Oppskrift på Jobetrotters italienske 50-årsfeiring

Dette er innlegg 4 av totalt 4 i føljetongen Europaturne 2022

Creazzo utenfor Vicenza, Italia 19.-22. august 2022 og 15.-22. juli 2024 –

og litt Tyskland og Østerrike 13.-15 og 22.-24. juli

19. juli 2024 fylte Jobetrotter 50 år. Selv har han null lyst til å markere bursdager eller høytidsdager på noen måte, men så har han også en kone som er desto mer opptatt av det. Særlig når det er jubileum. 

I anledning 40-årsdagen sin for ti år siden ble Jobertrotter «kidnappet» til en tur til Island. På årets jubileum var han selv informert om planleggingen. Jobetrotter fikk nemlig valget mellom en stor fest i Norge, eller en mindre markering på utenlandsferie. Han valgte det siste. For når to hobbyer kan kombineres, det vil si reising og feiring, var det et opplagt valg å invitere en variert gruppe av familie og familievenner til feiring i Nord-Italia  denne sommeren. 

Her er en slags oppskrift på hvordan det hele ble gjennomført. Resultatet kan selvfølgelig ikke bli helt identisk igjen selv om oppskriften kopieres, og oppskriften må derfor leses med en klype salt…. 

Jubilanten Jobetrotter var her klar for å feires fredag 19. juli 2024

Ingredienser

  1. Ett golfhotell i Nord-Italia med god standard, rimelige priser og restaurant.
  2. 1 stk jubilant som fylte 50 år 19. juli 2024
  3. 18 familie- og utvidet familiemedlemmer  og familievenner i alderen 8 til 76 år
  4. 1 bil
  5. 1 Kielferge
  6. Ett Tyskland og noe Østerrike å kjøre gjennom
  7. 32-36 grader og strålende vær i en uke
  8. Ett stort bassengområde med tilhørende behagelige solstoler i skyggen
  9. Italienske restauranter i gangavstand fra hotellet
  10. Jubileumsmiddag ved bassengkanten

Valgfritt, for ekstra krydder: 

* Ta turen innom proseccosmaking på Dovitia winery i Creazzo

Slik gjør du:

Punkt 1 og 2: Bestill hotell, festmåltid og ferie for jubilanten ett år i forveien.  

Hotellet slik det så ut 19. august 2022. Det så fortsatt sånn ut i juli 2024.

Feiringen valgte vi å holde på Golf Hotel Vicenza. For å finne årsaken til det valget, må vi tilbake til Europaturneen vår for to år siden.

Creazzo utenfor Vicenza, 19-22. august 2022

18. august 2022 reiste vi fra Split i Kroatia, og skulle oppover mot Sveits. På veien skulle vi bare finne et billig hotell for å overnatte, og så kjøre raskt videre dagen etter.

Golf hotel Vicenza var det billigste vi fant den gangen, med sine 750 kroner pr. dobbeltrom pr. natt. Forventningene våre var deretter, altså lave. Så feil kan man ta. Hotellet viste seg å være en fantastisk rullestolvennlig oase , med ramper og tilgjengelige innganger over alt. Du kan lese en nærmere og mer moderert forklaring om handicaptilgjengeligheten i *-avsnittene nederst i innlegget.

På hotellet hadde vi tilgang til en kjempekoselig hage, med himmelske solstoler med tak over, digert basseng og flere nydelige restauranter og iskafeer i gåavstand rundt hotellet. Så bra syntes vi det var at vi ikke reiste videre som planlagt neste dag…

– Her burde vi jo ha en familiesamling en gang, erklærte Grybetrotter. – Ja, istemte Jobetrotter. Og slik ble det til at vi slo til på første mulighet, som altså var Jobetrotters 50-årsfeiring.

19. juli 2024: Jobetrotter fikk bursdagskrone på hodet på alle bilder som ble lagt ut av han på snapchat denne dagen.

  • Med vårt gode inntrykk av hotellet friskt i minnet tok det bare Grybetrotter ett år før hun sommeren 2023 var i gang med å maile dem for å spørre om muligheter for festmiddag og ulike typer rom sommeren 2024.

Hotellet var veldig behjelpelige, og selv om prisene dessverre var doblet fra 750 kroner til 1500 kroner pr. natt pr. dobbeltrom på to år, er det likevel fortsatt et relativt rimelig hotell, sammenliknet med andre hotell med tilsvarende standard i Europa.

Punkt 3: Send ut invitasjoner til utvalgte familie og familievenner ett år i forveien

  • Med totalt 18 personer i alle aldre mellom 8 og 76 år,  var antallet deltakere perfekt nok til å få til en stor, og akkurat passe personlig feiring.

19. juli 2024: Noen av gjestene i finstasen og med velkomstdrink foran bassenget før jubileumsmiddagen. Med jubilanten selv, godt avkledd og klar for fest i 35 grader.

Punkt 4, 5 og 6: La Kielferga ta deg og bilen din halvveis ned til Vicenza, så ordner tyske og østerrikske motorveier resten av ferden

Grybetrotter og Thrommistrotter, som vi sist gang reiste med til Istanbul i 2019, ville kjøre til Vicenza. Dermed tok vi naturlig nok også Kielferga ned sammen lørdag 13. juli.

Creazzo er en liten landsby som ligger utenfor den litt større byen Vicenza. Som igjen ligger cirka 50 minutters kjøretur vest for Venezia og 2 timer øst for Milano. Mellom Milano og Vicenza, ligger Verona. Alle disse byene var det mulig å fly direkte til fra Oslo i sommer, og alle stedene ble brukt av de av gjestene våre som fløy. De kom seg på ulike måter til hotellet. Noen leide bil, mens andre tok seg frem i heten med både buss, tog og drosje.

Kielferga i nærheten av Hurum lørdag 13. juli 2024

Et annet alternativ er å kjøre. Fra Kiel til Creazzo er det i følge google maps 13 timers kjøretur. Legger du til to timer i kø (noe du må), så blir total reisetid 15 timer.  Grybetrotter ville ha med seg Permobilen, og da var kjøredistansen helt innafor. Familievennene våre Thrommistrotterne ønsket også å kjøre, og vår ferie begynte dermed på Kielferga lørdag 13. august.

Etter hvert trakk vi inn i både baren og Kielfergas restaurant for en tre-retters middag.

Jobetrotter og Grybetrotter hadde en overnatting på vei til Italia og to på vei tilbake til Kielferga.

Overnatting i Memmingen 14. til 15. juli:

Etter cirka 8 og en halv timers kjøring, litt over halvveis mellom Kiel og Creazzo, hadde Grybetrotter booket Drexel’s Parkhotel for overnatting. Bare ved å se på kartet og føle på sånn cirka hvor vi var i verden. Det var ikke feil. Memmingen var en veldig trivelig og historisk by i den sørlige delen av Tyskland. Her fikk vi noen timer på kvelden til å se oss rundt.

Vi så mye spektakulær natur på bilturen vår ned til Italia – her fra alpene i Østerrike 15. juli 2024. Men vi stoppet ikke. Denne gangen hadde vi et klart mål og ikke all verdens tid, så dessverre har vi bare notert oss at det er fint, og vurderer en ny egen tur dit om noen år.

Overnatting i Bayreuth 22.-23. juli

På vei fra Italia og tilbake til Kiel, slumpet vi innom byen Bayreuth, som altså ikke må forveksles med Beirut. Bayreuth ligger nord for Nürnberg, og er mest kjent for at Richard Wagner bodde der fra 1872 til 1883. Her booket vi oss også inn på et koselig hotell, og tilbrakte en helaften i byen.

 

 

 Overnatting i Kiel fra 23.-24. juli:

Natta før vi skulle ta Kielferga hjem, syntes vi det var tryggest å bare overnatte i nærheten av båten. Bare sånn for å være sikker på å rekke den liksom. Noe vi gjorde på hotellet med det enkle navnet Premiere Classe hotel am Kieler Schloss Kiel.

Punkt 7 og 8: 32-36 grader det meste av døgnet, bassengliv og solstoler i skyggen

Vi husket Vicenza som varmt da vi var der i 2022. I midten av august 2022 lå gradestokken på midten av 20-tallet hele dagen. I juli 2024 var det enda varmere, selv om vi med god margin slapp unna den verste hetebølgen. Med tropehete på mellom 32 og 36 grader, kunne ikke Grybetrotter vært mer fornøyd. Dette passet dessuten ekstra godt etter som vi kom rett fra en uke med kaldt regnvær på Norsjø. 

Det ble mange rolige både morgener og dager i skyggen på solsenga på Golf Hotel Vicenza denne uka. Verken Grybetrotter eller Jobetrotter hadde noe behov for å bevege seg noen andre steder enn fra solsenga og ut i bassenget.

 

Gjestene våre visste hvor de kunne finne oss hvis de ville være sosiale, og vi lagde oss etter hvert et lite «tempel» i skyggen. Der kunne folk komme å prate med oss hvis de ønsket det, innimellom sine egne aktiviteter. En god ordning syns vi. Her har Stophertrotter og Maikentrotter tatt seg en liten hvil i skyggen torsdag 18. juli. – Her var det jammen god stemning og mye å drikke på, gliste bartenderen mens han serverte oss drink etter drink denne ettermiddagen.

– Synes dere ikke det er varmt å jobbe i de klærne nå om dagen? Jobetrotter spurte en av kelnerne som var godt påkledd i langermet skjorte og langbukser. Jobetrotter selv svettet i vei der han sto i badebuksa si.

– Neida, egentlig ikke, svarte kelneren blidt.

– Vi har bare hatt regn og kaldt frem til nå, så det er godt at det kommer noen uker med varme. Grybetrotter kunne fortsatt ikke vært mer fornøyd i det hun konstaterte at «varmen kom rett før oss ja».

Punkt 9: Restaurantene i nærområdet

Jobetrotter og Grybetrotter koser seg med familiemiddag for 12 personer på Pizzeria da Mario tirsdag 16. juli 2024. Som den italienske familierestauranten de var, fant de bord til oss på strak arm selv om vi ikke hadde forhåndsbestilt.

– Vi går fra resepsjonen kl 19.30. De som vil være med ut å spise kan møte opp der da.

Denne meldingen sendte Grybetrotter i vår felles messengergruppe i seks av de syv kveldene vi var i Italia. Gjestene våre kom og gikk til ulike tider, det vil si noen var med oss hele uka, mens andre kom litt inn i ferien og reiste et par dager før oss. Med unntak av 19. og 20. juli var vi alltid litt varierende antall som oppholdt oss sammen på hotellet. Det var likevel hyggelig å gå ut å spise sammen med de som var der de dagene vi ikke hadde noe planlagt felles opplegg også, og det manglet heldigvis ikke på gode spisesteder i gåavstand i nærheten.

Trattoria Tre Scalini

Trattoria Tre Scalini med sin koselige bakhage og spesialiserte pasta- og pizzaretter er en famliedrevet restaurant. Det var favorittrestauranten vår i 2022. Vi besøkte restauranten igjen to ganger i 2024 også, men dessverre har vi ikke noen bra bilder av det. Derfor disse fra 21. august 2022.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Pizzarestauranten La Cascina

– Altså, istedenfor at norske medier skriver opp og ned om at det er så mye billigere å feriere i Norge enn i utlandet nå, så burde de heller skrive hvor billig det er å feriere på landsbygda i Italia, gliste Steinartrotter på pizzarestauranten La Cascina torsdag 18. juli.

Sånn så pizzarestauranten La Cascina ut i mørket utenfra. Bildet er fra da vi var der på europaturneen vår fra 20. august 2022.

For det er ikke bare hotellene på landsbygda som er billigere enn andre steder i utlandet nå. Prisnivået på de fantastiske pizza- og pastarettene og ikke minst den italienske gelatoen var også på et mye lavere nivå enn i resten av Europa. Og La Cascina var en av restaurantene flere av oss spiste middag på flere ganger i løpet av uka.

Torsdag 18. juli 2024: Flere medlemmer i den utvidede familien var samlet til middag på La Cascina Pizzeria dagen før den store Jobetrotter-dagen.

Pizza Cavallina med hestekjøtt i tynne strimler var blant de utallige smakfulle pizzaene du kunne kjøpe billig på La Cascina. De fleste pizzaene kostet rundt 7,99 euro. Hestepizzaen var blant de «dyrere» med sine 9 euro. Pizzaene var digre, og kunne fint vært delt av to-tre personer. Med billige priser delte ingen. Og alle var stappmette det meste av uka.

Etter middag ble desserten ofte inntatt på en italiensk gelateria. Her spiser noen av oss vanvittig god italiensk gelato sammen 18. juli 2024.

Punkt 10: Jubileumsmiddag ved bassengkanten fredag 19. juli 2024

Bordet klargjøres for festmiddag for 18 personer. Servicen til hotellet denne dagen var upåklagelig. De ordnet med alt, både meny og bordkort til bordplasseringen.

 

  • Kl 18: «Den offisielle feiringen» starter, med fri flyt av prosecco til de over 18 og brus til de under 18. Sammen med drikkene kom det selvfølgelig litt italiensk snacks.
  • Proseccoen sto klar til servering, og i motsetning til i Norge er det ikke alkohol som koster penger i Italia. Så her var de ikke gjerrige på serveringen av verken velkomstdrink, brus eller vin underveis i middagen. Derimot måtte man betale ekstra hvis man ville ha øl da. Det var ikke inkludert i festpakka.

  • Gjestene ble deretter delt inn i grupper og servert quizen «50 spørsmål om 50-åringen – og omgivelsene hans». Etter som de fleste likte seg best inni aircondition mens de quizza, ble kelnerne gående forfjamset rundt og lure på hvor folk ble av og hvorfor ingen tok mer av proseccoen. Det hele løste seg ved at Jobetrotter spratt frem og tilbake og hentet mer til folk etter hvert som glassene ble tomme.
  • En av gruppene jobber iherdig med quizzen – og arbeidet lønte seg. Dette var nemlig vinnerne av Jobetrotter-quizzen.

  • Til middag var det tre retter, med følgende meny (se bildet under):

All maten var god, men ekstra god var desserten. Millifoglie kake med bær, som smakte helt himmelsk. Etter litt googling på forhånd forsto vi at Millifoglie-kake er en slags napoelonskake, men denne var enda bedre. Og vi valgte den fordi vi ikke egentlig ante hva det var. Selvfølgelig med teksten «gratulerer med dagen» på italiensk.

  • Når det er 35 grader ute kan det bli varmt selv i skyggen. Jobetrotter forlangte derfor et bad mellom forretten og hovedretten, og han fikk kravet oppfylt.

Jobetrotter vaker fornøyd i vannkanten mellom forresten og hovedretten på bursdagen sin.

  • Deretter var det bare å spise og drikke til mørket falt på og restauranten stengte. Det ble rett og slett en trivelig kveld, med god mat og fantastisk service fra kelnerne i restauranten. Først da ukas eneste regndråper begynte å dryppe kl 00.05, etterfulgt av dunder og brak fra tilhørende tordenvær, skjønte vi at feiringen var over for denne kvelden.

Vi hadde for øvrig flere hyggelige kvelder ved hotellets bassengbar. Her er Jobetrotters fetterbror Einartrotter og Grybetrotter rundt midnatt 20. juli.

Ekstra krydder hvis du ønsker mer: Vinsmaking på Dovitia Winery

Etter som alle skulle være samlet også lørdag 20. juli, tenkte Grybetrotter at det kunne være hyggelig med en felles aktivitet.

Vi var midt i Prosecco-land, og da var det jo naturlig med Prosecco-smaking.

Fem minutters biltur og 30 minutters gåtur unna hotellet vårt ligger Dovita Winery. Den syntes Grybetrotter så spennende ut, og etter å først ha maila med eierne og så fått kontakt med dem på WhatsApp (yes, vi har Whatsapp, for det er det de bruker i utlandet), fikk vi avtalt proseccosmaking lørdag 20. juli kl 10.30. Som var noe tidlig på en lørdag, men dessverre det eneste tilgjengelige tidspunktet de hadde til rådighet.

– Jobetrotter, det er ikke lov å leke med den der, formante Maikentrotter da Jobetrotter selvfølgelig ikke kunne motstå fristelsen til å gjøre nettopp det. Dovita Winery hadde nemlig egne «vintanker» hvor folk kom inn og fylte på digre kanner med vin.

– Vi kommer til å gå bort fra hotellet, erklærte Grybetrotter freidig til de andre i reisefølget da hun booka vinsmakingen på vei nedover de tyske motorveiene. Det var før vi hadde kommet frem til Italia og kjente på den virkelige temperaturen.

Så ingen av oss 13 som ble med på vinsmakingen gikk fra hotellet. Vi ble hentet i flere biler og i flere omganger av den superhyggelige eieren Daniel og kollegaene hans. For transporten frem og tilbake kostet det oss i underkant av 4 euro pr. person.

Lokalene der vinsmakingen foregikk var for øvrig helt tilgjengelig for rullestoler. Det var dessverre ikke de små italienske bilene vi ble hentet med, men det var vi forberedt på, så Grybetrotter satte seg over i den lille manuelle rullestolen sin for akkurat den seansen. Den får plass i de fleste biler.

For 25 euro pr. pers fikk vi oppleve følgende:

  • Eksklusiv vinsmaking i eget rom. Det vil si, det var ikke bare smaking men påfyll av så mange glass vi bare orket fra fem ulike vintyper, hvor av tre typer prosecco, en hvitvin og en rødvin. Dessverre for Grybetrotter orket hun ikke så mye vin akkurat denne morgenen etter gårsdagens store middagsfeiring.
  • Små italienske snacksretter ved siden av.
  • Vi fikk grundige foredrag om historien til hver av vinene, hvordan de blir fremstilt og hvilken klassifisering proseccoen hadde ut fra italiensk standard.
  • De hadde også alkoholfritt alternativ til ungdommene under 18 år.

Katitrotter fikk tatt bilde av alle (andre enn seg selv) i rommet der vinsmakingen foregikk. Til høyre i bildet forteller eier Danielvert  entusiastisk om de ulike vinene, mens han ivrig skjenker i glassene våre. Vi brukte samme glass på flere av vinene og her var metoden å skylle glassene med vin. Noe som nesten ga deler av reisefølget slag. Vi er da nordmenn, og ikke vant til at man kaster bort dyrebare vindråper på å skylle glassene.  

Thrommistrotter og Danieleier i ivrig samtale – antakeligvis om Prosecco og vin.

Danielvert gjorde lurt i å ta seg god tid og skjenke på, for happy som vi var kjøpte vi rikelig av den ene proseccoen og rødvinen etterpå. Vi som hadde bil hadde plass, og fortollet alle varene både for oss selv og andre før vi kom tilbake til Norge. Dette var vin som ikke selges i Norge, og som rett og slett var så billig at selv med tollavgift kostet en flaske rundt 120 kroner.

Og ved disse enkle grep kunne vi konstatere at oppskriften funket som et skudd, og selv jubilanten var meget fornøyd med 50-årsfeiringen sin.

*Fotnote 1 til handicaptigjengelighet på hotellet: Hotellet var godt tilgjengelig for rullestolbrukere, med bra størrelse på handicapbadene og enkel betjening av dusjen. Riktignok var handicaprommene en størrelse for små, slik at Grybetrotter måtte rygge inn med Permobilen sin. Det var plent umulig å snu inne på rommet (men man kunne evt. rygge inn på badet og snu). Dersom man kan bruke vanlig bad, men ønsker større rom, var familierommene og juniorsuitene behagelige store. 

** Fotnote 2 til handicaptilgjengelighet: For å komme trinnfritt inn i bassengoasen, må du gå bakveien forbi søplekassene. Det gikk helt fint, og var alltid åpent, men det er nok ikke alle som er like happy med å se søpla hver gang de skal til bassenget.

Vi håper på enda flere turer til Golf Hotel Vicenza. Og lurer på om vi da faktisk får reist inn og sett på byen Vicenza, som vi fikk rapporter om var veldig fin. Vi ar nemlig bare ligget med nesa i været ved det behagelige bassengområdet når vi har vært der….PS! Denne artikkelen er IKKE sponsa av GHV – selv om den burde vært det, hehe.

Andre etappe: Fine, varme og kontrastfulle Nürnberg

Dette er innlegg 2 av totalt 4 i føljetongen Europaturne 2022

Grybetrotter og Jobetrotters Europaturne 2022

Nürnberg, Tyskland, 7.-9. august 2022

– Grybetrotter, jeg er så glad for at du er deg og jeg er meg jeg. Det vil si at du planlegger og bestiller feriene, og jeg trenger ikke å vite om alle planene. Hehehe. Ordene kom lattermildt fra en fornøyd Jobetrotter da vi hadde plassert oss på kveldens andre pub, som vist på bildene over. Vi var nærmere bestemt midt i gamlebyen St. Sebald i den tyske byen Nürnberg, etter å ha kjørt i 8 timer fra Kiel søndag 7. august.

Det meste av kjøringa mellom KIel og Nürnberg tok Grybetrotter seg av søndag 7. august, før vi byttet sjåfør på rasteplassen.

I og med at det fortsatt var ferietid i Europa, hadde Grybetrotter nemlig planlagt og bestilt hoteller for to av de første tre ukene av turneen vår. Jobetrotter er selvfølgelig involvert i og har godkjent planene, til tross for at han ga et annet inntrykk med kommentaren sin. Han har bare ikke alt i hodet sånn som kona si.

Andre stopp etter Kielferga, var altså Nürnberg, en by vi visste veldig lite om, og som vi kun forbant med Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. Hadde byen mer å by på tro?

Det fine med å være på ferie i byer er å kunne plassere oss midt i smørøyet. Usentralt bor jeg hjemme, syns Grybetrotter. Når vi er på ferie er det derfor svært viktig å bo så sentralt som mulig, og hun saumfarer alltid google maps for å se hvor hotellet ligger i forhold til restauranter og barer. I Nürnberg bodde vi på Novotel, kun et steinkast fra gamlebyen. Med meget behagelig gåavstand til det meste denne gangen også.

 Grybetrotters tre høydepunkter fra Nürnberg, i mer kronologisk enn prioritert rekkefølge egentlig:

  1. Fra restaurant til pubrunder i gamlebyene St. Lorenz og St. Sebald

Med sine i overkant av 500 000 innbyggere, er det naturlig å anse Nürnberg som litt mindre enn Oslo. Likevel har den to gamlebyer. Riktignok går de to gamlebyene rett over i hverandre, men likevel. På google maps står de oppført som to gamlebyer. Den som var nærmest hotellet vårt var St. Lorenz.

Etter å ha sjekket inn på Novotel på søndag kveld, strenet vi rett avgårde til den første av Nürnbergs to gamlebyer – nemlig St. Lorenz, for å få oss litt middag.

Vi lette etter ekte tyske pølser og sauerkraut, men endte opp på den asiatiske restauranten Kokono. Tyskerne er som nordmenn som helst vil ha burger og pizza og dermed serverer mest av det. Men det ville ikke Grybetrotter ha. Derfor ble det asiatisk isteden, og vi delte denne ananas-biff-gryta som var mye bedre enn både burger og pølser.

En meget fornøyd Grybetrotter har fått seg en drink på Kokono restaurant etter dagens lange kjøreetappe.

Det ble en liten pub-til-pub-runde på ettermiddagen i Gamlebyen St. Sebald dagen etter også, etter at vi hadde gjennomgått det vi følte vi måtte se av turistattraksjoner. Her lå pubene og restaurantene tett i tett, og det kunne ikke vært finere vær å ha ferie i akkurat da.

2. Dokumentasjonssenteret for nazistenes massemøter før og under andre verdenskrig

Et must for oss når vi nå hadde kjørt oss ned til Nürnberg var å besøke museet i byen som omhandlet Nürnbergprosessene, altså rettssaken mot ledende nazister etter andre verdenskrig. Trodde vi. Men det fantes ikke. Isteden har byen et dokumentasjonssenter med oversikt over de historiske eiendommene der nazistpartiet hadde sine store massemøter og samlinger på 30-tallet og frem til 1945.

Det tok 30 minutter å gå fra hotellet vårt til Dokumentasjonssenteret, noe som var en helt overkommelig avstand for oss begge. Vi begynte derfor mandag 8. august med dette. På veien stoppet vi på en fortauskafe og spiste litt frokost

Nürnbergprosessen, som vi altså trodde hadde mer oppmerksomhet i Nürnberg, ble bare så vidt nevnt på dokumentasjonssenteret. Her var fokuset på de ulike stedene nazistene hadde holdt sine massemøter, hvorfor Nürnberg ble valgt som en slags hovedstad for nazistene, og vi kunne beskue Hitlers talestol.

Selve dokumentasjonssenteret, altså museet der historien om hvorfor Nürnberg ble den store nazistbyen, imponerte oss ikke i særlig grad, og ga oss ikke så mye mer kunnskap enn det vi kunne lese oss til på nettet. Samtidig var det stilfullt og diskret, noe som nok er nødvendig for å kunne vise byens mørke historie uten at det blir et tilbedelsessted for nynazister og andre sympatisører.

Det som gjorde inntrykk var å se kongresshallen der nazistpartiene holdt møter, og talerstolen til Hitler der han talte til de store folkemassene.

Vi gikk forbi plassen Zeppelinfeld, der Hitler holdt sine mange taler til massene på 30-tallet. Dette som vi kun har sett på TV tidligere, og som vi flaut nok har trodd foregikk i Berlin. Zeppelinfeld var naturlig nok ikke særlig vedlikeholdt, og bar preg av forfall.

Det som for oss ble klarere var sammenhengen mellom nazistenes massemøter og hovedkontor og hvorfor Nürnbergrettssakene ble holdt i akkurat Nürnberg. Det var selvfølgelig naturlig at de nazistiske krigsforbryterne fikk straffen sin der de hadde hatt hovedsete.

Den trivelige parken vi gikk gjennom før vi kom til selve dokumentasjonssenteret var også en del av museet, og her var det satt opp mange informasjonsplaketter. Som blant annet her, om Zeppelinfelds historie.

Nok en kontrast: Rundt kongresshallen lå verdens koseligste park, nå åsted for vannaktiviteter, turgåere og et par restauranter. For øvrig med turveier som også funker godt for elektriske rullestoler.

3. Kaiserburg Nürnberg

Etter besøket på Dokmentasjonssenteret, var neste post på programmet å avlegge den historiske Kaiserborgen et besøk. Hvor tilgjengelig den var for rullestoler hadde vi ingen anelse om, men vi gikk den timen google maps sa at det var å gå fra dokumentasjonssenteret og til øverste del av gamlebyen St. Sebald der borgen var plassert. Årsaken til at vi velger å gå fremfor å ta kollektiv i byer, er for å få sett så mye som mulig av byen.

Det var mange fine steder å besue også på vei til borgen. Her nærmer vi oss St. Sebald gamleby.

På veien gikk vi også over den nydelige museumsbrygga.

Til slutt kom vi opp øverst bak borgen, i håp om å finne en rullestolvennlig vei rundt. Det fant vi ikke.

Vi gikk derfor etter hvert på den vanlige hovedveien som førte opp til hovedinngangen til borgen. Her var det mulig å komme inn gitt. Skjønt, først måtte Grybetrotter humpe over det som føltes ut som millioner av brostein av verste sort.

Men inn i borgen kom vi, og her var humpefaktoren adskillig mindre. Her var det faktisk anlagt mindre humpete brostein ved siden av ristebrosteinen, så det var mulig å overvære eiendommen, den praktfulle utsikten og de fine parkene som var anlagt der uten å riste seg i hjel.

Til slutt kom vi ut på andre siden, der også nedstigningen til gamlebyen var dekorert med ristebrostein. Det ble dermed nok en i overkant humpete tur nedover til gamlebyen igjen, men desto mer fortjent med pub-til-pub-runden som nevnt over resten av ettermiddagen. Og for å ha sagt det – humpingen var verdt det, når vi fikk den fine turen rundt i borggården.

For de som lurer: Resten av gamlebyen var ikke i nærheten av samme humpefaktor som opp og ned til borgen. I hele Nürnberg gikk det finfint å kjøre med permobil (elektrisk rullestol).

Grybetrotter likte spesielt i Nürnberg: 

  • De gjenbrukbare sugerørene hun fikk servert i sine fargerike drinker, som til forskjell fra sugerørene som nå er poppis på grunn av miljøhensyn, ikke smaker papir og ikke smuldrer opp før du er ferdig med drinken.

Grybetrotter likte ikke:

  • All vepsen som kom surrende i det vi bestilte drikke. Særlig plagsomt ble det på denne ellers superkoselige oasen i sentrum. Antakeligvis fordi hele bakhagen var dekket med høy, grønn hekk. Så ille var det faktisk at kelneren ga oss drikkebrikker som vanligvis skal beskytte bordene til å legge oppå glassene isteden, så vepsene ikke skulle lukte godsakene. Og det hjalp.

Jobetrotter likte spesielt: 

At tier-appen til de elektriske sparkesyklene han har lastet ned i Oslo, også fungerer i Tyskland. Dermed ble det en liten strekning sparkesykling også.

Sett og stusset over i Nürnberg:

  • Fortsatt demonstrasjoner mot covid-tiltak

    På søndag ettermiddag ble deler av veien i gamlebyen plutselig sperret, politibiler kom med blinkende lys, og vips åpenbarte det seg et vaskeekte protesttog mot covid-restriksjoner. Noe vi ikke egentlig har sett så mye av i virkeligheten i Oslo. Er ikke dette veldig last year, nå som alle tiltak egentlig er fjernet, undret Grybetrotter. Vi skjønte at det mente nok politiet også, der de humret og lo mens demonstrantene demonstrerte mot de forferdelige inngripnene det er å beskytte risikogrupper mot det som tidligere kunne være en potensielt farlig sykdom. I og med at konspirasjonsteoretikerne er i mindretall i Norge, og det nok er flere av dem i Tyskland, var dette for oss et litt eksotisk og kulturelt innslag. Demonstrasjonen foregiikk i rolige former og var kjapt overstått.

To netter og en hel dag i Nürnberg gikk fort, men ble utnyttet til det fulle. Og akkurat det er en oppskrift vi har funnet ut av for lenge siden. Vi må ha minst to netter overnatting når vi er på kjøretur. Grybetrotter og Jobetrotter foretrekker faktisk heller lengre kjøreetapper og flere netter i ro fremfor å kjøre hele tiden.

Tirsdag 9. august var vi klare for motorveien igjen. Neste mål var Ljubljana, en by vi visste ingenting om. Men som snart skulle bli en av våre favorittbyer.

9. august: Vi brunsjer med ekte wienerschnitzel på veikro til nydelig tysk landskap på vei tli Ljubljana.

 

Grybetrotter og Jobetrotter reiser igjen – Europaturneen 2022

Dette er innlegg 1 av totalt 4 i føljetongen Europaturne 2022

Første etappe: Kielferga

Lørdag 6. august 2022

Sånn, nå begynner ferien, erklærte Jobetrotter mens han åpnet den lille prosecco-flaska vi hadde kjøpt på deling mens båten tutet seg ut fra kai. 

Og feriefølelsen ble ønsket veldig velkommen. Vi satt lenge på dekk mens vi nøt utsikten og utseilingen fra Oslo.

Her passerte vi Oscarsborg:

Foran oss lå tre uker med Europaeventyr, et eventyr som også er det første store etter pandemien. Vi tilbrakte riktignok tre uker på Mallorca i fjor høst, men da var ferien sterkt preget av koronatiltak og stengte severdigheter. Selv om vi koste oss som best vi kunne da også, er det ikke helt det samme som når alt er åpent. I tillegg har vi jo selv hatt covid på forsommeren, og overlevde med glans, til og med uten Sjaman Dureks magiske svindelmedaljong.

For å komme kjappest mulig nedover i Europa begynte vi med transportetappen Kielferga.

Grybetrotter var stofornøyd med at hun hadde fått lirket bilen inn på trange Kielferga. Når man opplyser at man har rullestolbil får man heldigvis komme først ombord på båten, slik at det ikke blir så uutholdelig å kjøre gjennom de trange passasjene der. Vi ble vinket inn på en finfin rullestolplass, med god klaring for å få ut Permobilen (den elektriske rullestolen) i bakdøra. Dette er for øvrig også vår siste reise med nåværende bil, og en medvirkende årsak til at vi reiser på bilferie og ikke flyferie denne gangen. I Oslo venter en splitter ny Mercedes Vito som for tiden er under ombygging.

Det beste med å reise med Kielferga er at vi har reist med den før. Noe som betyr at vi egentlig ikke behøvde å føle at vi måtte oppleve så mye. Med unntak av en forhåndsbestilt tre-retters middag i Oceanic restaurant og en tur i tax-freen, tilbrakte vi mesteparten av tiden på den godt tilrettelagte handicaplugaren vår, der vi leste, drakk av tax-free-varene og ladet opp til neste dag.

De tre rettene vi spiste på restaurant Oceanic a la carte, fikk noe blandet mottakelse av oss:

Handicaplugarene på Kielferga er godt tilrettelagt for funksjonshemmede

Grybetrotter og Jobetrotter brukte det meste av turen inne på lugaren der vi leste og konsumerte noen av tax-free-varene våre. Og ikke minst foretok litt people-watching fra lugarvinduet vårt, som det heter på godt norsk. 

Det vi ikke brukte mye tid på var dette casinoet her. Vi gikk vår vanlige runde, og brukte våre vanlig 0 kroner på å spille som de veldig lite spilleinteresserte vi er.

Vi rakk til og med en kjapp frokost på båten i det vi la til kai i Kiel.

Søndag 7. august ventet nemlig en åtte-timers lang etappe på den tyske Autobahnen….