Lørdag 10. til mandag 12. oktober – del 2 i serien «Med Kielferga til Berlin»
– Jeg får litt ekle nazivibber av alle de store tyske flaggene som vaier rundt i demonstrasjonen her jeg, erklærte Grybetrotter. Dette mens vi så den ene digre bilen med tysk flagg hengende bakpå etter den andre entre Berlins hovedstad i det som var annonsert som en stor demonstrasjon lørdag ettermiddag. – Jeg føler nazisymbolet bare er byttet ut med det tyske flagget, fortsatte hun. Jobetrotter var ikke uenig.
Gigabiler inntar Tysklands hovedstad for demonstrasjon mot den tyske regjeringen 10. oktober 2026.
Demonstrasjonen var arrangert av organisasjonen Project1million, som selv kaller seg «partiuavhengige». Men med slagord som blant annet «Tyskland for tyskere» og «Vi er tyskere» klasket på store bannere sammen med enda større flagg, var det ikke mye som tydet på partiuavhengighet. Tilsynelatende var de også for fred, der noen veiva rundt med flagg med fredsduer på. Men helst fred på Russlands premisser da. I toget var det ikke mye støtte til Ukraina.
Demonstrasjon mot den tyske regjeringen i Berlins hovedgate lørdag 10. oktober. Grybetrotter reagerte på at det var flere med rullestol i toget. Solidariteten med minoriteter i samfunnet stopper i rullestolen i Tyskland, tenkte hun tørt.
Slagordene lyste mot oss i en stor demonstrasjon i Tysklands hovedstad lørdag ettermiddag. Ved nærmere undersøkelser leste vi at organsiasjonen er mot den tyske regjeringens politikk, både når det gjelder miljø, klima, innvandringspolitikk og fredspolitikk, altså diplomati.
Det var ikke hovedsakelig berlinere som deltok i demonstrasjonen. Ut fra det vi forsto var det mange som hadde reist inn fra delstaten Sachsen-Anhalt, midt i landet. Der AfD fikk størst oppslutning ved valget i september.
Se her, dette vil AfD forby, viste Jobetrotter, da vi kom over stolpersteiner til minne om ofre etter Holocaust i Berlin.
En ikke helt lystig start på blogginnlegget, men viktig å nevne i dagens politiske klima tenker vi. Heldigvis opplevde vi lystigere ting i Berlin også.
Hvordan oppleve Berlin på ett døgn
Lørdag 10. oktober 2026
Utsikt fra hotellrommet på Meininger hotell på morgenen lørdag 10. oktober
Vi hadde som nevnt i forrige blogginnlegg bare lørdagen til rådighet i Berlin. Som regel liker vi å ikke bare gå turistløypa, men siden vi ikke har opplevd Berlin sammen før (bare hver for oss) tok vi motsatt tilnærming nå.
Grybetrotter skulle gå til alle de kjente stedene, som lå i gangavstand fra hotellet vårt. På veien kom vi dermed innom:
- Europaplatz
-
- Stilig bygg på Europaplassen. Vi ble ikke helt kloke på om det var kongresshall eller shopping, og trasket uansett videre.
-
- Fra Europaplatz kunne vi se bort til Fjernsynstårnet
-
- Berlin er en fin by å bevege seg i med elektrisk rullestol, med vanlige fortau som stort sett er nedsenket der de skal, og minimalt med brostein. Her på Moltebrücke
- Republikkens plass
Bak Riksdagsbygningen, på «Platz der Republik» var det satt opp bilder til minne om folk som har mistet livet i opptøyer i Iran de siste årene.
- Riksdagsbygningen
Baksiden av Riksdagsbygningen. Den var åpen for omvisning, men det hadde ikke vi tid til. Vi gikk videre.
- Brandenburger Tor
Det var ikke bare «du og æ på Brandenburger Tor» i år, slik Grybetrotter egentlig hadde foretrukket. Det var også tydelig at det er svært lenge siden den optimistiske tiden da Berlinmuren falt. Sammen med oss strømmet det til med demonstranter fra Project1Million med flaggene, bilene og slagordene sine. De gjorde seg klar til demonstrasjon senere på dagen. Heldigvis var vi tidlig ute, og kom oss forbi før alt ble sperret.
Det var også lysfestival i Berlin i disse dagene, og på kvelden ble flere offentlige bygninger, deriblant Brandenburger Tor lyst opp i ulike fargeformasjoner. Her er vi på vei tilbake til hotellet senere på kvelden. Vi stoppet selvfølgelig opp, fordi vi elsker lysshow. Men vi sto ikke lenge, for vi elsker ikke store folkemengder, og det var det nok av her. Vi måtte faktisk gå en omvei i noen sidegater fordi det var umulig å komme gjennom på andre siden.
- Volkswagenmuseet – eller var det tidskapselen?
På vår vei gjennom nedover paradegaten «Unter den Linden» kom vi over dette gratismuseet, som fristet med innsyn i gamle tider, og begynte med folkevognbobla. Jobetrotter elsker bobler, og ble selvfølgelig fristet til å gå inn.
-
- Den gamle folkevognbobla fristet Jobetrotter inn i museet. Jobetrotters morfar hadde i sin tid en mørkerød boble, som Jobetrotters mor senere overtok.
-
- Museet viste seg å være et museum med ikoner fra ulike tiår. Her kunne vi blant annet høre populære låter fra 60-tallet, og hvordan det hørtes ut i bilene den gang.
-
- Den gamle folkevognbussen, her innredet som bobil, er ultrakul. Jobetrotter foreldre hadde faktisk en orange folkevognbuss, med en noe annen campinginnnredning.
-
- Katarina Witt var et stort kunstløpikon for Øst-Tyskland på 80-tallet. Noe tyskerne er tydelig stolte av, siden de har klæsja henne opp på en diger skjerm i museet.
-
- Gamle bensinpumper kontra dagens elbil-ladere
-
- ..Og jammen disket de ikke opp med et digert multimediarom, der vi kunne forestille oss «ønsker og drømmer for fremtiden». Eller noe i den duren. Akkurat det syntes vi var litt fjollete da.
- Unter den Linden
Grybetrotter og Permobilen stortrivdes i Berlins paradegate
- Humboldt-universitetet
Vi måtte stoppe opp litt i paradegata for å oppsøke informasjon på det store nettet om brødrene Humboldt, da vi gikk forbi Humboldt Universitet.
- Kunstmarked
I en sidegate fra «Unter den Linden» oppdaget vi et spennende kunstmarked, og tok selvfølgelig en avstikker dit. Uten å kjøpe noe dessverre.
- Lustgarten
- Baksiden av Berlinerdomen
- Fjernsynstårnet
Og så kom vi til det som for Grybetrotter egentlig skulle være dagens høydepunkt, fjernsynstårnet. Men noe høydepunkt ble det bokstavelig talt ikke. Vi hadde ikke spist frokost, og håpet på en brunsj i toppen av tårnet. Det Grybetrotter ikke husket fra tidligere turer til Berlin er at tårnet ikke er tilgjengelig for rullestoler (hun husket bare at hun ikke har vært oppi der før, uten å huske hvorfor). Vi ble i hvert fall overraskende avvist i billettkøen, med beskjed om at vi gjerne måtte kjøpe billett, men det var ikke mulig å komme opp i tårnet med rullestol. Dermed ble det dagen skuffelse, og vi måtte nøye oss med å ta bilde utenfor. Der sola heldigvis tittet fram, og det regnværet som var meldt hele dagen heldigvis ikke ble noe av.
- Matmarked på Alexanderplatz
Skuffelsen over å ikke komme opp i fjernsynstårnet varte heldigvis ikke lenge, for vips så var vi på livlige Alexanderplatz isteden.
Det var blitt langt på dag, og på tide å få seg litt mat. Det var også blitt sol på plassen rundt matmarkedet, og tok vi for oss både en, to og tre ganger. Ikke fordi vi var utsultet, verken Grybetrotter eller Jobetrotter er egentlig spesielt sultne av seg, vi bare spiser når vi får lyst, men mer fordi det var så masse spennende der.
- Currywurst
Da vi etter flere timer sa oss ferdig med Alexanderplatz, gikk vi hele to kvartaler eller noe før Grybetrotter ville stoppe opp igjen.
-
- Når vi er i Berlin må vi selvsagt ha Currywurst. På Curry64 var det lange køer. Det måtte jo bli bra.
-
- Og vi forsto hvorfor det var lange køer her. Til tross for at det var helt fullt rundt bordene, klarte Grybetrotter å knabbe til seg ett som ble ledig mens Jobetrotter sto i kø for pølser og lokal cola.
- Fortauskafe på «Unter den Linden» i oktober
Tilbake på Unter den Linden varmet sola, og ga inspirasjon til å fortære både en espresso og Prosecco på fortausrestauranten «Espresso Eleganza».
- Checkpoint Charlie
Vi måtte sjekke av på den mest kjente grensepasseringen gjennom Berlinmuren mellom Øst- og Vest-Berlin under den kalde krigen også….
- Det tyske spionmuseet
Dagens siste ordentlige post på programmet gjennomførte vi på det tyske spionmuseet.
På museet kunne vi lese utførlig og detaljert om historien til spionyrket, både de ekte og fiktive spionene. Så historisk var det at det strakk seg tilbake til middelalderen, og så detaljert var det at det gikk rett over Grybetrotters hode. Hun ble akutt trøtt, og ville egentlig bare gå og legge seg. Men Jobetrotter koste seg med rekvisitter som blant annet gift-spaserstokker, infrarød blitz, motoroljebokser med plass til mikrofilm, og selvsagt kodemaskinen enigma.
-
- Museet var også interaktivt, og du kunne leke deg med ulike spionaktiviteter. Grybetrotter våknet litt da vi kunne gå inn i dette forhørsrommet og leke med løgndektektor
-
- Men dessverre – heller ikke her var løgndetektoren tilpasset Grybetrotter, og vi fikk det ikke helt til. Så det ble en kort tur inn i avhørsrommet, og konklusjonen ble høyst uklar.
- Middag på vietnamesisk restaurant
Det var blitt mørkt og vi hadde vært ute i nesten 12 timer da vi utpå kvelden var klar for middag. I nærheten av hotellet googlet Grybetrotter seg frem til en vietnamesisk restaurant som hadde fått høyt score på google maps. Gentle restaurant skuffet heller ikke, med sin enkle innredning og gode mat.
Restauranten lå nydelig til langs elva
I anledning lysfestivalen hadde også kanalbåtene pyntet seg med fargerike lys på kvelden.
Tilbake til Oslo med Kielferga
Søndag 11. og mandag 12. oktober
Kl 7 søndag morgen sjekket vi ut av hotellet, og var klare for å sette nesa mot Oslo igjen, via Hamburg og Kiel. Denne morgenen var Grybetrotter mest spent på om reisen ville bli like kronglete som på fredag, og om vi i det hele tatt ville rekke båten fra Kiel med oppmøte senest kl 13.30.
Det var adskillig roligere å reise fra Berlin søndag morgen, og kl 7.45 gikk toget punktlig fra Berlin Hautbahnhof med oss ombord. Vi var blitt møtt av ny blid mann med uniform og Beret, som hjalp oss tidsnok ombord. Langdistansetoget som kom fra München var utrolig behagelig, med god plass til rullestol og bord ved siden av.
I Hamburg ble vi møtt av ny blid mann med beret på hodet, som geleidet over i neste tog. Og denne gangen rakk vi faktisk et tidligere tog enn det vi hadde billetter til. Her er vi på toget med utsikt til Hamburg.
Vi fikk akkurat så god tid vi ønsket, og kunne igjen innta favorittpuben vår «Blauer Engel» i Kiel for dagens Glühewein.
Vi rakk ferga med glans, og dagen etter ble vi møtt av et Oslo badet i sol.
I det hele en veldig vellykket tur, på tross av litt knoting på fredagen. Konklusjonen vår er at det går fint an å ta toget med elektrisk rullestol i Tyskland. Dog med en del planlegging, og det kan være en fordel å ha god tid. Men alle vi møtte på var uhyre serviceinnstilte, og så lenge vi hadde kjøpt billetter på forhånd og meldt om elektrisk rullestol med mål og vekt og det hele, sto de på pinne ved det minste rusk i maskineriet. Så vi er ikke avskrekket fra flere togferier i Tyskland.
NB! Dette innlegget er skrevet helt uten bruk av KI.