Da Jobetrotter feiret 40 årsdagen sin i Den blå lagunen

Island, 19. juli 2014

Selv om Den blå lagunen har utviklet seg til litt av en turistfelle med skyhøye priser, bør man likevel gå i fellen.

Sitat fra Guideboka: «Turen går til Island».

Lørdag 19. juli fylte Jobetrotter endelig de 40 årene vi var på Island for å feire. Han fikk ingen gaver eller frokost på senga, men det er da heller ikke helt Jobetrotters stil. Dagen startet isteden med fellesfrokost i leiligheten vår, noe som jo egentlig heller ikke er helt hverdagskost.

Etter en liten rådslagning fikk vi med hele reisefølget til Den blå Lagunen. Den kjente lagunen med det mineralholdige vannet som visstnok skal være bra for kropp, sjel, gikt og diverse andre hudsykdommer ligger i Grindavik. Grindavik ligger like ved Keflavik flyplass. Det er ca 40 minutters kjøretur unna Reykjavik.

Plutselig så vi det, en kilometer eller to unna. Flere stygge fabrikkpiper med svart røyk som steg opp mot horisonten. En tvilsom stank dunstet mot oss. Kunne dette være badeanlegget?

Det var ihvertfall ikke så langt unna. Fabrikkpipene vi så var fra Svartsengi kraftverk og fjernvarmeanlegg, først påbegynt i 1971, og med en produksjon på 75MW elektrisitet, og det dobbelte i fjernvarme. Spillvann fra dette anlegget begynte etter hvert å samle seg i små dammer rundt anlegget. Alger i vannet sørget for en karakteristisk blåfarge. Og her har vi opprinnelsen til badeanlegget Blue Lagoon…

I følge informasjon fra guideboka vår pumpes det ut 1000 tonn med varmt spillvann fra kraftverket hver time.

Enten vente vi oss til stanken eller så ble den mindre fremtredende, for da vi hadde kommet oss til Den blå lagunen syntes ikke Grybetrotter den var fullt så plagsom lenger.

Etter å ha parkert bilen var vi klar for en dag i det digre bassenget. Og en hel dag ble det. I hvert fall for Grybetrotter og Jobetrotter. Jobetrotter likte det så godt at han ville bli der mye lenger enn alle andre. Noe som resulterte i ca fem timers bad i det varme vannet.

Grybetrotter likte spesielt:

* Handicapgarderobene der Jobetrotter og Grybetrotter kunne skifte sammen

Mens vi sto i kø for å betale, funderte Grybetrotter på om hun og Jobetrotter skulle velge garderobe for to-tilbudet som dukket opp på skjermen. «Tilbudet» var imidlertid ca tre ganger så dyrt som en vanlig inngangsbillett, så Jobetrtrotter slo det fra oss med en gang han så prisen. Og godt var det. Det viste seg nemlig at vi ikke trengte å betale for noe sånt i det hele tatt. Straks personalet så oss, viste de oss til en egen inngang, hvor det bak en skjult dør åpenbarte seg en diger garderobe med både do og dusj som var tilrettelagt for rullestoler. Her kunne vi få boltre oss helt for oss selv. Grybetrotter kunne ikke vært mer fornøyd.

* «Don’t push that button» – kommentaren fra mannen som viste oss rundt i handicapgarderoben (heller ikke «that button» er avbildet dessverre).

Handicapgarderoben lå som sagt skjult bak en dør det ikke gikk an å åpne opp utenfra. For å komme ut av denne når vi skulle hjem måtte vi trykke på en knapp inne i garderoben. Denne var umerket, og så akkurat ut som en vanlig lysbryter. Mannen som viste oss inn advarte oss mot å trykke på den mens vi skiftet. Da ville nemlig døra gå opp og vi kunne risikere å bli stående nakne på utstilling midt blant de andre turistene som sto i kø for å kjøpe billett. Døren ville lukke seg automatisk igjen etter 30 sekunder, og det ville ikke være mulig å lukke den før.

For å komme seg fra garderoben og ut i lagunen var det ikke fullt så komplisert. Da gikk vi bare gjennom «Staff only»-døra.

* Det varme vannet i det grå regnværet

 

* At det var så stort og langgrunt at vi ikke merket at det var andre folk der selv om det var lørdag

Grybetrotter hadde på forhånd lurt på om det ville være overfylt i bassenget fordi det var lørdag og fridag. Bekymringen var grunnløs. Vel var det masse folk, men alle hadde et så stort område å bevege seg på at ingen behøvde å dumpe borti hverandre hvis vi ikke ville.

* At selv om det var masse folk i bassenget så var vannet så varmt at ingen egentlig orket å røre seg.

Man blir døsig av å ligge i et vann som holder 35-40 grader. Dermed behøvde Grybetrotter heller ikke å være redd for å bli dytta ned av overivrige stupere eller svømmere.

* Bassengbaren med de kule grønnsakssmoothiene

Med fem timer i bassenget (bare avbrutt av et par turer inn i badstuene), var det godt å kunne få i seg litt drikke innimellom. Og vi trengte ikke å gjøre mange anstrengelser for å få det. Det var bare å svømme bort til bassengbaren, bestille den vinen, ølen eller smoothien vi ville ha, og betale med den elektroniske nøkkelen vi hadde rundt håndleddet. Regningen gjorde vi opp da vi leverte nøkkelbåndet i utgangen når vi gikk.

Resten av bursdagsfeiringen

Vel tilbake i leiligheten var det klart kveldens feiring av Jobetrotter.

 

Einartrotter – en av Jos to fettertrottere som var med på turen – sto for middagen.

 

Einartrotter hadde laget en diger lammestek, med diverse lekkert tilbehør og Jobetrotter fikk den ære av å knaske på det største lammelåret.

Etter middag var det is til dessert, og bursdagsbarnet selv var meget godt fornøyd med feiringen av det store 40-årsjubileet. Med unntak av selve tallet på jubileet kanskje…… 🙂

Series Navigation

<< Den Gyldne Sirkel i det grå regnværetSmakebiter fra Reykjavik >>