Site icon Grybetrotter på tur

En oktoberhelg i Warszawa

Warszawa, Polen, 20-22. oktober 2017

– ÅÅÅÅ, så HEEEEEELDIIIIIIIIIIIG du er, som blir båret ut av en SÅ kjekk og sterk mann, skrek flyvertinnen etter Grybetrotter og Jobetrotter på vei ut av Norwegian-flyet i Warszawa. For sikkerhets skyld hadde hun tatt på seg sin mest usmakelige barnestemme. Da ingen av oss svarte, skrudde hun like gjerne opp stemmevolumet noen hakk før hun gjentok det hele, bare for å demonstrerte sin totale mangel på sosial intelligens.

– Altså, seriøst, opplever du dette ofte, spurte en lettere sjokkskadd Christrotter, etter å ha vært vitne til den absurde seansen. Christrotter er Steinartrotters nye samboer, og dette var Grybetrotter og Jobetrotters første utenlandstur sammen med samboerparet.     

Steinartrotter har fått seg samboer, og sammen med Grybetrotter og Jobetrotter tok de turen til Warszawa en høsthelg i oktober. Her på Buddha Bar fredag 20. oktober.

Til tross for en start med litt uggen bismak ved landing i Warszawa, fikk vi godt utbytte av helga. Slik utnyttet vi 40 timer i Polens hovedstad:

Fredagskveld på Fat Buddha: 

Fat Buddha Bar lå i Warszawas utelivsgate, bare et steinkast fra hotellet vårt. Baren hadde akkurat så kule led-lys som Grybetrotter liker.

Etter å ha tatt drosje inn til byen og sjekket inn på hotellet vårt Sofitel Warsaw Victoria, var klokka blitt over 22 på kvelden. Akkurat tidsnok til å gå ut på byen. Hotellet var sentralt plassert i Warszawa, og det var ikke langt å gå til utelivsgata som resepsjonisten pekte ut for oss.

I nattklubbgata var allerede fortauene fylt opp med køer av folk som ville inn på utestedene, så vi måtte manøvrere oss rundt dem midt i gata. Vi ville inn på et sted som også serverte mat. Og til alt hell gjorde de det i led-lyshimmelen til Grybetrotter.

Grybetrotter og Jobetrotter var fornøyd med å få servert både champagnen «Den gule enke«, drinker i alle varianter og fantastisk god asiatisk mat på Fat Buddha. Da var vi heller mindre fornøyd med den ekstremt høye loungemusikken som ville utkonkurrert enhver russebuss. De gode samtalene uteble, men stemningen var på topp.

Morgenbad i det luksuriøse bassenget til Hotel Sofitel

Til tross for at vi ikke har noen bilder fra seansen, kan det være verdt å tilbringe en times tid i hotellbassenget, hvor vi attpåtil kunne kjempe mot noen festlige motstrømsbølger. Det syntes i hvert fall Grybetrotter og Jobetrotter på lørdag morgen.

Dette var ikke bilde av bassengområdet på hotellet, men heller et bilde av Grybetrotter på en gedigen plass foran hotellet. Bildet til venstre viser utsikten fra hotellrommet.

Tur til kulturpalasset for å se ut over tåka

Grybetrotter på vei til palasset som Stalin bygde i gave til folket. Kulturpalasset sto ferdig i 1955.

Det så ved første øyekast ut som det var godt tilgjengelig for rullestolbrukere i Kulturpalasset. Det var heis inn i hovedbygningen – før det var bråstopp og trapp både opp og ned til neste heis. Det er mulig det gikk an å be vaktene om hjelp, men med Jobetrotter i form til å bære så vi ingen grunn til å vente på det. Vi kom oss til slutt opp til utsiktspunktet – med heisen.

Og fra utsiktspunktene i Kulturpalasset kunne vi skimte utover den tåkebelagte byen på en grå lørdag.

Og som de kulturelle globetrotterne vi er, kunne vi ikke annet enn å avslutte besøket i Kulturpalasset på meget kulturelt vis. Nemlig med en god dose polsk øl og vin.

Chopin-museet

Vår kulturelle ferd fortsatte også etter besøket i Kulturpalasset. Nå ville Jobetrotter på Chopin Museet. Som lå ca 20 minutter gåtur fra Kulturpalasset. Museet er dedikert til den polske komponisten og pianisten Fryderyk Chopin, og åpnet i 1954. Akkurat nå var bygningen under oppussing. Noe som gjorde at både hovedinngangen og rullestolinngangen lå godt skjermet og krevde et par, tre runder rundt huset før vi fant det.

I denne ukoselige bakgården med noen provisoriske, humpete planker, lå den anonyme rullestolinngangen til Chopin-museet godt gjemt. Inngangen var låst, men Steinartrotter hadde gått i forveien inn hovedinngangen og fikk åpnet døra i det vi kom. Så vi kom da inn.

Det var ikke vanskelig å se at museet hadde fått penger. Overalt var det fancy skjermer og knapper vi kunne trykke på for å få litt detaljert informasjon om noe vi ikke visste noe om fra før. Det var så mye detaljer å fordype seg i, at vi ble helt overveldet.

Og der var problemet. Museet var ikke laget for Chopin-nybegynnere. Her var det rett og slett intet å hente, om man ikke allerede hadde inngående kjennskap til Chopin, og ønsket å fordype seg i detaljer. Etter en times vandring på museet måtte vi faktisk google hvor han kom fra, fordi navnet hørtes mer fransk enn polsk ut.  Kontekst var helt fraværende,  museet hadde f.eks en avdeling med bilder av bygninger: Hver av tegningene var datert, adressert – og det var det. Om Chopin ble født der, jobbet der, eller bare bodde i nærheten, ante vi ikke. Det var et stilig museum for spesielt interesserte.

Det kuleste på museet syntes Grybetrotter var «musikkbåsene» som vi kunne sitte inni og høre på  pianomusikk komponert av Chopin.

Jobetrotter foran et av Chopins mange pianoer.

Her er noen stoler som museet kunne opplyste at «kanskje» hadde vært sittet på eller eid av Chopin, «muligens» i det som var hans siste leilighet. Javel, takk for ufullstendige opplysninger tenkte vi, og fortsatte ferden videre…

Øl, øl og mere øl…. 

Etter våre to kulturelle innslag, var det endelig klart for polsk uteliv igjen. Denne gangen i en ekte polsk ølbule,  riktignok antakeligvis importert fra Tyskland. Ølbula hadde i hvert fall det klingende tyske navnet Bierhalle.

Her ble vi sittende til denne digre øltønna med egne tappekraner var tom….

….før vi gikk videre til neste ølbule av samme merke (det var jo tross alt ølbulenes svar på TGI Friday’s dette) og bestilte oss et nytt tappetårn.

Søndagstur i Gamlebyen

Warszawas gamleby er verdt et besøk, i hvert fall hvis du orker å humpe deg rundt på brosteinen som dekker det meste av området. Besøket avla vi søndag formiddag.

Helgen ble avsluttet på Restaurant Gościniec på vei ut av gamlebyen, der vi inntok polske dumplings og delikatesser med fantastisk kvalitet og polske priser.

På restaurant Gościniec kunne Grybetrotter og Jobetrotter sette punktum for nok en hyggelig helg – denne gangen i Warszawa. Kort avstand med fly fra Norge, billige priser og god mat gjør byen absolutt verdt et helgebesøk.

Sett i kiosken i Warszawa: 

Jo Nesbø er stor overalt – også i kiosken i Warszawa

Exit mobile version