Marrakesh, onsdag 27. mars 2013
Midtveis i ferien var vi nysgjerrige på hva som fantes utenfor Marrakesh. Vi vurdert å dra til kysten, men fant ut at bilturen ble i lengste laget. Men Atlas-fjellene som ruger i horisonten når man kommer et sted i byen der det er mulig å se utover, var jo et opplagt mål. Vi bestemte oss for å dra til fjells. Oletrotter hadde undersøkt ulike muligheter gjennom verten på Riad Zehar, og vi bestemte at den utflukten som var mest realistisk med både rullestol og småbarn, var en dagstur til fjellandsbyen Setti Fatma. Landsbyen ligger sør for Marrakesh, i foten av Atlasfjellene og er ca 1 time og et kvarters kjøretur unna. En syvseters minibuss med sjåfør var leid inn for dagen og i samlet flokk humpet vi oss av gårde oppover fjellene.
Grybetrotter og Jobetrotter i naturen
Mens fjellandskapet utbredte seg i all sin prakt ble veiene stadig smalere. Riktignok ikke så smale som i Italia der man av og til må inn med sidespeilene, men til gjengjeld humpet det såpass mye at selv Grybetrotter, som aldri blir bilsyk slet med å holde maten nede. Det hadde nok også sammenheng med at hun var generelt kvalm den dagen, antakeligvis fordi vi alle hadde forspist oss ganske godt de første dagene av ferien. I tillegg til at magen kanskje trengte å venne seg til en ukjent bakterie eller tre. Det hele gikk i hvert fall bra til slutt.
Grybetrotter til fjells
I landsbyen skulle det visst også ligge en foss som var verdt å se. På forhånd fikk vi vite at det var ca 10 minutter å gå dit. Da vi kom frem spurte sjåføren hva vi ville. Det ble nevnt at vi ville spise, så sjåføren tilbød oss å kjøre til en god restarant. Vi ba han kjøre til fossen. I det vi parkerte bilen var det en innpåsliten guide som skulle «hjelpe» oss. Vi avslo tilbudet, spurte sjåføren hvor langt det var til fossen, fikk til svar «1 time», og satte oss lettere forvirret på den nærmeste takterrassen vi fant. Takterrassen hadde kjempefin utsikt utover fjellandskapet og landsbyen.
Jobetrotter og Grybetrotter på nok en takterrasse – denne gangen på fjellet
Mynteteen var selvsagt obligatorisk også her
Etter å ha forhørt oss med personalet på restauranten fikk vi vite at det var ca en halvtime å gå til fossen hver vei – altså totalt en time frem og tilbake. Litt usikre på hvor langt vi ville komme, veiene tatt i betraktning, begynte vi likevel å gå med mål om å se mest mulig før det ble for humpete.
Familien Ut På Tur
Og til å begynne med var veiene helt levelig, så vi fikk gått i hvert fall et kvarter før de ble for dårlige og Grybetrotter ville snu. Det var omtrent like langt som det gikk an å kjøre. Sjåføren, som åpenbart satte næringsinteresser først, hadde stanset ca 10 min før siste P-plass. Antakeligvis på fetterens restaurant, dette til tross for at bilen var fylt opp med rullestol og barnevogn, og at han hadde fått beskjed om å kjøre oss så nære fossen som mulig. Dette satte imidlertid ingen demper hverken på naturopplevelsen, kulturinntrykkene, eller utsikten. Grybetrotter, Jobetrotter og onkeltrotter snudde, mens resten av reisefølget fortsatte et stykke videre.
Vi møtte en hane på vår vei
Mens vi ventet på de andre returnerte vi tilbake til byen og satte oss på en av de utrolig kule kafeene som var dandert langs elvebredden. Dalen var så smal at veien gikk på den ene siden, mens hver restaurant hadde en mer eller mindre provisorisk bro over til den andre siden. Antagelig ble de fleste broene (og andre installasjoner) fjernet før regntid/vårflom/hva de nå enn har her.
Kafeer var dandert langs elvebredden…
Vi satte oss helt ute ved elven, på en lilla sofa på et teppe ved elvebredden. Vi dingla med beina mens vi slurpa i oss cola og så utover den fine naturen. Grybetrotter ville nok aldri kommet seg verken til den kafeen eller så veldig langt ellers i Marokko uten Jobetrotters sterke bæring, men bæringen var i høyeste grad verdt det.
Reisefølget ser oss på kafeen langs bekken
Vi slapper av i den lilla sofaen
Vel tilbake i byen tok Grybetrotter og Jobetrotter turen til nattmarkedet i gamlebyen senere på kvelden. Nattmarkedet dreier seg hovedsaklig om gatemusikanter, show, og ikke minst grilling! I tillegg selges mye av det samme som på dagen. Grillmaten er om man skal tro Oletrotter, upåklagelig. Men på grunn av provisoriske forhold vaskes ofte bestikk og tallerkener i samme vann hele kvelden. Ta med antibac, velg papptallerkener og velg et sted du ser maten bli grillet, var hans råd.
Imidlertid var Grybetrotter fortsatt mett etter de siste dagers spiseraid, så det var ingenting av maten på markedet som fristet noe særlig. Heller ikke Jobetrotter ble helt frelst. Riktignok var han sulten, men hver gang han i det hele tatt vurderte en matbod (eller gikk forbi en han ikke vurderte) kom det plagsomme innkastere som tryglet oss til å spise der. Tilsynelatende ga de aldri opp håpet om at mer trygling ville få oss til å spise der. Lysten til å spise forsvant ettersom irritasjonen økte. Det hadde vært en lang dag, vi var alle slitne, og lysten til kulturforståelse var lavere enn ellers. Vi ønsket oss et roligere sted med høyere priser for å slippe unna maset. Men hadde formen vært en annen, så kanskje vi hadde storkost oss nettopp her.
Underholdning på nattmarkedet. Tatt med dårlig mobilkamerakvalitet da vi hadde glemt igjen kamera på hotellet akkurat da…