med seg hadde han foreldrene sine, som vi aldri hadde møtt før, men som veldig gjerne ville møte oss. Det hele ble en veldig hyggelig dag. Bildene er publisert med tillatelse fra familien Englandtrotter.
Fra puben til matfestival
Det foregikk en stor matfestival i Manchester denne helga. Dit ville Grybetrotter. Og etter å ha møttes på puben dro vi alle sammen videre til matmarkedet.
Matfestivalen var plassert ved siden av Rådhuset i Manchester. Her poserer Englandtrotter og Grybetrotter foran kamera med den fantastiske, victorianske bygningen ruvende i bakgrunnen.
Sånn ser Grybetrotter ut når hun (over)ivrig forteller Englandtrotter og foreldrene hans om bloggen sin. Samtidig koser Jobetrotter seg med pannekake med Nutella.
Manchesters homsestrøk
På vår vei gjennom sentrum, tok vi turen innom Manchester’s gay village, som for øvrig også er stedet der handlingen i den engelske versjonen av homseserien «Queer as folk» er lagt til. Grybetrotter har imidlertid bare sett den amerikanske versjonen av tv-serien.
Manchester Gay Village går også gjennom Canal Street, en trivelig gate langs kanalen. Her var det et godt utvalg av uterestauranter og kafeer man kunne sette seg på, noe vi ikke gjorde denne gangen.
Middag i Chinatown
Vi skulle nemlig spise middag i Chinatown.
Lørdagen ble avsluttet med en god og hyggelig middag spandert av Englandtrotter på Restaurant Little Yang Sing i Chinatown. Her tok vi heis inn fra en dør på baksiden av restauranten. Resten av restauranten var fullestendig rullestolvennlig. Grybetrotter syntes imidlertid litt synd på kelneren som fulgte oss ut, der han ble stående å krangle med den automatiske skyvedøra som følte for å slå seg vrang og true med å klemme han flat sent på kvelden.
Etter hvert som kveld ble til natt syntes imidlertid Grybetrotter mer synd på seg selv. All den gode maten gjennom hele dagen hadde muligens blitt for mye, for det meste av natt til søndag tilbrakte hun med hode og rumpe i do der kunsten var å få innholdet fort nok ut igjen….
Brunsj på Caffè Grande Piccolino
Lite søvn til tross, på søndag formiddag kviknet Grybetrotter så vidt til igjen, og ble med Jobetrotter og Steinartrotter på brunsj på Caffè Grande Piccolino. Heller ikke den kafeen lå langt unna hotellet vårt. På bildet over har Jobetrotter bestilt seg et digert hvitløksbrød med tomat til forrett. Grybetrotter nøyde seg med å smake en bit av hans rett. Heller ikke denne kafeen var å forakte, og de av trotterne som kunne spise mat, var godt fornøyde.
Biblioteket til John Ryland
John Rylands var en engelsk entreprenør og Manchesters første multi-millionær som ingen av trotterne hadde hørt om. På vår søndagstur gjennom sentrum, kom vi imidlertid over biblioteket hans, og etter som biblioteket både var lokalisert i en gammel, victoriansk bygning og et hypermoderne glasshus, måtte vi selvfølgelig stikke nesa inn for å se hva dette var. I dag er biblioteket en del av universitetsbiblioteket i Manchester.
I disse fancy omgivelsene kan du antagelig, tror vi, sette deg ned for en stille stund og lese noen av bøkene i biblioteket. Skjønt, helt sikre er vi ikke, for alle bøkene vi så, var låst inn bak glassdører i bokhyllene. Alternativt, får man nøye seg med å beundre statuen av selveste John himself.
Gåtur til Old Trafford
Etter som vi faktisk var i Manchester, og Grybetrotter er en tidligere Manchester United-fan, fikk hun overtalt de andre trotterne til å gå til Old Trafford «bare for å se hvordan det så ut liksom». Fra sentrum til stadioen er det ca en time å gå, og veiene er omtrent like dårlig vedlikeholdt som i Oslo.
– Jøss, her er det jo akkurat like kaotisk som i Oslo, konstaterte Jobetrotter da vi ankom Manchester på fredag kveld. Det var veiarbeid og vedlikehold stort sett over alt, og veiene var ikke stort bedre enn de i Oslo.
Dette medførte at det var mye humper og ujevnt terreng på fortauene, men ikke verre enn at det gikk an å gå dit. Det var i hvert ikke kupert og minimalt med bakker opp og ned.
Det var mye bygging av nye leiligheter, og derav også mange byggeplasser i Manchester. her en litt mindre fin byggeplass vis a vis et litt mer tradisjonelt engelsk boligstrøk til høyre. Men et lappeteppe av et fortau foran oss.
Til venstre en superidyllisk elv, til høyre er kameraet snudd 90 grader til høyre (men på samme sted).
Og så endelig var Grybetrotter der igjen. På Old Trafford, hjemmebanen til Manchester United, elleve år etter at hun sist gang var her.
Vi gikk raskt inn i souvernirsjappa på stadioen, så at det ikke var noe vi ville kjøpe, og forlot åstedet etter å ha tatt de obligatoriske bildene…
Old Trafford ligger egentlig ikke i Manchester, men i den lille byen Chester, utenfor Manchester.Trafford har til og med sitt eget rådhus. Her er Grybetrotter foran Trafford Rådhus.
Etter turen til Chester og Trafford, tok vi trikken tilbake til sentrum. Og som bildet viser, var trikken helt fullstendig rullestolvennlig. Med kun en bitteliten glippe mellom perrong og vogn.
Helgen ble avsluttet med søndagsmiddag på favorittpuben vår Heywood, der vi møtte en annen engelsk venninne, som vi ikke hadde sett på åtte år. Og så fort kan en helg gå – selv uten at du må på fotballkamp.. :-).