Grybetrotter reiser til storbyen

Marrakesh, skjærtorsdag 2013

De første dagene i Marrakesh hadde vi stort sett tilbrakt i medinaen (gamlebyen). Et naturlig tilholdssted i og med at vi alle bodde på Riader midt i medinaen. I tillegg er det stort sett severdigheter i medinaen som anbefales av Lonely Planet i Marrakesh-guideboka vår. Marrakesh inneholder imidlertid mer enn bare en gamleby, og det var på tide å bevege seg utenfor gamlebyens trygge murer. Vi skulle på bytur.

Dagen startet som vanlig med frokost i herskapsrommet vårt, og etter dette ventet vi sammen med Onkeltrotter og Tantetrotter i hagen vår på at Oletrotter og Daneltrotter skulle komme. De ankom noe senere enn avtalt, av den enkle grunn at de hadde gått seg vill i labyrinten på sin omvei til riaden vår…. Det å gå seg vill i gamlebyens labyrinter er for så vidt et must når man besøker Marrakesh, noe vi vil komme tilbake til i neste blogginnlegg..

Da vi etter hvert kom oss ut av hotellet, gikk vi hele 20 meter før vi bestemte at det var tid for lunsj. Rett ved siden av Dar Doukkala var det skiltet opp til en takterrasse. Etter å ha forsert noen meget smale, men til gjengjeld bratte trapper, åpenbarte det seg på toppen en liten restaurant som heter Cafe Henna. Terrassen hadde ingen parasoll, men litt skygge i det ene hjørnet, og fire små bord. I mangel av parasoller hadde de hatter til utlån. Noe som førte til en meget livlig lusediskusjon rundt lunsjbordet.

Og til stor glede for juniortrotter fantes det også en levende skilpadde som krøp fritt rundt på gulvet. Vi andre var selvsagt også fascinert, men samtidig bekymret for å tråkke på den ved et uhell.

Herr Skilpadde holder oss med selskap i lunsjen

Siden restauranten var så liten klarte de bare å lage en rett av gangen, så det ble servert litt etter litt. Men maten var fantastisk, og det kostet bare ca 30 kroner pr. rett.

Lunsj på Henna kafe

Etter lunsj fortsatte vi mot sentrum. Da vi kom ut av muren som omringer gamlebyen, oppdaget vi for alvor hvor trangt det egentlig er i medinaen. Det åpenbarte seg plutselig et hav av plass med store veier, og vi følte gamlebyens beskyttende vegger slippe taket. Det var nesten så vi fikk et snev av agorafobi.:-)

På veien kom vi inn i en diger park som egentlig bare så ut som den var laget for å fylle opp en kjempestor rundkjøring. Veien inn til parken så lovende ut, etter som det var nedsenka fortau og rampe inn, samt asfalt som var enkel å trille på. Imidlertid svarte ikke resten av parken til forventningene hva tilgjengelighet angår, etter som det midt i veien var lagt inn små trappetrinn for ca hver tiende meter. Helt uten grunn, selvsagt!

I det vi kom til byen oppdaget resten av reisefølget at tiden allerede hadde gått fra dem, de hadde nemlig andre planer snart. De takket for seg og returnerte til hotellet.

Grybetrotter på bytur

Tottistrotterne drosjer seg tilbake

Jobetrotter og Grybetrotter oppdaget imidlertid med en gang en takterrasse og satte seg der for nippe til litt vin.

Vi koser oss med rosevin

Dette var dessuten den første takterrassen med heis. Selvfølgelig fordi det tilhørte et hotell i en ny hypermoderne bygning. I sin iver etter å endelig ha kommet opp på en terrasse uten å bli båret, oppdaget imidlertid ikke Grybetrotter at det faktisk var to trinn inn i selve bygningen før vi skulle ut igjen. Men pytt – et par trinn var jo ingenting mot det vi ellers var vant til.. 🙂

Grybetrotter endelig på en terrasse med heis

Etter å ha kost oss på terrassen, vandret vi litt mer rundt i byen, og konstaterte at det definitivt var enklere å bevege seg rundt med rullestol i nybyen enn i gamlebyen. Noe som ikke var veldig overraskende. Marrakesh besto av handlegater med samme type butikker som ellers i verden, hadde asfalterte fortau eller fortau med lett fremkommelige heller. Noen steder var det i tillegg nedsenkede fortauskanter. Likevel var vi godt fornøyd med vårt valg om å bo i Medinaen.

Vi fant ingenting vi ville kjøpe i nybyen, men på vei tilbake til Medinaen kjøpte Grybetrotter disse søte flipfloppene:

Grybetrotter har kjøpt flipflop på markedet

Dagen ble avsluttet med middag sammen med Tante- og Onkeltrotter på Dar Doukkala. Det er vanlig å få tilbud om hjemmelaget mat når man bor på riadene, og vi hadde allerede fortært to vellykkede middager Riad Zehar. Denne kvelden ønsket vi å teste ut om maten på Dar Doukkala var like god. Og det var den. Med peis i bakgrunnen i en av de fine stuene i første etasje i riaden, stappet vi i oss ulike marokkanske hjemmelagede salater til forrett.

Middag på Dar Doukkala

Blant annet gresskarsalat, squash salat, tomatsalat, auberginsalat, gulrotsalat med mer. Til hovedrett stiftet vi bekjentskap med en ny marokkansk rett, kalt pastilla. Pastilla er slags kjøttpai innbakt i en søt deig. Denne pastillaen var innbakt kylling. Til dessert var det hjemmelaget jordbærkake – med store smakfulle jordbær og hjemmelaget krem. I det hele tatt et meget vellykket måltid.