Da Grybetrotter og Jobetrotter ble husvogneiere

Norsjø ferieland, Sauherad kommune, Telemark, fredag 28. juni kl 17.30

– Joda, det er godkjent dette, nikket Jobetrotter anerkjennende etter at han hadde gått runden rundt og inni huset, hadde lest av strømmåleren og mottatt panteerklæringen som viste at vogna ikke hadde heftelser. Og dermed signerte han kjøpskontrakten.

Den var allerede signert av både Grybetrotter og de to selgerne. Nå gjensto bare overrekkelsen av nøkler. Og med det var Grybetrotter og Jobetrotter helt plutselig to lykkelige eiere av en Willerby Dorchester Jubileum husvogn, 1998-modell. Inkludert begge uteteltene og alle møblene. Med to soverom og to toalett. Og innlagt strøm, vann og med egen septiktank. Men hvordan hadde dette gått til? For å finne ut av det må vi tilbake til helgen 7-9. juni og Grybetrotter og Jobetrotters første glampingtur denne sommeren.

Norsjø Ferieland, 7-9. juni 2013

Grybetrotter avspaserte fra jobb fredag 7. juni, og Jobetrotter hadde sluttet litt tidligere enn vanlig. Til tross for at vi reiste hjemmefra kl 13.45 hadde det likevel rukket å hope seg opp betydelige kødannelser på veien mellom Lysaker og Asker. Ikke så rart kanskje, etter som det denne fredagen var 20 grader og strålende sol. Det var flere enn oss som ville gå tidlig fra jobb.

Etter å ha stoppet i Notodden for å handle inn alt for mye glampinggrillmat, ankom vi Norsjø i 17-tida. På vei ned til vår «faste plass» ved vannet på campingplassen, svingte vi forbi en stor husvogn med skiltet «til salgs» på.  – Oj, den hadde det nesten vært litt kult å eie, sa Grybetrotter, i det bilen suste nedover bakken. Da tenkte hun egentlig ikke på selve vogna, men på den fantastiske tomta den lå på. Tomta tilhører campingplassen og man betaler sesongleie til campingplassen for å ha husvogn fast på den. Tomta ligger veldig usjenert til helt øverst i et hjørne, med fantastisk utsikt, en platting som var minst like stor som vogna og attpåtil en meget innbydende hage.

Vår «faste glampingplass nede ved vannet..

Jobetrotter brukte et par timer på å sette opp lavvoen vår, og mens han holdt på fantaserte Grybetrotter høylydt om hvor deilig det egentlig hadde vært å bare komme til et sted vi eide hvor vi hadde alle tingene våre fra før og slapp å bruke tid på pakking. Vi hadde vært inne på tanken også i fjor, men slått den fra oss og konkludert med at det egentlig var deilig å ikke eie noe vi måtte ta vare på. Da hadde vi imidlertid ikke sett noe som var så fint som den tomta vi nettopp hadde kjørt forbi.

Jobetrotter setter opp lavvo..

Etter å ha diskutert og ettermiddagsdrømt over grillmaten vår den kvelden, bestemte vi oss for å ta en nærmere kikk på eiendommen, «bare for moro skyld». Og da vi kom opp dit, satt eierne utenfor i partyteltet sitt. De spurte om vi ville ha en kikk, noe vi selvfølgelig ville. Opp til plattingen var det to trappetrinn, men de var ikke veldig høye, og det tok Grybetrotter ca. to sekunder å tenke ut hvordan vi kunne bygge en rampe opp på den. Også inn til det ene forteltet var det et trinn, men heller ikke det ville være en uoverkommelig hindring i forhold til ramper. Da vi kom inn i vogna dempet imidlertid entusiasmen seg noe. Vel var vogna kjempestor og fin, men den var dekorert med all verdens plastikkblomster, blomstrete gardiner med matchende sengeteppe og rosa skrikende vegg-til-vegg-tepper. Litt slukøret gikk vi ut igjen, og konkluderte med at vi hadde tenkt nok den kvelden og ikke egentlig trengte vogna.

Grybetrotter koser seg med et glampingmåltid

Dagen etter hadde vi imidlertid ombestemt oss igjen. Det var jo ikke HVER dag vi ville komme over en sånn tomt med en husvogn til den prisen, og det ville være det billigste vi noen gang ville kunne kjøpe noe som liknet en hytte. Så med ny optimisme tok vi turen opp til husvogna igjen. Denne gangen hadde vi med gåstolen til Grybetrotter, og i det hun gikk innover i vogna, steg entusiasmen igjen. Dette gikk jo kjempefint. Gangen var ikke for smal til å få plass til rullatoren, slik vi først fryktet. Alt er på ett plan, og det er ingen terskler i vogna. Gulvteppet på stua var heller ikke så tungt å gå på som først antatt, og dekoren kunne vi til nød leve med. Vi skal jo tilbringe det meste av tiden ute likevel.

Etter å ha tenkt mer det meste av dagen, tok vi vår tredje tur opp til husvogna senere den ettermiddagen. Etter litt pruting og forhandling om å få fukttestet husvogna ble vi til slutt enig om både pris og overtakelsesdato. I følge tips på internett, må man ved kjøp av campingvogn eller husvogn nemlig alltid sørge for at vognen er testet for fukt før overtakelse. Dette hadde ikke husvogneieren hørt noe om tidligere, men etter en kjapp sjekk i resepsjonen på Norsjø fikk vi tips om at en av de andre camperne hadde peiling på dette.

Søndagen kom, og vi møtte både fuktmåleren og husvogneierne utenfor husvognen på formiddagen. Husvogneierne sto spent og trippet og lurte på hva fukttesten ville vise. Camperen som tok fukttest for oss forklarte ivrig mens han målte, og det viste seg heldigvis at alt var i skjønneste orden. Vi hadde en deal!

Jobetrotter tar en velfortjent hvil på luftmadrassen etter at kjøpet av husvogna var i boks.

Fredag 28. juni 2013

Så kom dagen for overtakelsen. Med på lasset hadde vi med to store ramper vi hadde fått tak i for anledningen. Den ene var kjøpt på finn.no til den nette sum av 500 kroner, den andre hadde vi ved en tilfeldighet funnet utenfor boligblokka vår. Til vår store gledelige overraskelse hadde vi sett at det på finn.no var masse rullestolramper til salgs. Vi hadde sett oss ut en vi trodde passa til de to første trappetrinnene. Denne var i tilllegg til salgs for en overkommelig pris, og kunne hentes bare et kvarter unna oss. Rampa viste seg å være så tung at Jobetrotter måtte ha hjelp av naboene for å få festet den opp på taket av bilen sin. Noe som medførte at Grybetrotter og Jobetrotter kom i hver sin bil til overtakelsen.

Til vår store glede viste begge rampene seg å passe perfekt. Og Grybetrotter brukte resten av kvelden til å gledesstrålende kjøre opp og ned på rampa «bare fordi det var så gøy»….

Rampene passet perfekt

Jobetrotter på sin side konsentrerte energien om å bli kvitt litt unødvendig krimskrams i husvogna. De forrige eierne hadde tatt eksemplarisk vare på alt originalutstyret (som var veldig engelsk stil), men også pyntet med en del av sine egne ting. Mye av dette sto igjen, rett og slett fordi de ikke hadde bruk for det lenger. Som moderne bymennesker foretrakk vi en litt mer moderne stil, og kastet ut uekte blomster, de blomstrete gardinene på soverommene med tilhørende matchende sengeteppe, diverse pyntegjenstander, unødvendige lamper og unødvendige møbler vi følte gjorde stua overmøblert.

Jobetrotter fjerner spor etter blomster. Legg merke til at den blomstrete sengegavlen over senga matcher madrassene – og gardinene som Jobetrotter for anledningen har snurret rundt hodet sitt..

Straks alt dette var ute av hus var vi begge enige om at det føltes mer overkommelig også inne.

Det vi fjernet fra campingvogna hev vi enten rett i søppelcontaineren, eller hvis det var noe vi trodde andre ville ha, stilte opp rett utenfor containeren. Det tok ikke mange timene før vi så at folk hadde forsynt seg. Noen av tingene var også alt for fine til å kaste, så dette gledet oss stort.

Jobetrotter rydder vekk unødvendig krimskrams

Når det er sagt kunne vi ikke fått en bedre overtakelse. Huseierne hadde lagt igjen alt vi trengte av hageutstyr, kjøkkenustyr, kjempefine glass og tallerkner. De hadde attpåtil redd opp sengene våre med nyvasket sengetøy og lagt igjen et sett helt nye laken.

Vårt master bedroom – hvor vi nå har klart å skjule den blomstrete sengegavlen.

Og slik kan det gå når man shopper på impuls. Vi var fornøyd, og ser frem til flere sommerhelger i vårt nye sommerhus.

Grybetrotter og Jobetrotter gratulerer hverandre med nytt sommerhus