Site icon Grybetrotter på tur

Konnichiwa, Tokyo!

grybetrotter
Dette er innlegg 1 av totalt 7 i føljetongen Japan 2016

Japan 2016

Du vet du er i Japan når:

Tokyo, søndag 5. juni 2016

– Kollektivtransporten i Japan er det omvendte av Ruter, erklærte Jobetrotter. Den går sjelden, men er veldig effektiv.  I motsetning til i Oslo hvor den går ofte, men tar evigheter.

Hvorfor gjøre det lettvint når vi kan gjøre det vanskelig?

Uttalelsen kom mens vi sto på flyplassen og ventet på hurtigtoget Skytrain, som skulle suse oss inn til Tokyo sentrum. Nå viste Jobetrotters uttalelse etter hvert seg å ikke være helt korrekt. Kollektivtransporten i Tokyo går både fort og ofte. Men for å komme oss inn til sentrum fra flyplassen, hadde vi for anledningen og helt uten å ville deg selv, valgt den vanskeligste løsningen.

I Tokyo er både bygninger og togspor bygget på søyler, for å sikre mot jordskjelv.

Etter 16 timer på reisefot og minimalt med søvn på flyet fra København til Tokyo, var det ikke helt utenkelig at hjernene vår kobla ut litt, der vi sto og måpte over kartet med oversikt over alle kollektivtransportmulighetene som fantes inn fra flyplassen til sentrum. Som de planleggerne vi ikke er når vi er på ferie, hadde vi heller ikke sjekka hva som ville være den raskeste løsningen på forhånd. Mulighetene virket uendelige, og vi syntes det så gøy ut å ta toget som hadde det festlige navnet Skytrain. Kanskje det gikk på skinner over bakken?

Skytrain raser inn på perrongen på togstasjonen på Narita internasjonale flyplass i Tokyo. Dessverre gikk toget bare en gang i timen, og var fullt da vi først kjøpte billett. Noe som gjorde at vi måtte vente en time på neste tog.

 

Vaskepersonalet sto klar da toget ankom. Før vi fikk gå ombord skulle de inn og vaske. Det er med andre ord ikke noe å utsette på rensligheten i Japan. Toget var for øvrig helt tilgjengelig for rullestoler.

Til vår store skuffelse viste Skytrain seg å ikke være festet til skinner over bakken. Det var et helt vanlig flytog, dog med en litt høyere hastighet enn de flytogene vi er vant til. Etter nøyaktig 41 minutter stoppet toget på holdeplassen Ueno i Tokyo. Fra flyplassen til Ueno er det over 70 km. Derfra krøket vi oss av gårde med all bagasjen vår en halvtimes t-banetur til endestasjonen i området der vi skulle bo, nemlig Shibuya.

Grunnet vår dårlige planlegging var det heller ikke før vi satt på toget, at Jobtrotter fornøyd utbrøt: «Oj, det går shuttlebuss direkte til hotellet vårt fra flyplassen gitt».

Vi fikk noen blikk på det japanske landskapet da vi raste forbi i et visst tempo med Skytrain.

Men vi klarte å knipse noen bilder av hus og bygninger på vår vei inn til Tokyo sentrum.

Shibuya

På denne ferien hadde Grybetrotter bestilt rom på Shibuya Excel Hotel Tokyu. Hotellet skulle ligge midt i et kjøpesenter som var forbundet med t-banestasjonen. Vi regnet derfor med at vi ikke  ville ha noen problemer med å finne hotellet. Da hadde vi ikke beregnet hvor mange og gedigne kjøpesentre det faktisk er i området. Det tok derfor ytterligere en times tid før vi hadde lokalisert hotellet i riktig inngang til riktig kjøpesenter i riktig etasje. – Men vi kommer jo i perfekt innsjekkingstid da, konkluderte Steinartrotter.

Å komme til Shibuya var som å møte Times Square i New York med dobbel styrke. Menneskemengden var enorm. Det var ikke alltid like lett å få øye på Grybetrotter blant alle menneskene…

Hotellet var hovedsakelig valgt fordi det ligger i et område av Tokyo som er tipp topp moderne og rullestoltilgjengelig. Grybetrotter hadde forsøkt å bestille opptil flere hoteller i andre områder som var adskillig billigere, men hadde hver gang fått beskjed om at hotellet ikke var handicaptilgjengelig. Dermed endte vi opp med et svindyrt hotell i fancy Shibuya isteden.

Med de svindyre hotellprisene som er i Tokyo, var Grybetrotter, Jobetrotter og Steinartrotter nødt til å dele et tremannsrom. Men det var ingenting å utsette på rommet. Det var stort og fint med tre digre senger. Prisnivået i Tokyo ellers er for øvrig ikke like avskrekkende, og det er stort sett billigere enn i Oslo å spise ute.

Vår første lunsj i Tokyo ble tilbrakt på en rissupperestaurant i et av kjøpesentrene i Shibuya. Og vi oppdaget fort at de beste restaurantene er de som serverer maten kjapt etter at du har bestilt og betalt på automat utenfor. Effektivt, godt og veldig billig.

Steinartrotter og Grybetrotter var veldig fornøyd med feriens første måltid i Tokyo. Her heller vi på varmt vann til rissuppa vår.

Fra Shibuya til Shinjuku

I Shibuya var det egne «røykerom» utendørs. I Tokyo er det ikke lov å røyke på gaten, skjønt mange restauranter tillot røyking innendørs…

Søndag 5. juni var en lang dag, og selv om vi hadde brukt mye tid på å komme oss inn fra flyplassen og lokalisere hotellet, var det fortsatt lenge igjen av den. Det var ikke aktuelt å legge seg og slappe av litt, for da ville det blitt vanskelig å snu døgnet til japansk tid. Derfor bar det rett ut etter at vi hadde sjekket inn på rommet, og turen gikk mot Shinjuku. Shinjuku er en annen bydel i Tokyo som ligger 4,5 km fra hotellet vårt i Shibuya, og det er ingen uoppnåelig avstand å gå til fots.

På vår vei så vi blant annet følgende:

The Walking Dead på japansk

Zoombier er populært, også i Japan. Grybetrotter fikk latterkrampe da disse japanske zoombiene plutselig kom deisende ut av zoombie-bilen sin. De minnet selvfølgelig Grybetrotter om serien The Walking Dead.  Dette spontane gateteateret hadde stor underholdningsverdi.

Yoyogi nasjonalstadion:

Yoyogi stadion med den bølgete arkitekturen, ble bygget i forbindelse med OL i 1964, og brukes i dag også til idrettsarrangementer og konserter.

Veihindring

Store deler av Tokyo er egentlig veldig lett å trille i for rullestolbrukere. Med noen unntak. Her er ett av dem. Plutselig og midt i veien kan det dukke opp en uforklarlig veibro som kun består av trapper, og som man må forsere for å komme over veien. Ingen heis eller rampe der. Hvis vi er heldige er det kort vei til et fotgjengerfelt vi heller kan passere. Det var vi ikke her. Isteden måtte Jobetrotter bære Grybetrotter over et par store fortauskanter og gå over veien uten fotgjengerfelt.

 

Yoyogi Park

Det var søndag og mye folk i Yoyogi park. Blant annet disse gatedanserne.

Grybetrotter koser seg i parken selv om hun nesten ikke klarer å holde øynene åpne. Det hadde riktignok mer med sterkt lys enn søvnmangel å gjøre.

Grybetrotter og Jobetrotter i Yoyogi Park.

Meiji-helligdommen

Meiji Shrine, eller Meiji-helligdommen som den er oversatt til på norsk, er listet som nummer åtte i vår top 10 guidebok over Tokyo. Her er Steinartrotter på vei inn i parken som tilhører området.

Grybetrotter foran hoved-helligdommen. Der du også kunne få kjøpt emaer, som er små trebrikker man kan henge rundt halsen før man tilber gudene. De som synes sånt er viktig, klappet i hendene, bukket før de klappet i hendene på nytt i sin tilbedelse.

Times Square

I Shinjuku har de sitt eget Times Square. Det syntes Jobetrotter var stas.

Hello Kitty

Jadda, vi er i Japan. Hello Kitty-figuren på bildet er hverken en plakat eller en reklame, men bare endestolpen på rekkverket/gjerdet bak oss. En helt naturlig del av gatepynten!

Japanere og nordmenn

Etter å ha fortært en ok, men litt overprisa middag på en restaurant i Shinjuku, tok vi t-bane tilbake til Shibuya. Og Grybetrotter kunne konstatere at japanere og nordmenn kanskje ikke er så ulike likevel. I hvert fall ikke her, hvor alle sitter med nesa nedi sine tekniske dupeditter, akkurat som de gjør på t-banen i Oslo.

Etter å ha vært våken i mer eller mindre 33 timer (greit, Grybetrotter og Jobetrotter hadde sovet tre timer på flyet, men Steinartrotter hadde ikke sovet et sekund), var vi godt fornøyd med alt vi hadde opplevd den første dagen i Tokyo. Og etter en lang dag ventet en nesten like lang natt….

Series NavigationMandag i Tokyo >>
Exit mobile version