- Konnichiwa, Tokyo!
- Mandag i Tokyo
- Tirsdag i Tokyo – Odaiba Island
- Onsdag i Hakone; Lake Ashi, en høyst våken vulkan og Mount Fuji
- Torsdag i Tokyo; Keiserpalasset, Tokyo Tower og Karaokenatt
- Fredag i Tokyo; Fra toppen av Sky Tree til japansk kultursjokk
- Lørdag i Tokyo; Kabuki-za, Teppanyaki og et glimt av Willy.
Tokyo, torsdag 9. juni 2016
– It’s such a shaaaaaaaaaaaaame, I just missed the treeeeeeeeeeeiin…. Grybetrotter skrek uhemmet inn i mikrofonen, mens hun forundret lurte på hvorfor det som kom ut hørtes mye surere ut enn når Trine Rein synger det samme. Det var nok ikke bare fordi det var seint på natt eller at sangen var vanskelig å synge. Grybetrotter mente at etter som både låta og artisten ble mektig populær i Japan på 90-tallet, var den obligatorisk på japansk karaoke.
Vi hadde for anledningen leid oss vårt eget karaokerom midt i Tokyo denne natta. Heldigvis var det dermed bare Grybetrotters reisefølge som måtte høre på de sure tonene hennes. Og de var ikke stort bedre selv. Men det var et heidundranes punktum for nok en ny og begivenhetsrik feriedag i Japans hovedstad.
Tidligere på dagen:
Klokka var formiddag før vi var ute av hotellet denne torsdagen. Vi startet med å ta t-banen 9,9 km østover, til det som kan regnes som sentrum av Tokyo. Riktignok føles alle bydeler i Tokyo som sentrum, men dette var finanssentrumet. Her gjorde vi oss klare for å se dagens severdigheter:
Keiserpalasset med tilhørende Kitanomaru Park
Vi trålet forbi diverse finansbygninger som huset hovedkvarteret til all verdens kjente firmaer på vår vei til keiserpalasset.
Vi ankom keiserpalasset via en lang park ved navnet Øst-hagen. Det er visstnok her alle de administrative bygningene som tilhører palasset ligger. Det skjønte ikke vi akkurat da, og trodde at inngangen var oppover den idylliske broa til høyre i bildet.
Steinartrotter og Grybetrotter foran broa vi trodde skulle føre oss inn til keiserpalasset.
Men på broa ble vi møtt av skilt som fortalte oss at inngangen til palasset var stengt. På gjerdet bak oss fant Jobetrotter ut at han skulle balansere for et bilde. En av de keiserlige vaktene som sikkert var over 90 år ga klar beskjed på tegnspråk om at det ikke var greit. Vi får derfor klare oss med bildet over
Å sitte på fortauskanten var imidlertid greit. Det var dessverre ikke mulig å komme inn i selve keiserpalasset for å få et nærmere blikk på luksusen der. I hvert fall ikke den dagen vi var der. Men det var fint i Øst-hagen også.
Og plutselig åpenbarte det seg en annen inngang for oss, og vi fikk lov til å entre en ny hage bak keiserpalasset.
Hagen bak keiserpalasset lød det klingende navnet Kitanomaru Park, Det var gratis inngang til parken, men som de gode organisatorene japanerne, er telte de hver og en person som gikk inn og ut av parken. Dette betød at vi fikk utdelt en stor og tung trebillett ved inngangen, som skulle leveres når man skulle ut. Hva som skjedde hvis man mistet trebilletten unnlot vi å spekulere for mye i, men vi regner med at japanerne hadde et gjennomtenkt system for det også, så man slapp å bli værende i parken.
Grybetrotter likte seg godt i den idylliske, ekte japanske hagen.
Sentralstasjonen i Tokyo
Fra den japanske geistiligheten vandret vi videre gjennom finansdistriktet….
….for å gå forbi den ærverdige bygningen som huser Tokyos sentralbanestasjon. En attraksjon i seg selv.
Og så var det tid for lunsj. Selv om vi ikke klarte å finne et sushi-tog denne dagen (til tross for at vi var like ved togstasjonen), er det sjelden vanskelig å få god sushi i Tokyo. På denne restauranten kunne vi bestille via en app, som Jobetrotter lastet ned på mobiltelefonen. Uten å kunne noe særlig japansk må vi innrømme at det gamle systemet med å peke på bilder faktisk fungerte bedre.
Etter lunsj tok vi t-banen til neste attraksjon. Nemlig Tokyo Tower.
Tokyo Tower
Til tross for at Tokyo Tower kan skimtes fra veldig mange steder i Tokyo, er det lange avstander dit, og det tok litt tid å ankomme der også.
Tokyo Tower er ganske så likt Eiffeltårnet i Paris. De tre trotterne hadde til og med en diskusjon om hvilket tårn som var størst. Med allmektige google fant vi svaret. Tokyo Tower vinner på den totale høyden (332 meter mot Eiffeltårnets 324 meter), mens du i Eiffeltårnet i Paris faktisk kan komme høyere for å se noe.
Mens Eiffeltårnet ble bygget i 1889, og imponerte en hel verden, er Tokyo-tårnet bygget i 1958, og imponerte vel egentlig ingen. Men det er likevel et flott utsiktspunkt over byen.
Grybetrotter var positivt overrasket over hvor få mennesker det var i Tokyo-tårnet. Her gikk det faktisk an å se ut av vinduene uten å krangle seg frem. Forklaringen på den manglende menneskemengden er nok at det nye, moderne og ikke minst høyere Tokyo Sky Tree har tatt over som turistattraksjon.
Gjennom de noe skitne vinduene i Tokyo Tower kunne vi se ned på blant annet Zojoji-templet, som vi ikke rakk å besøke på dette besøket til Tokyo.
Få mennesker i tårnet gjorde det også mulig å få plass på kafeen med et par glass vin og panoramautsikt utover byen.
Byen som aldri sover
Mens New York feilaktig har fått slagordet «byen som aldri sover», lever japanerne opp til slagordet så det synger etter (bokstavelig talt). Som en del av vår oppvarming til karaokekvelden, fant vi oss sent på kvelden en ny sushirestaurant nær hotellet vårt. Her spiste vi sushi av ypperste kvalitet, og det kunne vi gjøre døgnet rundt.
Sushi og øl etter kl 23 er ikke direkte feil på ferie.
En utrolig stor frihetsfølelse bredte seg hos trotterne da vi innså at vi faktisk kan spise hva som helst når som helst.
Du vet du er i Japan når:
Hele høyblokka inneholder karaokerom. Og det var mange slike høyblokker i Tokyo.
Du går inn i resepsjonen og bestiller ditt eget rom for et visst antall timer, som om du skulle sjekke inn på et hotell. Uten at det virker snuskete.
Du kan bestille så masse drinker du bare vil på rommet, samtidig som du synger for deg selv og ditt publikum i et drøss med utvalg av sanger. Innimellom ringer du resepsjonen og utsetter avreise. Tre timer ble vi værende i karaokerommet vårt, og det var begynt å lysne da vi endelig innså at vi måtte avslutte natta.
Jobetrotter tester hvordan karaoken virker. Heldigvis gikk det ikke bare i japansk sang og teksting.
Etter at karaoken var over, gikk vi ned i resepsjonen og betalte for gildet. Siden japanerne gjerne skal på jobb dagen derpå, fikk vi utdelt våtservietter med deodorant. Mulig japanere med dette ville vært klare for en ny dag. Vi skulle så definitivt til hotellet og sove!