- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 2
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 3
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 4
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 5
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 6
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 7
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 8
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 9
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 10 til 15
Oslo, mai 2015
Over tre måneder er gått siden vår drømmeferie i Mexico. Tropevarmen, det gode liv og de fantastiske strendene virker uendelig langt unna. Den observante leser har kanskje reagert på at blogginnleggene fra Cancun ikke er ferdigskrevet enda. Årsaken til det vil bli omhandlet i senere blogginnlegg. Her kommer imidlertid avslutningen på vår ferie i Mexico. Etter som de seks siste dagene besto av minst mulig aktivitet, har vi like godt slått sammen disse til ett innlegg, kort og godt en oppsummering av charterlivet i Cancun.
Charterfeber i Cancun
Charterlivet by night i Cancun kan egentlig beskrives med følgende videosnutt:
På dagen var det utagerende nattelivet skiftet ut med minst like utagerende og pågående selgere. Imidlertid skilte de mexicanske selgerne seg ut fra selgere på andre chartersteder i den forstand at de faktisk hadde en god snert av humoristisk sans og selvironi der de sto og ropte desperat etter turister som gikk forbi.
Kjøpesentrene og salgsbodene florerte i Cancun. I god charterstil var det ingen mangel på varer du kunne få kjøpt, med god hjelp fra diverese pågående selgere.
Beste «salgsargumenter» hørt i Cancun:
1. We can rip you off for less in here…
2. Come in, we have a lot of crap..
3. I can show you something you’ve probably seen before…
Salgsargumentet Grybetrotter ble mest lei av å høre:
Free Parking!
Vanligste samtale mellom Jobetrotter og selgerne:
Selger: What do you want?
Jobetrotter (med et smil): For you to go away!
Og heldigvis lo begge godt da vi strenet videre…
Jobetrotter har tatt seg en hvil på benken mellom alle salgsbodene..
Beste basseng:
1. Karibien
Dette fantastiske naturlige bassenget, også kalt karibien, var egentlig høydepunktet på hele oppholdet vårt i hotellsonen. Det skadet ikke at det var tilgang direkte ned fra hotellområdet. Havet var krystallklart, temperaturen direkte behagelig (og varmere enn i hotellets basseng) og forholdene for en lang svømmetur kunne ikke vært mer perfekt. Det vil si, de tre første dagene var det så mye bølger at vi ikke kunne svømme utover, og Grybetrotter måtte holdes godt fast av Jobetrotter. Men de tre siste dagene stilnet vinden og forholdene ble perfekt.
2. Bassenget på hotellet
Bassenget på hotellet (her sett ovenfra) var langt og lenger enn langt, og det gikk an å svømme fra den ene enden til den andre. Som «belønning» for lang svømmetur kunne vi nyte drinker i bassengbaren på barkrakker i vannet. Drinkene var fantastisk gode og minst like sterke….
Bassengbaren sett innenfra. Grybetrotter var storfornøyd med at bardisken på den ene siden faktisk var så lav at det også var mulig for henne å bestille drinker i baren (og også fra bassenget selvsagt)
3. Hotellets (i utgangspunktet) barnefrie og oppvarmede jacuzzi
Hotellets oppvarmede jacuzzi var i utgangspunktet reservert for kun voksne. Barna hadde rikelig med egne alternativer og andre basseng de kunne være i. Uten at det hjalp nevneverdig. Amerikanske foreldre er ikke så nøye med å følge regler (utrolig nok), og veldig mange lot sine bleiebarn slippe ned i voksenbassenget. Og ble sure når securitasbadevaktene gjorde dem oppmerksom på at bassenget var tilegnet voksne. Egentlig funderte vi på hvorfor hotellet i det hele tatt gadd å opprettholde forbudet. Selv om vi var veldig tilhenger av ideen.
– Et I-landsproblem, kalte Jobetrotter det, da Marentrotter og Grybetrotter irriterte seg som mest over barna i jacuzzien.
– Å, men man skal ikke kimse av I-landsproblemer heller erklærte Marentrotter, der hun satt med en hvitvin i den ene hånda og en kanape i den andre og så ut over solnedgangen fra den eksklusive klubben vår i åttende etasje.
Her et bilde fra en sjelden gang det bare var voksne i voksenbassenget. Det var i jacuzzien vi stiftet flest nye bekjentskaper, og da særlig med amerikanske par i slutten av 40-årene. De var så gode i smalltalk og hadde et så høyt lydvolum at selv Grybetrotter kunne føre en normal samtale med dem uten å bruke høreapparat.
Topp tre frokostopplevelser:
1. Utsikten fra den «eksklusive» frokosten i 8. etasje på Hotel Krystal Cancun
Fordi vi hadde «romantic room with a sea view» fikk vi også tilgang til den «eksklusive klubben» i 8. etasje i hotellets andre bygning (rommet vårt lå i bygningen i bildet bak Grybetrotter). Den var kun åpen for noen av hotellgjestene, og her ble det servert frokost og aperitiff til solnedgangen mellom kl 18 og 19 hver ettermiddag. Frokosten kunne nytes utendørs i adskillige mer idylliske omgivelser enn den «vanlige» frokosten innendørs i 2 etasje. Det tok oss imidlertid en frokost før vi skjønte at vi egentlig tilhørte den eksklusive delen i 8 etasje. På oppholdets første frokost, spiste vi først i andre etasje, før vi ble gjort oppmerksom på at vi egentlig ikke hadde adgang der, og pent måtte flytte oss opp blant fiffen i åttende etasje…… Når det er sagt så var frokosten nede faktisk bedre enn den som ble servert som «eksklusiv».
2. Sjokoladetrukne jordbær og hvitvin klokka 8 om morgenen på vår private terrasse dagen etter ankomst (7. februar)
3. Strandfrokost etter morgentur i Cancun siste dagen (15 februar)
Grybetrotter og Jobetrotter ble vant til å gå morgentur, og denne siste dagen kom vi til havna der det også går båter til Isla Mujeres
Ved båthavna var det både strand og restaurant, og Grybetrotter venter i spenning på maten. Som riktignok ikke var den store smaksopplevelsen, men det var vi blitt vant til i turistsonen. Skal du ha god mat i Cancun må du spise i sentrum.
Paradise restaurant & beach bar hadde imdilertid stilig interiør…
Topp 5 middagsrestauranter:
1. Restaurant Calypso’s (8 februar)
Endelig – etter to dager i charterland fikk vi krydra tacos igjen. Grybetrotter syntes for øvrig at tacoen som ellers ble servert i hotellsonen var alt for smakløs og lite spicy. Her skåler Fredriktrotter og Jobetrotter stort på restauranten med et navn som vi ellers kun forbinder med Fredriktrotters solkrem.
2. La Tequileria (Tequila house) – som også serverte akseptable tacos (9. og 14. februar).
…og ikke minst deilig tequila, som for tradisjonens skyld her er servert med noe heslig høgg av en rød udrikkelig tomat- og chili-drikk de også blander i ølet sitt, samt salt og lime.
3. Restaurant Hiroya Ramen (6. februar og lunsj 7. februar)
Japansk restaurant som serverte nuddelsuppe. Egnet seg også godt som lunsjrestaurant dagen etter. Se for øvrig beskrivelse av restauranten i innlegget om dag 9 av Grybetrotter og Jobetrotters ferd til Mexico.
4. Restaurant Mextreme (8. februar)
Restaurant Mextreme var som navnet tilsier en mexicansk restaurant som på interiør og underholdning utelot en hver tvil om at vi var i charterdelen av Mexico. Restauranten serverte turisttilpasset (les smakløs) mexicansk mat.
Dennne retten ved det klingende navnet tacoparty platter så bedre ut enn den smakte. Men den egnet seg fint til å dele mellom fire personer.
Matopplevelsen på Mextreme ble reddet av en meget god flambert banan til dessert, selvfølgelig flambert ved bordet vårt i god turisstil.
Sånn så resultatet ut. Desserten var faktisk så god at vi gikk tilbake for den en annen kveld.
Til tross for litt smakløs middag, var Fredriktrotter og Jobetrotter i farta på restauranten. Og stemningen steg adskillig da de bestilte den dyreste tequilaen restauranten hadde på menyen på slutten av kvelden. Tequilaen var av merket «Tres generaciones», og var svært god. Så god var den at vi etter flere dagers søking, kom frem til at det var den beste tequilaen vi hadde smakt. Denne typen tequila skal man nippe til som en cognac, ikke helle ned med avsky slik man gjør med billigere saker.
5. Restaurant Chuchito (10. februar)
Restauranten lå i andre etasje i et av Cancuns mange kjøpesentre, hadde heis opp og formidabel utsikt ut over Cancun.
Utsikten var imidlertid det eneste restauranten hadde å skryte av. Maten husker vi ikke annet enn at den ikke var direkte god.
Marentrotter og Grybetrotter er klare for smakløst måltid på Restaurant Chuchito.
Beste liggeposisjon
Jobetrotter hadde det ikke direkte vondt der han lå og slang seg i hengekøya dag ut og dag inn…
Vanligste utsikt
Her, på vår faste plass tilbrakte vi største del av de siste dagene. Plassene hadde selvsagt både sol og skygge, og selvfølgelig hengekøye ved siden av. Med utsikt direkte til stranda og det fantastiske havet.
Vi koste oss stort på solsengene med utsikt til sjøen ja….
– Livet er så fullt av kontraster, men bedre enn dette kan man ikke få det, tenkte Grybetrotter ofte i disse dagene. Og nøt hvert sekund.
Det hadde hun rett i. Det er noen ganger godt å ikke vite hva som skjer i fremtiden. Akkurat da var det greit at hun ikke visste hvordan livet drastisk skulle endre seg bare få uker etter drømmeferien….
Norske charterturister i kø
Flyet hjem var totalt halvannen time forsinket. Noe som i seg selv var ganske udramatisk. Riktignok var det en smule irriterende at Star Tour ikke bare satte opp hvor mye forsinket det var med en gang. Isteden ble tidene stadig endret på tavla. Mest fascinerende var det imidlertid at omtrent samtlige av våre medpassasjerer stilte seg opp i kø, og nektet å gå og sette seg igjen selv om de ble bedt om det av flyplasspersonalet. «Dere behøver ikke å stå her, det hjelper ikke å mase. Vi vil gi dere beskjed når dere kan stille dere opp. Bare gå og sett dere igjen», sa de. Men neida. de norske charterturistene ble mer og mer utålmodige, livredde for å miste plassen i køen. Tenk hvis de ikke ville komme fort nok til setene sine, som var forhåndsreservert for lengst?
Det er viktig å komme først i køen om du er nordmann. I halvannen time sto disse folka og hang i kø, livredde for å gå glipp av ombordstigningen. Det første som skjedde da ombordstigningen endelig startet var selvfølgelig at Grybetrotter og Marentrotter med følge gikk først ombord. Deretter fulgte resten av passasjerene etter, men da etter opprop avhengig av seteplass. Køståingen var til ingen nytte! Grybetrotter mosto fristelsen til å vinke til køen da vi gikk forbi den. Alle landet for øvrig samtidig og trygt på Gardermoen 10 timer senere.
50B0EC19-1230-439F-8F554F22A597F3BD-E35839B5-1875-408C-9A5E678F45F87C9C