- Midnight in Paris
- Jakten på Eiffeltårnet
- Oppskrift på en vellykket og avslappende dag i Paris
- Rikdom og overdådighet i Château de Versailles
- Grybetrotters kultursøndag i Paris
Paris og Versailles, 11. mai 2013
– Hvilken idiot er det som har funnet på den glupe ideen å stå opp så tidlig, tenkte Grybetrotter da mobilklokka ringte kl 7 lørdag morgen. Etter å ha gryntet misfornøyd og blitt påminnet av Jobetrotter om at det var hennes egen ide, sto de begge opp. Versailles ventet.
Verken Grybetrotter eller Jobetrotter har vært i Versailles før, men vi har selvfølgelig begge hørt om dette overdådige slottet som ble bygget og påbygget og atter utvidet på 1600- og 1700-tallet, og som til slutt førte til at de da fattige franskmennene fikk nok av kongens egoistiske rikdom og startet revolusjon. Grybetrotter husket best historiene om manglende hygiene på den tiden og at kongen og hans hoff dreit i alle krinkler og kroker på slottet. Hun var spent på om vi ville finne spor etter dette i slottet.
Fra Paris tar det ca 40 minutter med tog (linje RER C). Vi bodde selvfølgelig ved den minst tilgjengelige tog- og metrostasjonen i hele Paris, nemlig St. Michael ved Notre Dame. Her har de verken heis eller rullestrapper. Etter at Jobetrotter hadde båret Grybetrotter ned alle trappene, satte vi oss på toget som så ut som det var bygget på 70-tallet og også hadde trapper både inn, ut, opp og ned. Med andre ord, unngå toget med rullestol dersom du ikke har med en sterk mann. Likevel, togturen var rolig og behagelig, og togstasjonen på Versailles hadde halvparten så mange trapper som den i Paris.
Fra togstasjonen til slottet var det ca 5 minutter å gå, og veien går rett fram. Følger du turiststrømmen (som er meget lang) er det null problem å finne frem, selv for en med Grybetrotters særdeles dårlige stedsans.
Køen foran slottet var lang. Etter å ha søkt litt på internett på forhånd, visste vi at vi kunne strene forbi hele køen og lirke oss inn inngangen som var merket med rullestolsymbol. Vel inne i slottet, fikk vi beskjed om å ikke betale noe – rullestolsbrukere og ledsageren deres går nemlig gratis. Det gjør vi for øvrig på omtrent alle turistattraksjoner i Paris. I hvert fall de Grybetrotter og Jobetrotter besøkte nå.
Grybetrotter hadde lest at det var fonteneshow i hagen mellom kl 11 og 12, og etter som klokka var 11 da vi kom, bestemte vi oss for at vi ville sjekke ut hagen først.
Inngangen til hagen var ikke gratis, men til gjengjeld hadde de noen meget kule elektriske biler til utleie. Tatt i betraktning at hagen var sånn ca 4 km i både lengde og bredde og så ut til å bestå av mye grusveier, fant vi ut at leie av en sånn bil nok var den beste måten å komme seg rundt i hageområdet på. Og det var det. Bilen kostet 30 Euro pr. time, men det var verdt hver Euro. Sjåføren må være over 24 år og legge igjen førerkortet. Med på lasset fikk vi også stablet Grybetrotters rullestol.
På to timer fikk vi sett det meste som var verdt å se, både:
Bassin de Neptun
Bassin d’Apollon
Grand Canal
Petit Trianon
Grand Trianon
…og noen aldri så små «minihager» inni hagene, (som alle selvfølgelig var større enn de fleste vanlige hager i dag).
Vi fikk til slutt også med oss et av fonteneshowene. Her spratt fontenene opp i ulike formasjoner i takt med musikken (som var barokk selvsagt), og det hele var riktig så staselig å se på.
I de sistnevnte hagene parkerte vi bilen vår på veien på utsiden av hekken og gikk inn i hagen. Det var for øvrig godt merket opp hvor el-bilen hadde lov å kjøre, og vi fulgte både kart og andre biler foran oss til punkt og prikke…
Da hagen var unnagjort gikk vi inn i slottet. Sammen med ti tusen andre. I flokk og følge slukte vi i oss de ekstraavagante inntrykkene fra rom til rom, både de overdådige ballsalene, kongens soverom, dronningens soverom, spisesal, kroningssalen, krigsrommet og mye mer.
Selv om det var mye turister og til tider en del opphopning og kødannelser i og mellom hvert rom, virket det hele veldig velorganisert, og turen gjennom slottet gikk smertefritt.
Og for ordens skyld – hygienen har blitt bedre siden 1700-tallet. Slottet fremsto rent og pent og ingen mistenkelige lukter seg ut av krokene.
Man kan i følge guidebøkene bruke flere dager i Versailles, noe vi hadde full forståelse for etter å ha vært der. Vi var jo verken inni Petit Trianon eller Grand Trianon og det var flere kroker av slottshagen vi ikke hadde utforsket. Ut fra det vi leste på nettet på forhånd, ville det ta ca 5 timer å se det som var rullestoltilgjengelig i Versailles. Vi brukte 4,5 timer, og da var vi veldig fornøyd.
– Noen ganger er det egentlig veldig greit at enkelte attraksjoner automatisk begrenser seg selv….
Sitat Grybetrotter på vei ut av Versailles