Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 17

Dette er innlegg 18 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 17. Bonusdager på Aruba

Julegava kom tidlig i år, tenkte Grybetrotter i februar. Og sjelden har den truffet så godt på ønskelista.

Grybetrotter hadde som vanlig ingen lyst til å reise hjem fra ferie da tiden var inne for det lørdag 8. februar, Etter å ha krampet til seg de siste sårt trengte timene på favorittstranda vår, dro vil tilbake til Sea Breeze apartment for å pakke i 14-tida. Flyet skulle gå kl 19 på kvelden, og Grybetrotter hadde som vi alltid gjør ved kveldsflyvninger, booket hotellrommet til dagen etter. Dette er et smart triks hun har funnet på selv, og som gjør at ferien føles litt lenger. Da Grybetrotter sjekket telefonen som hun hadde lagt igjen på rommet før strandturen, brøt hun ut i et gledeshyl. På telefonen lå det en melding fra KLM som var sendt tre timer tidligere. Meldingen lød omtrentlig slik:

«På grunn av den varslede stormen Ciara anbefaler vi på det sterkeste at dere ikke flyr i dag. Flyet dere vil antakeligvis bli innstilt. Dere kan ta kontakt med oss for å bookes om til nytt fly, og dere kan velge hvilken dag dere vil reise uten ekstra kostnader, frem til 18. februar».

Det gikk på den tiden bare ett fly til Amsterdam om dagen, og dermed var det jo ikke så mange flyvninger å velge i.

– Nå har det endelig skjedd, det jeg alltid har drømt om, jublet Grybetrotter. Ekstra bonusdager i paradis!!

Det tok ikke lang tid før Grybetrotter hadde booket om flyreisen vår fire døgn frem i tid. Vi kunne ikke vært mer fornøyd, og sendte stormen vi aldri hadde hørt om før en takknemlig tanke. Ikke bare fikk vi fire bonusdager med ferie, vi fikk vite om kanselleringen før vi kom til flyplassen og slapp å sitte der i uvisshet i timesvis, KLM ga oss flere valgalternativer og vi fikk booket om billetten kjapt og effektivt. All honnør til KLM for god kundeservice der.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dessverre, men ikke overraskende var Sea Breeze apartment Ocean fullbooket de kommende ukene. Eier Joey kunne fortelle at rommet vårt var leid ut til et annet par fra Norge dagen etter.

Heldigvis eier han enda et leilighetskompleks på Aruba. Han var mer enn behjelpelig med å booke oss om dit, og dagen etter byttet vi ut strand med by. I hvert fall i navnet. Sea Breeze Town ligger nemlig rett utenfor Oranjestad, med behagelig gåavstad til alle restaurantene og byen. Nå ble vi enda bedre kjent der.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hotellet ble kjøpt og pusset opp for to år siden, og standarden var betraktelig freshere og mer moderne her. Atmosfæren var imidlertid ikke like avslappet som i landsbyen Pos Chikito. Vi var vant til å prate med alle på Sea Breeze Ocean, og der satt mange av gjestene ute på verandaene sine, nøt livet og pratet høylytt til langt på natt. I byen gjaldt andre regler skjønte vi, da vi ble kjeftet på av noen andre gjester fordi vi satt ute og lo høyt første kvelden. Det viste seg at de andre gjestene på hotellet var bygningsarbeidere som ikke var på ferie, men som hadde leid seg inn der mens de jobbet på prosjekter i Oranjestad. De skulle tidlig opp neste morgen.

Selv om det nye hotellet var et byhotell, var det ikke akkurat langt til stranda. Bare ti minutters spasertur unna lå vårt neste sandparadis de kommende dagene.

Noen (landlige) steinkast unna hotellet lå vår nye bonusstrand i Oranjestad.

Med Surfside Beach bar som nærmeste nabo, fant vi fort vår nye favorittstrand og lunsjbar i løpet av bonusdagene våre på Aruba.

Drinkene på strandbaren var heller ikke å forakte.

Det var ikke bare Surfside beach bar som var nær stranda. Rett bak baren lå flyplassen, og på solsenga under parasollene vi hadde leid kunne vi dagen lang følge nøye med på alle innflyvningene fra USA og Colombia.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På kvelden utforsket vi Oranjestads restauranter på nytt, og fikk både nye og gjentakende opplevelser:

Da vi kom hjem lærte vi attpåtil at fordi flyet vårt var blitt kansellert og vi «ufrivillig» (stakkars oss) var strandet på en karibisk øy i fire dager lenger enn vi hadde planlagt, hadde vi også rett på å få dekket 6 000 kroner hver for «tort og svie», i tillegg til ekstra hotellutgifter vi kunne dokumentere disse dagene. Bare dager før koronaen stengte flytrafikken, fløy KLM inn 15 000 kroner på kontoen vår i ekstra «feriebonus»-penger. En siste hilsen fra flyselskapet.

Vi fikk også med oss en ekte strandfest med de lokale innbyggerne på Oranjestad i løpet av bonusferien vår. – Disse dagene MÅ jeg bare nyte tenkte Grybetrotter. Av en eller annen grunn har jeg en følelse av at det kan bli lenge til neste gang……

 

 

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 16

Dette er innlegg 17 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 16: Bryllup og romantikk på Palm Beach

Man kan vel ikke unngå å ha sett en amerikansk komiserie eller romantisk film som nevner Aruba som det ultimate stedet å reise på bryllupsreise, eller rett og slett gifte seg. At amerikanerne tar dette på alvor, fikk vi se da vi vandret rundt på Palm Beach.

På Palm Beach vandret vi forbi det ene bryllupet etter det andre. Her her fikk vi lurt oss til å ta bilde av ett av dem på vår vei den 5. februar.

Da vi hadde passert alle de mer eller mindre romantiske bryllupene (skjønt, man kan jo diskutere om romantikken og originaliteten ble litt borte når bryllupene kom på samlebånd), var det tid for nok et nydelig måltid på stranda.

5. februar valgte vi Pureocean restaurant som ligger i enden av Palm Beach, rett ved Eagle Beach, som åsted for det vi håpet skulle bli nok et minneverdig måltid i tropeland.

Selvfølgelig foregikk det et bryllup i solnedgangen rett ved siden av restauranten også.

Minnerikt ble det også denne kvelden på Pureocean restaurant, der vi plasserte oss godt ned på et bord på stranda, med tærne i sanda og med fantastisk utsikt i tropeland…

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 15

Dette er innlegg 16 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

 

 

Luke 15: By og strand, hand i hand

Den 30. januar var vi på dagstur til Oranjestad, hovedstaden på Aruba. Skjønt, det tar vel egentlig ikke en hel dag å gå gjennom den bittelille byen med 28 000 innbyggere. Men hovedstaden har alt det i hvert fall Grybetrotter ønsker seg.

Etter å ha inntatt lunsj i paradisiske omgivelser på stranda, som beskrevet i luke 13, vandret vi videre langs den rullestolvennlige promenaden. Plutselig var vi inne på området til Renaissance Resort hotel.

Hotellkjeden var inndelt i to hoteller, ett på stranda og ett mer «byhotell» rett over veien. Her lå også de store casinoene i byen, et yndet mål for amerikanske turister. Uforståelig for oss var våre amerikanske nabogjester der vi bodde ekstremt opptatt av å detaljert legge ut om alle småpengene de vant (og deretter tapte i neste runde) på casinoet hver gang vi pratet med dem. Selv stiftet vi ikke noe nærmere bekjentskap med casinoene, etter som vi begge er totalt uinteressert i å satse penger på gambling.

Grybetrotter falt derimot umiddelbart for hotellet på stranda.

 

Hotellområdet hadde alt, inkludert rullestoltilgjengelighet. Hadde vi ønsket oss en mer luksusferie til overpris, ville vi garantert valgt dette hotellet, også fremfor de på Palm Beach (se luke 10 og 11). Lydnivået i Oranjestad var nemlig adskillig mer behagelig enn på partystranda et kvarters kjøretur unna.

På casino-hotellet rett over veien kunne hotellgjestene båtes over til hotellet og Arubas eneste private strand, det vil si Flamingo-stranda. Her var havna bygget rett inn i hotellet, og gjestene kunne hentes i hotellobbyen.  Hotellets gjester får frakt til flamingo-stranda inkludert i det svindyre hotelloppholdet. Vi som ikke bodde på hotellet kunne også kjøpe billetter dit. Grybetrotter og Jobetrotter sjekket dette etter tips fra bekjente den 10. februar. Imidlertid var dagspasset til øya på over 1200 kroner pr. person såpass høyt at vi ikke syntes det var verdt prisen denne gangen.

Fra stranda var det ikke lang vei opp til havna, også her på trillevennlig grunn.

 

Klokka er alltid fem et eller annet sted i verden, bedyret denne puben, og Grybetrotter lot seg begeistre av både navnet og drinkene på slutten av dagen. Om klokka var 17 på Aruba akkurat da vet vi ikke, men den var jo 17 et sted i verden….

 

 

 

 

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 14

Dette er innlegg 15 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 14: Streetcar i Oranjestad

Midt i Arubas hovedstad Oranjestad finner du denne trikken. Den eneste trikkelinja på øya er 1,9 km lang og har vært i drift siden begynnelsen av 2013. Den er likevel utformet i eldgammel stil, selvfølgelig til ære for turistene, og tar deg gratis fra et av havneområdene og rundt i området med det velkjente navnet Barcelona, deretter til shoppingdistriktet og tilbake igjen. Trikken heter Streetcar på turistspråk.

På vår ferd gjennom bydelen Barcelona fikk vi et glimt at denne ærverdige bygningen fra 1929. Som i dag huser det arkeologiske museet på Aruba.

Underveis kan du velge å hoppe av på en av de ni holdeplassene på ruta. Skulle du miste en holdeplass, fortvil ikke. Det er bare 200 meter mellom hver av dem. Når trikken har kommet til shoppingdistriktet tar den en ti minutters pause, før den trikker seg tilbake samme vei. Og sånn fortsetter den med ti minutters mellomrom gjennom dagen. I hvert fall på den delen av dagen da cruiseskipene ligger til kai på øya.

30.01.20: Som de gode turister vi er, måtte vi selvsagt prøve trikken. Her sitter Grybetrotter klar, lettere nervøs for at Jobetrotter ikke skulle komme seg på trikken i tide. Men hun hadde ikke trengt å være nervøs. Trikken gikk i sneglefart og stoppet for hver 200 meter.

Til tross for at trikken var laget i nyere tid, var den dessverre utformet som om den var fra de veldig gamle dager. Tydeligvis og uforståelig for oss er det noen som ønsker seg tilbake dit. Dermed hadde den også et par rullestolfiendtlige trinn opp til passasjerbenkene. Om noen hadde kommet med en rampe til oss hvis vi hadde spurt vet vi ikke, men det var ingen som ilte til da vi kom i hvert fall.

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 13

Dette er innlegg 14 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 13: Lunsj på The West deck Beach bar

Etter å ha parkert litt utenfor sentrum på vår dagstur inn til Arubas hovedstad Oranjestad den 30. januar, gikk vi forbi en idyllisk restaurant midt på stranda. Restauranten het «The West deck Beach bar», og strandrestauranter har Grybetrotter som kjent en forkjærlighet for. Dermed kunne vi ikke annet enn å stoppe her for lunsj og forfriskninger. Alkoholfri nydelig iste til sjåføren som kjørte og en liten alkoholdrink til kona hans.

Grybetrotter og Jobetrotter koser seg på strandbaren, som krydde av gjester. Alle var høyrøstede amerikanere, som ville ha «barbeque spare ribs!!». Vi nøyde oss med dagens fiskesuppe og innbakte reker.

Selv om rekene til Grybetrotter kanskje ikke var det beste måltidet på Aruba koste vi oss med både utsikten og atmosfæren. Og ikke minst de artige skiltene som hang rundt omkring:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 12

Dette er innlegg 13 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 12: Middag i tropene med føttene i sanda

30. januar besøkte vi favorittrestauranten vår på Aruba for første gang. Maten var strålende, men det som gjorde at den ble en favoritt var at den levde opp til navnet sitt  «Barefoot». 

På Barefoot restaurant på Aruba kunne vi nyte et bedre måltid med føttene godt plantet i sanda. Helt i tråd med Grybetrotters ønsker for tilværelsen.

Barefoot restaurant ligger på stranda, i perfekte omgivelser, rett ved hovedstaden Oranjestad. Men akkurat det å komme seg til restauranten i sanda med rullestol var kanskje ikke det enkleste. Her måtte man dessverre forsere noen meter med dyp sand, og var avhengig av trillehjelp samme hvor sterk man er.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 11

Dette er innlegg 12 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 11: Fossefall og fuglepark på Hilton Palm Beach

Luksushotellene langs strandpromenaden på Palm Beach tilbyr underholdning for en hver smak. Hilton hotell ville ikke være noe dårligere, og på vår promenadetur 3. februar, kom vi over både fossefall og fuglepark i det vi inspiserte luksushotellets områder.

Det kunstige fossefallet til Hilton var faktisk ganske stillig. På dette bildet var bare en brøkdel av det som utgjorde en riktig så fin og fake naturpark på hotellområdet.

Fulgeparken likeså. Her var det riktignok et leven uten like hver dag, og burene ble dekket til straks sola gikk ned.

To papegøyer i bur underholder late, rike feriegjester.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 10

Dette er innlegg 11 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 10: Strandpromenadetur på Palm Beach

Fra Eagle Beach til Hadicurari Beach på Aruba er det 5 km med strandlinje, og mellom denne strekker strandpromenaden til Palm Beach seg. Strandpromenaden er lett å trille på stort sett hele veien, med unntak av et parti midt i, hvor man må forsere noen meter i sanda før man kommer bort på hardt underlag igjen. Den 3. februar ville vi ha strand og sand, og bestemte oss for å gå sånn cirka det meste av fem kilometerne og litt tilbake igjen, etter som vi hadde parkert midt mellom.

Langs strandpromenaden på Palm Beach rager øyas største luksushoteller. På dem var det fritt fram for å gå inn å inspisere, noe vi selvsagt gjorde. Her ser vi ut over det gedigne, majestetiske bassenget til Riu Palace hotel, som Grybetrotter syns var desidert finest. Riktignok var vi ikke veldig misunnelige der det krydde av folk med musikken dunkende i bakgrunnen. Vi var godt fornøyd med å vindusshoppe også her, for så å kunne trekke oss tilbake til vår rolige oase på vårt langt mer beskjedne Sea Breeze Ocean apartment. Men hadde vi ønsket oss en luksusferie med full universell utforming, ville dette vært et absolutt egnet sted.

Grybetrotter på karibiatur, har lagt luksushotellene bak seg.

På vår vei langs strandpromenaden i Palm Beach

 

Selv om hotellene var private, er strendene offentlige, og det er fritt fram for å legge seg på stranda med håndkleet sitt hvis man ønsker det. Det er dette som skiller strendene på Aruba fra mange andre karibiske øyer, blant annet naboøya Curaçao, som har langt flere private strender der offentligheten ikke får innsyn. Og akkurat, her ved Divi Aruba Phoneix hotel tok vi oss et bad i det varme vannet to dager senere.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Drømmeutsikt for Grybetrotter på vei tilbake til Pos Chikito….

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 9

Dette er innlegg 10 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 9: Alkoholiserte sommerfugler på Aruba

Bare noen få hundre meter fra Palm Beach ligger en av Arubas koseligste turistattraksjoner. Nemlig sommerfuglfarmen. Som var anlagt som en stor utendørs park, med et kjempenetting over hele plassen, slik at sommerfuglene kunne fly fritt rundt. Vi avla farmen et besøk 5. febuar, og etter å først ha avslått en guidet tur, sluttet vi oss likevel til et reisefølge som var kommet noen minutter før oss. Vi kunne nemlig ikke unngå å bli interessert i det den ivrige guiden fortalte. Her fikk vi alt fra faktaene rundt hvordan sommerfuglene klekkes ut, til hvor fulle de blir av å drikke varm appelsinsaft som er gjæret i varmen. For ikke å snakke om hvordan datingritualene til sommerfugler ligner menneskets, der fylla ofte har skylda for hvordan neste generasjon blir til.

Puppekasser med sommerfugler klar til utklekking

 

Appelsinene som legges ut til sommerfuglene gjærer i varmen og blir til alkohol. Kanskje derfor den er så populær hos sommerfuglene. De elsker visst en god fest de og.

 

– Pass på å ikke tråkke på en drita sommerfugl som ligger på bakken når dere går rundt, advarte guiden. Det lå nemlig strødd med sommerfugler som hadde fått for mye å drikke rundt om på bakken.

 

Grybetrotter var også godt fornøyd med besøket i sommerfuglfarmen. Som med unntak av en ganske så bratt rampe (men det var en rampe) var relativt tilgjengelig til rullestoltrilling.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 8

Dette er innlegg 9 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 8: Den behagelige strandbaren De Palm Pier, med verdens fineste sjøutsikt

Fra 25. januar til 12. februar levde vi drømmelivet i Karibia, nærmere bestemt på Aruba. Den ene av de tre kjente «ABC-øyene» som ligger langs kysten rett nord for Venezuela, men utenfor orkanbeltet, slik at det så godt som aldri er dårlig vær der.

Hvordan våre lateste dager foregikk kan du lese om i ett av de to blogginnleggene vi faktisk rakk å få ut i vinter, nemlig Glade dager på den glade øya. 

Det var imidlertid flere fantastisk fine steder på Aruba og ikke minste milevis med offentlige, langstrakte strender med drømmeaktig hvit sand, akkompagnert av turkisblått hav. Som her, på vår vei langs strandpromenaden på Palm Beach, med et pit stop på strandbaren De Palm Pier.

De Palm Pier. Den behagelige strandbaren med verdens fineste sjøutsikt

Jobetrotter har tatt en pause på De Palm Pier mens han speider utover…

…med utsikt til underholdning i form av badering som dras av en motorbåt avgårde i det turkisblå drømmehavet.