Site icon Grybetrotter på tur

Copacabana Reveillon 2013

Dette er innlegg 4 av totalt 14 i føljetongen Brasil 2012/2013

Nyttårsaften (eller reveillon som det står på alle plakater her nede) er årets viktigste begivenhet på Copacabana. Noen tenker kanskje at karnevalet i februar/mars er det viktigste, men for Copacabana beach er det faktisk nyttårsaften som er størst. Da samles over 2 millioner cariocaer og turister på stranda til party, konserter og nyttårsraketter.

Vi var på forhånd litt skeptisk til hvordan det ville bli å krangle seg gjennom en mer eller mindre berusa folkemengde bestående av et antall som tilsvarte omtrent halvparten av Norges befolkning. Forventningene var derfor skrudd ned til et minimum, og opprinnelig plan var å stå plassert trygt og godt oppå takterassen på hotellet og se ned på kaoset og rakettene.

Vi tenkte at det ville være nærmest umulig å få plass på noen restauranter den kvelden Copacabana arrangerer sin største årlige folkefest. Imidlertid klarte vi noen dager i forveien å reservere et bord på en restaurant ved navn Martinez. Martinez ligger langs strandpromenaden og har utsikt rett til stranda og rakettene. Nå viste det seg at vår bekymring også der var ubegrunnet. Det var flere gjester som fikk plass på restauranten den kvelden uten å ha reservert på forhånd.

Prisen for en helaften på Copacabana var på i overkant av stive 1000 NOK, men til gjengjeld fikk man da to forretter, en hovedrett og dessert, og ikke minst så mye drikke man bare orket (eller klarte) å tylle i seg. Det virket som om det var verdt det, noe det også viste seg å være.

Palmehagen

Men nyttårsaften var lang, og før festlighetene tok til dro Jobetrotter, Grybetrotter og Steinar til den botaniske hagen i Rio. Vi tenkte at vi skulle gjøre noe lett og enkelt for å spare energi til kvelden. I den botaniske hagen var det mye flott å se, blant annet palmealleen, verdens største vannliljer og den japanske hagen.

I botanisk hage

Jo ser på vannliljer

Varmen var imidlertid ekstrem den dagen, og temperaturen lå opp mot 40 grader. Så hvor avslappende det ble der vi løp fra skygge til skygge for å unngå solsteken kan jo diskuteres. Det var likevel stas for oss som ikke er vant til den slags :-).

Da vi var som varmest kom vi til et drivhus med noen blomster vi aldri hadde hørt om. Ikke fikk vi tak i hva det egentlig var som var så spesielt med dem heller. Men det brydde vi oss ikke så veldig om. Det viktigste var at drivhuset også inneholdt en diger

Avkjøling

vannfontene med deilig avkjølende vann. Jobetrotter helte halve bassenget over Grybetrotter, og dermed fikk også kamera som lå i fanget hennes seg en real dusj. Det sluttet umiddelbart å samarbeide, men heldigvis gikk det over da det hadde fått tørke i noen timer.

Da vi var ferdig med den botaniske hagen gikk vi langs innsjøen Lagoa tilbake til begynnelsen av Copacabana. Det var en lang, flat og tilgjengelig vei, med panoramautsikt utover byen.

Langs Lagoa

På Copacabana testet vi ut t-banesystemet den siste delen tilbake til hotellet. Resultatet var absolutt positivt. Det var heis på begge stasjonene (dog var det på den ene stasjonen en trappeheis som tok så mange evigheter at vi heller valgte rulletrappa ved siden av). Glippen mellom t-banevognen og perrongen var i hvert fall ikke større enn den er i Oslo. Så vår foreløpige konklusjon er at det er fullt mulig å ta t-bane rundt i Rio med rullestol.

Og så ble det kveld, og vi gikk ut for å se på livet.

Vi er klare for nyttårsfest

Til vår store positive overraskelse (det har vært mange av dem i Rio), så var det faktisk mulig å bevege seg rundt på strandpromenaden uten å få en brasilianer i hodet eller en full nordmann i fanget. (for det var omtrent like mange nordmenn og svensker der som brasliianere føltes det som). På promenaden solgte de tequila shots, noe både Grybetrotter og Jobetrotter kastet seg ivrig over. Selv om konseptet er en anelse harry, finner du definitivt ikke salg av tequila shots på Hvervenbukta. Selvsagt måtte det prøves :-).

Grybetrotter og Jobetrotter kjøper tequila

Hovedscenen for nyttårskonserten

Vel til rette på Martinez ble vi utstyrt med velkomstchampagne og vin i mengder. Smårettene vi fikk til forrett var knallbra. Hovedretten ble først servert kl 00.25.

Så kom midnatt, og vi var i 2013. På slaget kl 24 startet det mest spektakulære fyrverkeriet vi noen gang hadde sett. Mens Jobetrotter og Ingunn hver sin gang kløna like mye med å sprette sjampanjeflaska, lyste himmelen opp. Sjampisen spratt til slutt og vi skålte mens den ene nyttårsraketten etter den andre smalt til værs. Vi sto målløse og fulgte med, mens vi forsøkte å forevige de beste øyeblikkene på kamera. 20 minutter varte herligheten, og det ble helt klart det store høydepunktet det var ment å skulle være.

Nyttårsraketter

Nyttårsraketter

Etter at middagen var fortært, og bejeningen for femte gang prøvde å fortelle oss at de stengte, vandret vi i tre-tida gjennom folkemengden og tilbake til hotellet. Da så Rio ut som en søppeldynge, men festen var fortsatt i full gang på stranda. Det var den også oppe på takterassen, der nordmenn og svensker i lystig lag plaska rundt i bassenget.

Dagen derpå ble brukt til rolige aktiviteter. Vi karret oss ned til strandpromenaden i 15-tida, men fant fort ut at det var alt for varmt å gå tur i 38 grader den dagen. Isteden dumpet vi ned på en restaurant for sen brunsj. Resten av dagen ble tilbrakt i og ved bassenget på takterassen. Dette var også dagen da vi dessverre tok farvel med Ingrid og Olivier på denne ferien. De hadde returbilletter til Norge 1. januar. Og dermed var vi fire igjen….

Series Navigation<< Da Grybetrotter møtte JesusDa Grybetrotter besteg Sukkertoppen >>
Exit mobile version