Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 18

Dette er innlegg 19 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 18: Koronapåske

I 2020 har ingen av flyturene vi hadde bestilt til utlandet gått etter planen. Først måtte vi avbryte ferien og reise hjem fra Singapore fordi broren til Jobetrotter døde. Deretter ble hjemreisen fra Aruba utsatt på grunn av en storm vi inntil da aldri hadde hørt om. Stormen Ciara gikk nok fort i glemmeboka til de fleste grunnet pandemien som satte en stopper for hele samfunnet kort tid etterpå. I oktober ble vår planlagte Spaniaferie omgjort til SPAvanger-ferie, og heller ikke påsken ble som planlagt.

Da Norge stengte i mars og regjeringen frarådet alle utenlandsreiser, ble det fort klart at det ikke ville bli noen tur til Athen på oss og Steinstopher-trotterne som planlagt måneden etterpå.

Det ble ingen utenlandstur med Steinstopher-trotterne i år. Isteden har de fått mange turer til verandaen vår, særlig i mars og april. Her fra 4. april, like før påske, med smittevernvennlig godteri servert i egne skåler til hver kohort. Årets nyord du aldri trodde du kom til å bruke i dagligtalen: Kohort.

Heldigvis hadde ikke vi noen hytte vi hadde fått forbud mot å være på i påsken, så fridagene gikk isteden med til å fortære påskelam og annen fet mat i heimen i Norge.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det ble i det hele tatt mye matlaging i heimen i mars og april på Grybetrotter og Jobetrotter. Med matvarer levert rett på døra av kolonial.no. En tjeneste vi har benyttet oss av mye før også, når det har vært snø og ufremkommelig ute, men som i år har fått en skikkelig opptur der andre har hatt nedtur. Og som i koronaens første nedstengningsperiode hadde en ukes leveringstid på det travleste (til vanlig kan du bestille dagen før).

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Grybetrotters julekalender. En årskavalkade. Luke 6

Dette er innlegg 7 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 6: Til minne om Kjetil

Klokka var 19 i Singapore da telefonen til Jobetrotter ringte på hotellrommet lørdag 4. januar. I den andre enden på den andre siden av jorda fikk han en trist beskjed om at lillebroren hans Kjetil var blitt akutt syk og lå i koma. Dette er ingen enkel telefon å få for noen, og det gjorde det ikke noe enklere at vi var så langt unna Bærum sykehus det var mulig å komme.

Etter flere telefoner til og fra Norge, der det fortsatt var midt på dagen, og etter å ha kommet gjennom rådvillheten som naturlig nok grep oss i timene etterpå, fikk vi i rekordfart booket om flybillettene til neste fly som lettet bare noen få timer senere. Vi forlot reisefølget vårt i hui og hast, og under ett døgn senere var vi tilbake i Oslo. En uke tidligere enn planlagt. – Heldigvis er verden blitt så liten at det faktisk er enkelt å komme seg hjem på kort varsel under en krise, tenkte vi den gang.

Hjemreisen skulle vise seg å være en klok avgjørelse. Kjetil sovnet dessverre stille inn på Bærum sykehus på kvelden mandag 6. januar, bare 42 år gammel. Han våknet fra koma i en halvtime slik at Jobetrotter fikk pratet med han en siste gang. Til stede var både Jobetrotter, Grybetrotter og resten av den nærmeste familien, i tillegg til flere av det fantastiske personalet som jobbet i boligen hans og som hadde kjent han siden han flyttet inn der for rundt 20 år siden.

Luke nummer 6 har vi valgt å dedikere til Kjetil, her med bilder fra 40-årsdagen hans i Oslo, 15. mai 2017.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Mens vi venter på Grybetrotters julekalender

Dette er innlegg 1 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Norge og verden 2020

Covid 19 satte en stopper for de fleste planer i år, også Grybetrotter og Jobetrotters reiseplaner. Til tross for dette har vi faktisk rukket å være i to utland i 2020, før verden stengte. Likevel drepte den første nedstengningen i mars Grybetrotters videre skrivelyst, og blogginnleggene fra Aruba ble aldri ferdig.

For å bøte på dette introduserer vi i år Grybetrotters julekalender. Her vil vi fra 1. desember publisere hittil ukjente bilder, supplert med små innlegg fra reisene våre som erstatning for de vi aldri fikk skrevet. Rett og slett en årskavalkade, med både oppturer og nedturer fra året som har gått.

Mange har nok følt at 2020 har vært som et Escape room man aldri kommer seg ut av. Vi sleit selv med å komme oss ut av det vi prøvde på sammen med Ingunntrotter og Andrétrotter på Norsjø i sommer.

Klarer vi å karre oss fram til jul og rømme ut av 2020 mon tro?

Bli med og tell ned!

Da SPAnia ble til SPAvanger: Fra vest til øst i Norge

Dette er innlegg 4 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Fra Stavanger til Oslo, på Grybetrotter og Jobetrotters 10 års bryllupsdag, 15. oktober 2020

Det var kanskje ikke et godt sjakktrekk å skifte til piggdekk for å kjøre over fjellet i 10 grader og strålende sol, sa Grybetrotter bekymret mens sola stekte gjennom bilvinduet. – Lurer på om vi egentlig har noen pigger igjen når vi kommer hjem…. Jobetrotter bekymret seg som vanlig minimalt.

Været over fjellet i Norges land kan være uforutsigbart i oktober, og nettopp av den grunn var piggene ute da vi gjennomførte bilferien vår i høst. Akkurat denne gangen slo alt feil da, og vi fikk det beste været oktober kan gi, også på reisen hjemover.

Etter vår daglige frokost og svømmetur i hotellbassenget, var vi klare for utsjekking og den lange turen hjemover mot Oslo. Vi var happy med å ha klart å sjekke ut før kl 12, for nå hadde vi god tid. Noe vi trengte. Vi hadde nemlig ikke kjørt mange kilometerne før vi  svingte inn på første parkeringsplass. I Hafrsfjord utenfor Stavanger var det stablet opp tre digre sverd.

«Sverd i fjell» raver opp fra Mølleberget i Hafrsfjord utenfor Stavanger.

De tre store sverdene som er satt ned i Mølleberget i Møllebukta er til minne om Slaget i Hafrsfjord, som man tror markerte dannelsen av Norge som ett rike i år 872. Men kildene er usikre, sier Wikipedia. Dermed kan man egentlig aldri vite. Uansett hva som skjedde og når det skjedde, var skulpturparken absolutt verdt en stopp.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det var heller ikke like fristende å sette seg inn i bilen igjen mens sola skinte og varmet over skulpturparken. Og dermed ble det en times gåtur rundt bukta før vi fortsatte den fortsatt lange ekspedisjonen fra vestlandet til østlandet. Vi var imidlertid ikke ferdig med dagens spektakulære utsikt, som best kan beskrives i bilder.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Over fjellet kom vi inn på de virkelig smale veiene, på det som faktisk er hovedveien og raskeste vei fra Oslo til Stavanger:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Visst er Telemark fint, men det føles mindre eksotisk med en gang vi har krysset vannskillet mellom vestlandet og østlandet, konkluderte vi samstemte da vi hadde kommet ned på den andre siden. Og fra østlandet gadd ikke Grybetrotter å ta så mange flere naturbilder den dagen.

Vi var ikke særlig overrasket, men litt skuffet over at ærverdige Dalen hotell i Telemark hadde stengt for sesongen. Grybetrotter hadde håpet på en bedre middag der.

Isteden ble det overraskende godt biffsnadder på veikroa i Åmot i Vinje i Telemark. – Selv veikromaten har økt standarden sin de siste årene, gliste Grybetrotter. Noe Jobetrotter ikke sa i mot denne gangen.

Siste severdighet på veien her på Seljord camping. Vi så ikke noe til sjøormen, men kanskje den la merke til oss.

Etter 12 timer på reisefot, inkludert to timers ekstra stopp for å se til husvogna vår på Norsjø (siden vi likevel var i nærheten) var det to slitne, men fornøyde trottere som trygt kunne parkere bilen i garasjen hjemme kl 23 på kvelden. Og hvis noen skulle lure, de fleste piggene sitter fremdeles igjen på dekkene…

 

Da SPAnia ble til SPAvanger: Wine and dine i Stavanger

Dette er innlegg 3 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Stavanger, Norge, Grybetrotters siste dager i 30-årene, oktober 2020

Se Grybetrotter, vi har utsikt til Home of the whopper, utbrøt Jobetrotter da vi så ut av vinduet på gourmetrestauranten «Tango» i Stavanger. – Dersom rettene er så små at vi ikke blir mett, kan vi gå dit etterpå, spøkte han.

Men du behøver ikke å gå på kjedelige burgerkjeder eller pizzasjapper i Norge mer. Også her til lands har det ploppet opp mange spennende restauranter de siste årene, og i oljebyen var det selvfølgelig flust av dem. Her er våre topp tre-restauranter de fire dagene vi tilbrakte i Stavanger i midten av oktober.

1. Tango restaurant 

Et par av de mange fristende restaurantene Stavanger har å by på har både en og to Michelin-stjerner. Grybetrotter ønsket seg en ekstra god snobbemiddag i løpet av våre fire dager her, men etter å ha sett på prisnivået på blant annet michelin-restauranten RE-NAA forkastet vi denne. Vi gikk isteden for gourmetrestauranten Tango. Riktignok var ikke prisnivået på Tango beskjedent det heller, til tross for at det var omtrent halv pris av Re-Naa. Men bord hadde vi bestilt for lenge siden, og vi gledet oss til besøket der tirsdag 13. oktober, noe som tilfeldigvis ga en en perfekt avslutning på den fine dagen vi hadde hatt i Lysefjorden.

Maten på «Tango» var heldigvis milevis bedre enn mye av kunsten de hadde valgt å dekorere lokalet med.

Og her fikk vi overklassebehandling. I rolige omgivelser, nedsunket i behagelige skinnstoler med mer enn to meter til nærmeste bord, ble vi oppvartet i alle bauger og kanter. Vi fikk  presentert en ferdig bestemt fem-retters, med mulighet for å velge en ekstra rett. Noe vi også gjorde, da vi ikke klarte å motstå fristelsen hjemmelaget tagliatelle med hvit trøffelsaus. Og selvfølgelig med en passende vinpakke til. Vinpakken fikk vi heldigvis fikk lov til å dele, mengdene tatt i betraktning.

På fire timer fikk vi i oss følgende åtte retter, hvor av fem var forhåndsbestemt, en selvvalgt og to var pauseretter, slik seg hør og bør på en ekte gourmetrestaurant:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Det var ikke behov for noen tur over til Burger King etter et av de mest dekadente, utsøkte og desidert dyreste måltidene vi har spist i Norge noen gang. Her et fornøyd trotterpar med sin tredje og selvvalgte rett for kvelden – tagliatelle med hvit trøffel.

2. Restaurant Gådjå

Hvis du vil spise ute uten å ha oljelønn, er det også fullt mulig. Onsdag 14. oktober strenet vi tilfeldigvis forbi den etiopiske restauranten Gådjå på vår vei gjennom gamlebyen. Vi er ikke spesielt bevandret i det etiopiske kjøkken, og fikk lyst til å prøve. Etter en noe støyende entrè der Grybetrotter satte fast Permobilen i det som var en større dørterskel enn det så ut som, og Jobetrotter fikk engasjert kelneren til å både hjelpe og varte opp, fikk vi satt oss til bords og presentert for en lang meny bestående av diverse retter vi aldri har hørt om.

Grybetrotter likte også krydderdekorasjonen inni bordene på Gådjå.

Vi gikk for en forrett sambosa med kjøtt og hovedretten Shimbra Asa på deling. Vi var jo tross alt fortsatt ikke supersultne etter gårsdagens spisegilde.

Shimbra Asa er bakte kikerter i løk og berbersaus . Med masse godt til….

For en brøkdel av det vi betalte for gårsdagens gourmetmåltid fikk vi oss en liten matfest i Stavanger på restaurant Gådjå 14. oktober også. Vi var igjen godt fornøyd.

Etiopiske restauranter i Norge med respekt for seg selv har selvsagt en diger plakat med bilde av Kong Olav V og den tidligere etiopiske keiseren Haile Selassie hengende på veggen. Her fra Kong Olavs besøk i Etiopia i 1966.

3. Fisketorget

På tredjeplass på vår høyst eksklusive liste over restauranter i Stavanger kommer Fisketorget. Som ligger der Skagenkaien begynner. Med håndskrevet dagens meny skulle vi bare innom for en liten «forrett»  på ettermiddagen mandag 12. oktober. Vi hadde nemlig tenkt oss videre på flere av kaias mange restauranter.

Det viste seg imidlertid at «forrettene» var større enn forventet, Grybetrotter valgte en liten tallerken fiskesuppe, som var såpass mektig at den mettet resten av kvelden. Jobetrotter valgte et utvalg sild i forskjellige varianter. Begge med anbefalt vin av kelneren. Grybetrotters vin matchet fiskesuppa upåklagelig. Til Jobetrotters salte og sure sild i all slags lake, var det nok ingen vin som ville passet, selv om kelnerens forslag kanskje ikke var det verste.

 

 

Da SPAnia ble til SPAvanger: Høydepunkter fra Stavanger

Dette er innlegg 2 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Stavanger, Norge, Grybetrotters siste dager i 30-årene, oktober 2020

– Altså, du vet du lever i en merkelig tid når du møter på flyvertinner og flyvere i resepsjonen og på den ene siden kjenner litt sympati fordi de kanskje mister jobbene sine, men samtidig stiller deg ekstra langt unna når du hører de snakke engelsk og tenker at «de skal nok egentlig være i karantene». Tenkte Grybetrotter da hun gjorde nettopp det på Scandic Royal Stavanger en kveld i oktober. 

Å feriere utenom sesongen i Norge kan være både utfordrende og spennende. Utfordrende fordi mye er stengt. Spennende fordi det åpnet for at andre tilbud kunne utfolde seg. Her er noen av høydepunktene vi opplevde i Stavanger, i tilfeldig valgt  rekkefølge.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

1. Norsk oljemuseum

Grybetrotter syntes at vi som turister ikke kan være i Stavanger uten å besøke norsk oljemuseum.  Dette gjorde vi som noe av det første på programmet mandag 12. oktober. Her fikk vi en god og nøye gjennomgang av ulike hendelsene i oljenasjonen Norges historie.

Jobetrotter måtte selvsagt sette seg på et borehode som var stilt opp utenfor museet.

På oljemuseet har man utstilt en av de første dråpene med olje som ble tatt opp i 1969. Før man visste omfanget av det svarte gullet.

Man kan også få en innføring i de ulike typene med olje…

Grybetrotter fikk prøve spakene i kontrollrommet på en oljerigg.

Oljemuseet har naturlig nok også viet en egen seksjon til Aleksander Kielland-ulykken i 1980.

2. Vandring rundt Breiavatnet og i gamlebyen

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Stavanger er kjent for sine gamle hvite trehus. Også gamlebyen lå rett ved hotellet vårt. Og selv om brosteinen var ekstra humpete her, og restaurantene og butikkene var umulig å komme inn i var det fint å gå et par turer rundt og se seg om i det deilige høstværet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

3. Da ruteferga til Lysebotn ble omgjort til turistbåt på Lysefjorden bare for Grybetrotter og Jobetrotter

Om sommeren går det fjordcruise rundt i Lysefjorden slik at turistene kan nyte den spektakulære vestlandsnaturen og se opp på Preikestolen nedenfra. Etter som Grybetrotter ikke har noen planer om å sprenge grenser med en hasardiøs tur opp på den berømte Stolen, ønsket vi å se den fra den kanten som var mulig. Nemlig fra vannet.

Dessverre hadde fjordcruisene sluttet å gå for sommeren. De går nå bare i helgene kunne damen på turistkontoret fortelle da vi spurte.

Men samme dame forklarte at vi kunne kjøre til Lauvvik, 40 minutter unna Stavanger og ta fergen over dit til Lysebotn. Og deretter ta fergen tilbake igjen, slik at vi fikk en rundtur. Og sånn gikk tirsdag 13. oktober.

Tirsdag 13. oktober kjørte vi til Lauvvik for å ta ferge tur/retur Lysebotn. Og forhåpentligvis få med oss litt natur i Lysefjorden samtidig. – Se der kommer ferga, sa Jobetrotter på vei ned til fergekaia.

Oj, se, vi skal ta Prekestolen for å se Prekestolen, ivret Jobtrotter mens han knipset i vei med kamera. Før vi begge hastet ombord i ferga som straks skulle gå. Jobetrotter dro opp billettene vi hadde bestilt på mobilen for å vise til mannskapet. – Er det så viktig å gjøre nå, protesterte Grybetrotter. Vi kan jo bare gjøre det når ferga har begynt å gå. Men det viste seg at det var viktig. Det var nemlig ikke DENNE ferga vi skulle ta…..

 

Rett etter at misforståelsen var oppklart og vi hadde kommet oss av Prekestolen like kjapt som vi hadde gått på den, kom en den riktige ferga i et litt mer beskjedent format enn Prekestolen. Men like rullestolvennlig og null stress å gå ombord. Og ombord gikk vi og en annen passasjer. Denne gangen hadde vi kommet riktig.

Grybetrotter har innstallert seg godt til rette i ferga, klar for en rundtur i rolige omgivelser på Lysefjorden.

I god koronaavstand til den andre passasjeren satte vi oss til rette. Grybetrotter og Jobetrotter i den ene enden av båten med bord foran seg, den andre passasjeren i den andre enden. Dette varte imidlertid ikke lenge. I det mannskapet oppdaget at vi var turister endret hele båtturen seg. Den andre passasjeren forvandlet seg til lokal turistguide i ikke fullt så god koronaavstand, og mannskapet forvandlet båten til en turistbåt. Her ble noen av de vanlige fergestoppene fjernet, til fordel for omveier i kriker og kroker av Lysefjorden slik at vi kunne få se de mest spektakulære fjellene og bli gjort oppmerksom på at «NÅ må vi se opp, for der er Preikestolen».

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Etter å ha tilbrakt tre og en halv time på båten var vi fra oss av begeistring. Aldri har vi opplevd denne typen service i Norge før, og antakeligvis vil vi nok aldri få oppleve et høstvær som viste seg så til de grader fra sin beste side. Vi var svært takknemlige ovenfor mannskapet som omrokkerte turen helt uoppfordret for vår skyld. – Dette hadde vi nok ikke hatt tid til i sommer, fortalte kapteinen.

Igjen – det lønner seg ofte å feriere utenfor turistsesongen når man har mulighet til det.

4. Grybetrotters daglige trening i sitt eget hotellbasseng

Det opprinnelige formålet med turen var at Grybetrotter skulle få trene, selv om vi ikke kom til Spania. 

Personer i risikogruppen anbefales å holde seg unna offentlige basseng under koronapandemien. Men etter som pandemien ser ut til å dra ut i tid, mener Grybetrotter at det er vel så viktig å holde kroppen i gang. Uten bassengtrening visner i hvert fall Grybetrotter.

Og koronatiltakene på hotellet var upåklagelige. Bassenget var kun åpent for hotellets gjester, det var maks lov med 20 personer i spa-avdelingen samtidig (som inkluderte treningsrom, badstu og boblebad), og vi måtte melde fra til resepsjonen når vi ønsket å bade. I praksis var vi mesteparten av tiden helt alene i velværeavdelingen. Slike tiltak har Grybetrotter ingenting i mot blir videreført etter pandemien også.

Og nå var dette uansett ikke noe stort problem, da vi de meste av tiden hadde bassenget helt for oss selv. Der Grybetrotter plasket rundt i ensom majestet i en times tid hver dag, mens Jobetrotter brukte treningsapparatene i treningsrommet ved siden av.

Inngangen inn til bassenget var ikke helt tipp topp. Selv om bassenget var superfint og oppvarmet til minst 30 grader, er det ikke akkurat veldig enkelt å kjøre en elektrisk rullestol opp to sånne lealause ramper. Noe Grybetrotter heller ikke gjorde. Hun parkerte rullestolen ved siden av trappa og fikk hjelp av Jobetrotter til resten. Heldigvis var ikke bassengområdet stort, og bassenget var rett innenfor døra. Men å kalle dette universelt utfomet er vel kanskje å overdrive. Grybetrotter har selvfølgelig gitt tilbakemelding til hotellresepsjonen om «forbedringspotensialer».

5. Wine and Dine i Stavanger

Noe av det Grybetrotter liker best på ferie (og ellers også egentlig) er å spise på restauranter. Og i Stavanger var det mange bra av dem. Hvor noen av de lå kan du lese om i neste blogginnlegg.

 

 

Da SPAnia ble til SPAvanger: Fra øst til sør til vest i Norge

Dette er innlegg 1 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Kristiansand og Lindesnes, Grybetrotters siste dager i 30-årene, oktober 2020

I over ett år har Grybetrotter planlagt 40-årsfeiring og 10 års bryllupsdagsfeiring i Spania. Hun har funnet det perfekte huset på ett plan, i den perfekte hagen, med det perfekte private bassenget, til den perfekte prisen i en liten småby utenfor Malaga. 

Håpet begynte å falme allerede da verden stengte ned i mars, men i august innså vi at turen må utsettes til neste år. Huseieren hadde naturlig nok full forståelse for det, og bestillingen er flyttet til samme tid i 2021. Til og med Norwegian var ryddige med å betale tilbake flybillettene som de selv etter hvert kansellerte. Men selv om årets drøm om den perfekte Spania-feiringen ble knust, omrokkerte Grybetrotter fort ferieplanene i hodet sitt. For reise bort skulle vi. Det blir alt for mye tid til å sitte inne i leiligheten vår å se snøen lave ned når vinteren kommer.

Ikke helt Malaga i Spania, men minst like billedskjønt. Heldigvis viser Norge, her representert ved Lindesnes seg fra sin beste side i de dagene vi egentlig skulle vært i Spania.

Parallelt med utsettelsen av Spaniaturen begynte ideen om å besøke Stavanger å utfolde seg. En by Grybetrotter så vidt har vært innom før, men det har ikke Jobetrotter.  Og i tider da vi skal unngå kollektivtransport har bilen vist seg i god form, piggdekkene er satt på i tilfellet snøvær over fjellet på vei hjem og lørdag 10. oktober satte vi kursen vestover.

Det vil si, først med en liten stopp innom Kristiansand i sør for å hilse på våre venner Alextrotter og Hillevitrotter.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vanligvis besøker Alextrotter og Hillevitrotter oss i Oslo, men sist vi møtte dem i Kristiansand var i mars 2019. Det var den gang i fjern fortid da kollektivtransporten var anbefalt fremfor privatbilen, og det var mulig å feire jubileum i større kvanta med mer nærhet enn det 2020 har bydd på.

Hillevitrotter og Alextrotter fikk besøk av oss søndag 11. oktober.

Etter besøket hos de to Kristiansandtrotterne fortsatte vi turen vestover. Vi hadde god tid og håpet å nå reisemålet før det ble mørkt. Men det var før vi så skiltet mot Lindesnes fyr. – Der har jeg ikke vært, utbrøt Jobetrotter. Dermed fant vi ut at det var alt for fint vær til å ikke avlegge fyret et besøk nå og svingte like gjerne av for en times omvei ditover.

Lindesnes viste seg fra den beste siden vi kan håpe på i oktober. I solskinn, minimalt med vind og nydelig utsikt fikk Jobetrotter oppleve Norges sørligste fastlandspunkt for første gang.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det ble til slutt mørkt og delvis seint på kveld, da vi endelig nådde frem til Scandic Royal Stavanger. Et hotell som var valgt med omhu fordi de har spa og basseng. Dermed kan Grybetrotter få trene slik hun er vant til å ferie, selv om treningen dessverre ikke foregår utendørs.

Klokka var blitt nærmere 22 på kvelden da vi endelig hadde sjekket inn og var klare for å spise middag. Etter som det var søndag og restaurantene var i ferd med å stenge, måtte vi ta til takke med et par matboder vi fant ved siden av hverandre.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Maten ble fortært på hotellrommet, som har perfekt beliggenhet midt i sentrum. Dermed kunne vi lade opp til tre dagers hvile i oljebyen. Hva Norges oljehovedstad har å by på kan du lese om i neste blogginnlegg.

 

 

Da Grybetrotter feiret sin siste bursdag i 30-årene i Istanbul

Dette er innlegg 5 av totalt 6 i føljetongen Istanbul 2019

Oslo, Norge, julaften og 1. juledag 2019

På dagene da mange er opptatt av å feire Jesus sin bursdag, er Grybetrotter mest opptatt av å mimre om sin egen bursdag. Den siste hun feiret i 30-årene. I Istanbul. 

Istanbul, Tyrkia, torsdag 17. oktober 2019

Da kan vi igjen oppjustere statusen på metthetsnivået vårt fra stappmett til ekstremt stappmett. 

Sitat Einartrotter etter torsdagens hotellfrokost

Dagstur til Asia

Istanbul ligger som kjent i to verdensdeler, nærmere bestemt ved Bosporosstredet, som skiller Europa og Asia. Grybetrotter og Jobetrotter har vært i Asia flere ganger før, men det haddde ingen andre av reisetrotterne våre. Formiddagen var derfor satt av til dagstur til Asia.

For å komme dit kunne vi ta ferge fra Eminönü, og vi fikk samme fine spasertur langs vannet vi hadde hatt første dagen. Fergene gikk hele tiden, og nå trengte vi bare å kjøpe billetter.

Det var lettere sagt enn gjort. For å klare dette måtte vi visst ha et eget kort, som man fyller på med penger. Det hadde vi ikke. Vi så oss forvirra rundt etter steder å kjøpe dette kortet, men uten hell. Heller ikke automaten var særlig samarbeidsvillig da vi prøvde å trykke på ulike alternative knapper. Mens vi sto og kløna som verst kom det en dame bort og tilbød oss sitt kort. Hun trengte det ikke mer, forsikret hun. Antakeligvis var hun turist og skulle reise hjem like etterpå tenkte vi. Vi takket og bukket lettet, og fikk til slutt fylt på med billettpenger. Grybetrotter og Jobetrotter gikk for øvrig gratis, også denne gangen på grunn av Grybetrotters medbrakte stol, og vi skjønte etter hvert at vi to uansett ikke hadde behøvd en slik billett.

Maikentrotter og Einartrotter tar en velfortjent pust i bakken på ferga etter at vi til slutt fikk kløna oss på den. Ferga var for øvrig som Nesoddbåten i Oslo, og fullt tilgjengelig for rullestolsbrukere.

Etter en ca. 20 minutters fergetur ankom vi Asia, nærmere bestemt bydelen Üsküdar. Her har Trinetrotter stilt seg opp for anledningen, på kommando fra Grybetrotter.

Grybetrotter og Jobetrotter tilbake i Asia.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hos barbereren

Einartrotter ytret ønske om å gå til en ekte tyrkisk barberer.  Og slik ble det. På vår vei rundt i Üsküdar ramlet vi inn på Askin Barber. Og der fikk både Jobetrotter og Einartrotter rakt av seg det lille de hadde av hår, barbert seg ordentlig og i tillegg gjennomgikk de en skikkelig ansiktsbehandling på tyrkisk vis.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dette var ingen hurtigbarberer, og hele seansen tok et par timer. Mens Trinetrotter og Maikentrotter var ute og shoppet, fikk Grybetrotter tiden til å gå ved å observere de to fettertrotterne bli frisert. Samtidig som hun fikk servert kopp på kopp med tyrkisk te.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Bursdagslunsj

Etter barbertimen møtte vi de andre på denne restauranten der vi inntok det som Grybetrotter for første gang på ferien syntes ikke var verdens mest spennende lunsj. Det vil si, den «sunne» delen av maten var ikke noe særlig. Dessertene derimot var himmelske.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Reisetrotterne er samlet til lunsj på Ikiyaka cafè i Istanbul.

Spasertur langs Bosporosstredet

Etter lunsjen dro resten av reisetrotterne tilbake til Europa for å shoppe mer i den store basaren. Grybetrotter og Jobetrotter ønsket å se litt mer av Üsküdar, i form av en spasertur langs bosporosstredet på Asia-siden. Her var det rullestolvennlig underlag og minimalt med humping.

På vår ferd tok vi innover oss alle inntrykkene og gatelivet og merket oss hvordan Istanbul er en moderne og livlig by. Selv om Tyrkia ble grunnlagt som en sekulær stat, har det de siste årene beveget seg mer i retning Islam . Vi følte likevel at det fortsatt var plass til alle denne ettermiddagen. Her observerte vi det unge kjæresteparet med kvinnen i full burka, som likevel kjærtegnet hverandre og kysset i full offentlighet. Vi så kvinner både med og uten hijab haste avgårde til sine daglige gjøremål. Og vi observerte både turister og innfødte som gikk ganske så vestlig kledd.

– Egentlig er dette litt som å være på Mortensrud, konstaterte Grybetrotter. Akkurat i det vi fikk øye på en dame i hijab med en pose merket «Skoringen» på….

– Altså, Grybetrotter. Dette ville vel skapt litt reaksjoner i Norge, eller? Litt snålt kanskje, lo Jobetrotter, mens han pekte på mennene med et digert luftgevær midt på gågata. Luftgeværet var ment for å skyte på ballongene i vannet, men med dagens terrorfrykt over alt i verden, ville det vel kanskje ikke vært så populært om folk stilte seg opp med det midt på Karl Johan – eller Mortensrud.  

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tilbake til favorittpuben

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Palatium kafe og restaurant kjente de oss som ventet igjen fra dagen før, og vi fikk samme utendørs bord. Her gikk kvelden med god mat, drikke, vannpipe og såpebobler. Og Grybetrotter kunne si seg fornøyd med sin siste bursdag i 30-årene.

Et ikke helt topp palass, en stor basar og favorittpuben i Istanbul

Dette er innlegg 4 av totalt 6 i føljetongen Istanbul 2019

Oslo, Lille julaften 2019

I det julefreden er i ferd med å senke seg og Grybetrotter og Jobetrotter gjør seg klart til nye utenlandseventyr, innser vi at vi av ren latskap henger langt etter med blogginnleggene våre. For at vi skal ha sjansen til å bli ferdig med å rapportere fra siste ferie før vi reiser på en ny, må vi derfor slenge ut noen blogginnlegg mellom ribbebitene og akevittslurkene.

Det siste blogginnlegget ble avsluttet med at vi utvidet reiserfølget fra fire til seks personer

Vi var nå fulltallige til siste del av Istanbulferien. 

Istanbul, onsdag 16. oktober 2019

Topkapipalasset

– Jobetrotter, det er mulig vi er blitt litt blaserte av alle slottene og palassene vi så i India, men Topkapi Palace er ikke helt topp, konkluderte Grybetrotter mens vi humpet rundt på ufremkommelig brostein på slottsplassen. – Nei, du har helt rett. Dette slottet var bare dårlig vedlikeholdt, skittent og ganske så utilgjengelig, istemte Jobetrotter. 

Og slik oppsummerte vi vårt relativt korte besøk i Topkapipalasset. Det historiske palasset som i følge Wikipedia var «de osmanske sultanenes residens og deres administrative sentrum fra 1465 til 1863», var full av historie. For de historieinteresserte var det masse å lære, og resten av reisefølget likte seg nok bedre enn vi gjorde. Her kunne vi bruke hele dagen med å gå gjennom de fleste rom i palasset. Bare kjøkkenet hadde et uendelig antall rom (følte vi), der vi kunne lese historien til både kjøkkenredskapene, maten og serveringspersonalet.

Men for oss med rullestol var det svært vanskelig å komme inn i noen av bygningene. Og etter gårsdagens vellykkede besøk i Hagia Sofia, var Grybetrotter fornøyd med historieleksjonen for denne gang. Vi gjorde derfor kort prosess av besøket i Topkapipalasset. For øvrig kom Grybetrotter gratis inn i palasset, grunnet sin medbrakte stol.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Se her, selv ikke fontenene har de klart å vedlikeholde, påpekte Jobetrotter mens vi så ned i den mosegrodde sølepytten av det som en gang nok hadde vært en staselig vanndam.

– Skal det være en frittstående garderobe? Det skulle det i hvert fall i det ottomanske riket, da denne hele bygningen ble brukt til nettopp det.

Om ikke annet, hadde slottsparken plantet noen trær Jobetrotter kunne leke i…

Endelig lunsj på en takterrasse

Nå skal det også sies at Grybetrotter hadde fått sin dose med hump og dump da vi et par dager tidligere hadde vært på jakt etter en takterrasse i bydelen Karaköy. 

Vi hadde ikke trengt å lete så heftig egentlig. Når vi bare løftet blikket litt fra bakken, så vi at takterrassene florerte rundt hotellområdet vårt, og denne onsdagen fikk Grybetrotter endelig sin etterlengtede lunsj på en av dem. Grybetrotter hadde på forhånd vært spent på om det var like utilgjengelig å komme seg opp på takterrasser i Istanbul som det hadde vært i Marrakesh. Vi ble derfor gledelig overrasket over at kelneren viste oss heisen da vi spurte etter den. Heisen tok oss riktignok til etasjen under takterrassen. Den siste etasjen måtte Jobetrotter bære, så helt ideelt var det vel ikke. Men vi kom opp, fikk se litt utsikt, god mat og utsøkt selskap.

Trottergjengen samlet seg til en bedre lunsj på takterrassen.

Og som de gode turister vi er, måtte vi selvsagt more oss over flamberingsshowet som kelnerne stelte i stand til noen andre turister bak oss.

Grand Bazaar

Du kan vel ikke nesten ikke være på ferie i Istanbul uten å ha besøkt Grand Bazaar. Det hadde i hvert fall vi satt av ettermiddagen til. Den store basaren lå som alt annet i gangavstand fra base.

Ca. 20 minutter langs en spennende hovedgate trasket vi avgårde, bare avbrutt av en ispause underveis. Her var i tillegg fortauene mer moderne og brosteinen mer fraværende enn inne i gamlebyen.

Ved inngangen til basaren ble vi møtt av metalldetektorer og sikkerhetsoppbud som antakeligvis er satt opp fordi turister tror at basaren sikkert er et yndet mål for terrorangrep. Da gjelder det å spille sikkerhetsteater. Hvor nøye vaktene var med å sjekke de som gikk gjennom kan i stor grad betviles, etter som Grybetrotter glatt ble vinket forbi metalldetektoren uten å bli sjekket nærmere.

Basaren yret av liv, og rundt oss kunne vi få kjøpt alle mulige rariteter. Spennende krydder, te i alle varianter, smykker, klokker, sminke, klær og hva annet man måtte ønske. Prisene var skrudd opp til det tredobbelte av hva de var utenfor basaren, og verken Grybetrotter eller Jobetrotter har pruting som hobby.

– Akkurat det samme får vi kjøpt hjemme på Mortensrud, konstaterte Jobetrotter da Grybetrotter ymtet frempå om vi kanskje trengte noe krydder eller te å ta med hjem. Og med det hastet vi raskt videre.

Jobetrotter inne i den store basaren. For øvrig gjorde vi som vi pleier å gjøre når vi er på shopping. Raste gjennom de store menneskemengdene, så, og gikk raskt ut igjen.

Shoppingen gjorde vi unna utenfor basaren. I form av billige tresleiver. Det trengte vi nemlig…

Tilbake til Seoul

Etter vårt vellykkede besøk på den koreanske restauranten Seoul to dager tidligere, ønsket vi å ta med de nyankomne Einartrotter og Maikentrotter dit.

Middagen ble derfor fortært på Seoul, der vi denne gangen gikk for en dele-meny med uendelig antall retter, like smakfulle som to dager tidligere.

Kveldens funn

Kvelden var likevel ikke over selv med en diger middag innabords. Dagens høydepunkt var heller ikke nådd. Etter maten gikk vi noen meter og et par svinger før vi ved en tilfeldighet dumpet borti det som Grybetrotter mener er Istanbuls desidert kuleste pub. Navnet på herligheten var Palatium Cafe & Restaurant. 

Vi begynte riktignok innendørs, i det som for oss da var en helt ordinær pub. Grybetrotter hadde en hviledag fra alkoholen, og inntok et par glass med velsmakende eplete. Reisetrotterne ville etter hvert røyke vannpipe, noe som ikke var lov innendørs. Etter en stund tilbød kelneren seg å flytte oss ut og vips satt vi oppå store glassplater med utsikt til det som viste seg å være kjelleren til et stort palass.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Einartrotter kunne dermed avslutte kvelden med noen reale røykringer i såpebobler, godt inspirert av turistene på bordet ved siden av oss. Besøket gjentok vi de resterende kveldene vi hadde i Istanbul.

Dagens festligste restaurantnavn

Dessverre rakk vi aldri å gå inn her…

En ny sommer kommer…

 

Oslo, Norge, 11. oktober 2019

Det er et faktum – sommeren i Norge er ubønnhørlig over. De siste dagers regnvær har satt en gråskitten farge på både himmelen og omgivelsene, verandaputene er ryddet inn for vinteren og etter et par morgener med frost har Grybetrotter fått piggene ute – på bilen sin.

 

Det begynner å bli en stund siden vi kunne skryte av denne temperaturen i Norge. Her fra sommerresidensen vår på Norsjø Ferieland 29. juli 2019.

Grybetrotter og Jobetrotter har for første gang på mange år tilbrakt hele sommeren i kongeriket. 

Selv om sommeren 2019 ikke kunne måle seg med fjorårets sydenvær (ingen fremtidige somre vil vel vel noen gang kunne det), kan vi se tilbake på den med varme minner. Vi hadde i år bestemt oss for å ha totalt to ukers sommerferie fordelt i to omganger i sommerresidensen vår på Norsjø Ferieland. Og vi hadde flaks. Akkurat i de to ukene vi hadde ferie, viste sommeren seg fra sin beste side. Med tropevarmen på besøk, kunne vi skape oss disse minnene fra sommerferien i Norge 2019: 

Og selv om sommeren i Norge er over, er det flere i vente om veldig kort tid. Allerede i morgen starter nemlig Grybetrotter og Jobetrotters reisesesong for vinteren 2019/2020, med første stopp en uke i Istanbul. Der venter strålende sol og 22 grader, skal vi tro på værmeldingen. Og det gjør vi jo når vi er veldig klare for mer varme.