Lov og (u)rett i L.A

Dette er innlegg 3 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA, 9. og 10. oktober 2023

– Nå kjører vi rett inn i «Lov og rett i L.A», gliste Grybetrotter. Framfor oss på motorveiene lyste skyskraperne opp.  Grybetrotter satte på kjenningsmelodien til den kjente advokatserien på full guffe i bilen.

Høydepunkter (og noen triste punkter) fra Los Angeles del 2 – i nesten kronologisk rekkefølge slik Grybetrotter liker det

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Etter formiddagens strandtur gikk ettermiddagen med til en tur ned til sentrum mandag 9. oktober.

Walt Disney konserthus

I sentrum av L.A ligger Walt Disney konserthus. En arkitektonisk perle, med et latterlig navn. Ikke en av de store attraksjonene, men de fleste andre så vi på vår forrige tur i 2009.

Med sine bølgete formasjoner var det spektakulært å se. Men det tok sånn cirka to minutter. For utenfor var det nesten ikke ett menneske, med unntak av noen som gikk rundt og tømte søppel. Og inne var det stengt.

– Folk her ser veldig slitne ut. Enten bor de på gata eller så jobber de for luselønn, konstaterte Jobetrotter. Eller begge deler….

Det var nesten bare Grybetrotter og Jobetrotter ute og gikk i sentrum av LA en helt vanlig mandag i oktober 2023.

Det blir bare spilt konserter i konserthuset på torsdager, fredager og lørdager. I motsetning til f.eks operahuset i Oslo, var utekafeen på taket stengt. Og tom for gjester, og andre besøkende. Veldig tom!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Hadde dette vært i Norge ville det jo krydd av folk her nå, konstaterte vi. Klokka er jo snart etter arbeidstid.

Los Angeles rådhus

Vi får utforske byen litt da, tenkte vi og trasket videre. Forbi domstolen i Los Angeles.

 

Gjennom Gloria Molina Grand Park.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Der ventet vi på at advokater i dress og slips skulle stresse ut av et eller annet kontorbygg. Ingen kom, annet enn en sikkerhetsvakt her og der.

Vi konkluderte med at antakeligvis så kjører de bil (eller blir kjørt av en sjåfør) fra garasje til garasje. Kanskje i frykt for å stirre amerikas skamplett i øynene. Det som var veldig synlig var nemlig de mange teltene som var satt opp bak gjerder og rekkverk ved siden av parken. Her var det mange som hadde sin faste bopel. Vi følte ikke for å ta for mye bilder av elendigheten.

Jobetrotter utenfor Los Angeles City Hall mandag 9. oktober.

Koreatown

Det begynte å nærme seg middagstid, og vi var nær Koreatown. Middagen ble inntatt med en bibimbap på den meget gode restauranten «Korean kitchen hibachi bbq».

Med litt slush-is til dessert.

 

Grybetrotter og Jobetrotter i Koreatown, L.A. mandag 9. oktober.

MacArthur Park

Synet av teltene til de som mangler hjem i lov-og-rett-distriktet i L.A var ingenting mot sjokket som møtte oss da vi besøkte det som også skulle være en turistattraksjon på morgenen tirsdag 10. oktober. På lista over turistattraksjoner i Los Angeles sentrum sto nemlig MacArthur Park.

Nå gjorde vi ikke akkurat mye research på forhånd, for hadde vi ikke gjort det ville vi nok kanskje ikke blitt like sjokkert over all søpla, måkene og det skitne vannet som møtte oss i parken.

Det lyste ikke akkurat av glamour der vi parkerte noen minutters gange unna parken. Men det skal sies; Alle vi møtte på vår vei var hyggelige og blide, selv der de sto uten verken eiendeler eller mat. Allerede i det vi parkerte bilen møtte vi på en fyr med noe rufsete utseende som ville ha kontakt med oss. Vi turte heldigvis å snakke med ham. Han lurte på om vi var interessert i å kjøpe falske ID-kort av ham, noe vi desverre ikke var, og da gikk han videre.

Ikke veldig innbydende å gå inn i parken, der søpla fløyt om kapp med overfora fugler.

Jobetrotter i MacArthur Park tirsdag 10. oktober 2023.

Men vi var kommet for å se, og gikk runden gjennom parken. Mens mange personer med et noe slitent utseende blidt hilste på oss, og vi hilste tilbake. Vi undret oss over hvordan dette kan være tilfellet i et såkalt moderne, rikt og demokratisk land som USA utgir seg for å være.

Grybetrotter på den eneste delen av parken som (i hvert fall på bildet) ikke så fullstendig søplete og ødelagt ut.

MacArthur Park lå ved siden av et sosialkontor, der det var lange køer inn tirsdag morgen.

– Dette er vel en forsmak på hvordan det blir å gå rundt i San Fransisco da, undret Jobetrotter. Etter som vi har lest så mye om elendigheten der for tiden.

Det som var helt sikkert var at vi igjen får skrudd perspektivene på rett plass når vi vandrer rundt i verden og ser hvor bra vi faktisk har det i Norge.

Gateselgerne rigget seg opp til liv og røre og forhåpentligvis litt salg tirsdag morgen. Her var mulig å få tak i det meste av mat, og mye annet rart. Blant annet en hel skobutikk fikk plass på et par pledd på et av fortauene. I likhet med resten av bodene, ble hele butikken lagt ut og ryddet sammen hver dag. Det var ikke manglende arbeidsinnsats som gjorde at mange av disse menneskene ikke hadde annen jobb.

 

 

Bading, strender og fetteren til Kevin Costner

Dette er innlegg 2 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA, 8.-11. oktober 2023

– Du vet det Grybetrotter, at når man kjører rundt i sånne drog, så kan man jo helt ærlig si at man virkelig driter i miljøet. Konstaterte Jobetrotter tørt en dag i Los Angeles. Selv om California regnes for å være mer miljøvennlig enn resten av USA, var det ikke fritt for store miljøfiendtlige monstre her heller.

Eksempelet på bildet over fant vi på Santa Monica beach mandag 9. oktober.

Høydepunkter fra Los Angeles del 1 – i nesten kronologisk rekkefølge slik Grybetrotter liker det

  • Avslapning og trening i hotellets bassengområde

Park Plaza Lodge hadde et ikke så alt for stort, men heller ikke alt for lite basseng, og som nevnt i forrige blogginnlegg hadde Grybetrotter karret til seg et av hotellets to rom med direkte utgang til det. Utgangen var trinnfri og enkel å forsere med gåstol, og ved siden av bassenget kunne vi ligge på myke, herlige solstoler.

Jobetrotter prøver ut solstolen ved bassengkanten søndag 8. oktober

Nabokafeen til hotellet het Attitude, og her kunne vi nyte en bedre brunsj rett ved bassengkanten. Noe vi også gjorde et par av dagene vi var der. Her med utsikt til solstolene utenfor rommet vårt søndag 8. oktober.

To av de fem dagene vi var i L.A. tilbrakte vi på solsengene ved bassengkanten. De andre dagene tok Grybetrotter ettermiddagstreningen sin etter dagens aktiviteter.

Det var bare Grybetrotter som brukte bassenget da vi var i L:A. Og hun digger jo som kjent å svømme alene. Riktignok var bassenget ikke oppvarmet og hadde iskalde temperaturer, så Grybetrotter klarte bare et kvarter av gangen i det.

  • Old Farmers Market 

Vi hadde sett det i mørket, og fikk sett det enda mer de neste dagene. Hotellet vårt lå i perfekt gangavstand til det spennende matmarkedet og det eksklusive kjøpesenteret.

Særlig søndag 8. oktober gjorde vi oss godt kjent med området rundt hotellet, som altså heter Fairfax.

Juleforberedelsene var begynt i den fancy matbutikken på Old Farmers market:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Pan Pacific Park

Middager på Old farmers market

Takket være den rekordsvake norske kronekursen er prisene i Los Angeles og California på nivå med de norske nå, gjerne litt høyere når du har fått summert deg fram til skatt og tips og det hele.  Dette betyr at vi med våre vanlige, dog under gjennomsnittet norske lønninger ikke kan spise på restauranter hver dag slik vi kunne for 14 år siden.

Det er egentlig ikke verdens undergang for vår del. Da kan vi heller utforske de mange matmarkedene og andre muligheter USA har å by på.. Heldigvis er de amerikanske porsjonene fortsatt store, så det er fullt mulig for oss å dele en rett.

Middagene på Old Farmers Market var med unntak av den Singaporske laksaen, fullt på høyde med restaurantmiddager.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På vandring til Beverly Hills

Etter middagen på Old Farmers Market mandag 8. oktober, vandret vi videre mot Beverly Hills. Håpet vi. Men etter å ha gått en time så vi på google maps at det fortsatt var en halvtime til å gå. Det ville snart bli mørkt, og vi fant ut at vi ga opp det prosjektet for denne dagen. Jakten på 90210 fikk vi fortsette på en annen dag.

Men på veien fikk vi se mye artige greier:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Den eksklusive og rådyre matfestivalen

– Hey guys, I saw you earlier, do you want to have my bracelet for the food festival? I had to leave, and there’s still an hour and a half to go on it if you want it.

Den hyggelige, men tydeligvis travle mannen som stoppet oss på gata var i ferd med å ta av seg festivalarmbåndet sitt for å gi det videre. Han kjente oss igjen fra da vi to timer tidligere vasa rundt utenfor et arrangement ved TV-kanalen CBS sine lokaler i Fairfax. Vi så sikkert sånn passe lost ut. Dette var visst en matfestival skjønte vi, såkalt Family Style, med høy dunk dunk-musikk som bare amerikanere kan like. Da vi attpåtil fikk høre at det kosta 60 dollar pr. person (over 600 kroner) å komme inn, slo vi fra oss den tanken. Men denne mannen hadde altså sett oss og trodde vel at vi hadde lyst, men ikke råd til å komme inn. Vi ble overveldet av generøsiteten, men akkurat da vi fikk tilbudet var vi stappmette etter å ha spist på det mer åpne Old Farmers Market og gått tur rundt i Beverly Hills. Så vi avslo høflig. Mens vi humrende slo fast at selv i millionbyen Los Angeles, blir Grybetrotter gjenkjent på gata (med Jobetrotter på slep).

– Likevel fascinerende å se klasseskillene her da. Her har de faktisk en «matfestival» med så stive priser at bare overklassen får komme inn, konstaterte Grybetrotter mens vi vandret videre.

  • Gjensyn med Santa Monica og Venice Beach

Grybetrotter har siden vi var i Los Angeles i 2009 hatt veldig lyst til å dra tilbake til Santa Monica og Venice Beach. Dette sto derfor høyt på hennes prioriteringsliste over ting vi skulle gjøre i LA, og gjensynet kom mandag 9. oktober.

Døgnrytmen var gått helt i surr etter reisen vår ni timer tilbake i tid, og etter som vi nå  var inne i «sovne kl 21 og våkne kl 3 på natta»-modus, var vi overmodne for å gå ut kl 8 om morgenen. Skjønt, det var Grybetrotter som var døgnvill da. Jobetrotter løste det hele med å sove i 11 timer.

Turen vår begynte på Santa Monica Pier, der Grybetrotters første tanke var: «Å faen, nå har jeg igjen glemt hvor humpete disse bryggene er». Etter også å ha fortrengt brosteinshumping i Praha tidligere i år friskt i minnet. 

Heldigvis er det lagt på et slags dekke på midten av humpeplankene, slik at det meste av brygga ikke blir like humpete som begynnelsen.

Og med det kunne vi nyte morgenstunden og mimre tilbake til 2009 på den nesten tomme brygga på Santa Monica.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Fra Santa Monica til Venice og tilbake igjen

Fra Santa Monica Pier til Venice Beach er det cirka 35 minutter å gå. Skal du gå til enden av Venice tar det i følge google maps 55 minutter. I 2009 bodde vi i Venice og gikk til Santa Monica. Denne gangen tok vi motsatt runde og begynte i Santa Monica.

Strandpromenaden mellom Santa Monica og Venice er slak og fin og uten store humper eller brostein. Her kan du trille som en drøm sammen med joggerne, syklistene og andre fascinerende kjøredoninger.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Da vi nærmet oss Venice Beach fant vi utleie av scooter. Det hadde Jobetrotter lyst til å prøve, så da gjorde vi det. En times scooterutleie, og vips kunne vi begge kjøre rundt på promenaden på i Venice. Med en lettere nervøs Grybetrotter til å begynne med. (Trykk på linken under hvis du vil se video).

2023-10-09 12.19.34

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Venice Beach før sola kom mandag 9. oktober 2023

Etter en vellykket runde rundt i Venice, kunne Jobetrotter hente mobiltelefonen sin som han hadde lagt igjen i vanvare på disken til utleiefirma. Heldigvis hadde de tatt vare på den, så null skade skjedd.

Da var det verre med ryktet til det norske barnevernet. Det hadde nådd selv Venice Beach. «Norway, stop stealing our children» var det tagget over en hel vegg på beachen. – Er du stolt nå Grybetrotter, spurte Jobetrotter. Grybetrotter blir alltid ganske så stolt når Norge nevnes i utlandet. Men akkurat denne gangen kunne hun ikke svare bekreftende på det. Og heller ikke si seg enig med taggerne i at norsk barnevern er så rævva at det fortjener en hel vegg med dritt.

Brunsj med fetteren til Kevin Costner?

– Jobetrotter, ER det Kevin Costner? Se der.. Grybetrotter stirret på mannen som satt i strandstolen rett foran seg. Mannen satt alene med caps og solbriller og så både nyskilt (som Kevin jo er) og verdensvant ut. – Han ser da veldig lik ut. – Joda, det KAN være Kevin Costner det, istemte Jobetrotter. Eller fetteren hans, George, fortsatte Jobetrotter spøkefullt.

Brunsj på Perry’s beach cafè mandag 9. oktober. På vår vei fra Santa Monica til Venice. Dette bildet var tatt før «Kevin Costner» kom.

George Costner (som det jo utvilsomt måtte være), sendte noen stjålne blikk mot oss innimellom også. Og han overtok raskt plassen vår da vi gikk . Den hadde han tydeligvis ventet på. Der satt han fortsatt da vi returnerte to timer senere….

Om det faktisk var Kevin eller George Costner, eller noen helt andre fikk vi aldri svar på. Vi er ikke typen som går bort og spør. Heller ikke sånne som tar bilder av folk vi ikke kjenner i smug. Derfor får det bli med fantasiene…

Mens vi venter på neste høydepunkt

Dette innlegget var ment å romme alle høydepunktene våre fra Los Angeles. Det ser vi nå ikke går, etter som det er alt for mange av dem. Flere høydepunkter følger derfor  neste innlegg…

 

Jobetrotter og Grybetrotter utenfor utleiefirma til scooteren vår på Venice Beach mandag 9. oktober 2023.

Og med tilbakeblikk fra oss på Venice Beach i 2009:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Med direktefly til California

Dette er innlegg 1 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA lørdag 7. oktober 2023

Du vet du er i USA når: 

Du ser reklameskilt på hvert gatehjørne for advokater som spesialiserer seg på skader etter Uber- og Lyftulykker…. – Dette er jo helt som i «Better Call Saul» da, mente Jobetrotter, med referanse til den amerikanske TV-serien om den tvilsomme og mildt sagt ikke  helt vellykkede advokaten.

– Dette må jo være den mest effektive reisen vi har hatt til USA noen gang, kvitret Grybetrotter fornøyd på Los Angeles internasjonale flyplass LAX.

Selv etter 10,5 timers flytur med minimalt med søvn, var Grybetrotter i storform etter landing på LAX.

Alt hadde gått på skinner hittil:

  • TT-drosja vår hjemmefra var presis (Og jada, siden jeg ikke stoler helt på dem, hadde vi bestilt evigheter før vi måtte).
  • På Gardermoen må det ha vært en vikar på jobb på restauranten «Havsalt», for han fylte opp proseccoglassene våre til randen på en måte som ingen i Norge er vant til.

  • Det var Norse sin direkterute til Los Angeles som lokket oss til California i oktober denne gangen. Dessverre blir det bare direkte en vei. Norse bestemte seg visst for å slutte med direktelinja et par uker tidligere enn de hadde planlagt da vi opprinnelig bestilte billetter i februar. Etter en litt merkelig kommunikasjon i forbindelse med kanselleringen av returflyet, har de likevel ordnet opp med å sette oss på et nytt fly med mellomlanding i London på vei hjem. Men hjemreisen skal vi selvfølgelig ikke tenke på nå.

  • Dagens direktefly var ikke bare presis. Det var også fylt opp med en utrolig hyggelig besetning fra Norse, som gjorde alt for at vi skulle få en bra tur. Blant annet fikk vi ha med Grybetrotters manuelle rullestol inn i flyet, fremfor å sende den i bagasjerommet ved gaten som vi pleier. Dette fordi vi vet at amerikanerne er hysterisk på sikkerhet, og Grybetrotter orket ikke tanken på å krangle om å (ikke) få sin egen rullestol på gaten i Los Angeles. Noe vi har erfart på våre tidligere flyvninger til USA, både i Miami i 2012 og i Puerto Rico i 2016. Denne gangen løste det seg altså fordi flyet ikke var fullt, og da var det bare å klappe rullestolen sammen og legge den opp i en av bagasjehyllene over setet vårt. Den er heldigvis liten nok for det.

  • Med nye supermoderne fly og ingen turbulens under hele flyturen, ble det en meget behagelig reise, og ti og en halv time gikk unna i en fei.
  • Beste film sett på flyturen:

  • Med rullestolen godt håndtert av Jobetrotter, var det bare å sprade ut av flyet sammen med alle de andre, Gjennom den meget effektive passkontrollen, for så å plukke opp bagasjen vår.
  • Selv i vekslingskiosken gikk det raskt.

Vi hadde med oss Singaporske dollar tilsvarende 3 000 norske kroner med oss. Disse pengene hadde vi igjen fra siste gang vi var i Singapore, den gangen vi dessverre måtte forlate landet i hui og hast på grunn av dødsfall i familien. Men vi skulle jo komme igjen året etter, tenkte vi da. Imidlertid satte en ikke ukjent pandemi stopper for det, og siden har vi ikke vært i Singapore. Isteden har vi ruget på disse pengene helt til vi husket å ta dem med på ferie nå. Med dagens dårlige norske kronekurs kommer litt ekstra cash godt med. på ferien.

  • Og alle amerikanere vi møtte på, både i passkontrollen og på flyplassen ellers var mye hyggeligere enn vi husket dem fra vårt opphold i California i 2009. – Eller er det bare vi nordmenn som er blitt kravstore og arrogante, slik vi syntes amerikanerne var før, undret Grybetrotter.
  • Og vips var vi klare for Los Angeles. Trodde vi.

Men så var det stopp i effektiviteten

  • Vi skulle bare hente leiebilen vår før vi dro til hotellet. Her i tipp topp rullestoltilgjengelig shuttlebuss, med elektrisk rampe, som Grybetrotter ikke skjønner hvorfor man ikke bare kan ha i Norge. Men her stoppet dagens effektivitet. Ikke på grunn rullestolrampa på bussen. Heller ikke til tross for at bussen brukte evigheter i kø de 2 kilometerne det var til utleiefirma. Dog var vel det et forvarsel….

  • To timer og tre kvarter etterpå kunne vi endelig hente leiebilen som da sto klar med nøklene i tenningen på parkeringsplassen.

 

  • Hva i all verden Thrifty bilutleie holdt på med i mellomtiden aner vi ikke. Bilen var jo faktisk forhåndsbestilt til kl 18 to måneder i forveien.

Endelig, etter to timer og tre kvarter ble Jobetrotter ropt opp som neste i kø for å kunne hente ut bilen vi hadde forhåndsbestilt. – Thank you for your patience, sa mannen bak disken. Oh, you’re from Norway, how cool, fortsatte han. Heldigvis tilsynelatende i godt humør han også.

  • Grybetrotter var imponert over hvor tålmodige folk var. Jobetrotter mente at den uforståelig lange ventetiden var et symptom på at hele systemet i det som en gang visstnok var verdens beste land, ser ut til å ha kollapset helt. – Her er det ingen kontroll og ingen ledelse som bryr seg. Og folk som jobber under helt uholdbare forhold. – Folk har gitt opp, konkluderte han.

  • Men noe av ventetiden brukte vi i hvert fall på en gresk taverna 100 meter unna. Så det ble en hyggelig lørdagsmiddag likevel.

Gjensyn med amerikanske motorveier og Los Angeles

  • Fordelen med å kjøre senere på kvelden var at det ikke lenger var kø på de seks felts store motorveiene. Noe vi husker at det omtrent alltid var da vi kjørte her i 2009.
  • Men i Los Angeles har de mini-parkeringer til digre biler, slik vi nå også er  vant til i Norge. Her lirker Jobetrotter bilen vår inn på hotellets bittelille plass. Det tyske paret som sjekket inn samtidig med oss, var enda mer nervøse.

Park Plaza Lodge  

Denne bildekrusellen krever javaskript.

De første fem dagene har vi valgt å tilbringe i Los Angeles, og på Park Plaza Lodge, Et enkelt tre-stjernes hotell, helt i Grybetrotter og Jobetrotters stil. Ikke for fancy, men heller ikke shabby. Tvert i mot ser det riktig så kult ut, og Grybetrotter sikret seg selvfølgelig ett av de to rommene med direkte utgang til bassenget.

Vi hadde på forhånd vurdert å ta med permobilen, slik vi gjorde til Gran Canaria i fjor høst. Men av ulike årsaker valgte vi å ikke gjøre det nå. Og det viste seg å være et riktig valg. For selv om hotellet var rullestolvennlig på papiret og rommene var fine og trinnfrie, var det et høyt trinn inn til resepsjonen og tre trinn ut til den bygningen der rommene med utgang til bassenget lå. Noe som ikke hadde funket med Permobil, men som går med manuell rullestol.

Farmers Market ved The Grove

Grybetrotter ved Farmers Market i Los Angeles rett før midnatt 7. oktober 2023.

Los Angeles er hovedsakelig en bilby, men det er også stort. Og mye av det har vi sett før. Grybetrotter hadde derfor ved bestillingen av hotellet saumfart google maps for å finne et område i Los Angeles der det faktisk er mulig å bevege seg rundt som fotgjenger uten å være avhengig av bil. Og der man ikke må betale en årslønn for å bo på hotell.

Og de fasjonable strøkene The Grove og Farmers market som ligger i nærheten av Beverly Hills skal være meget fotgjengervennlig. Det er også rundt her hotellet vårt ligger. Selv om det var seint, ville vi utforske stedet bittelitt. Og beveget oss ut på en midnattsvandring – etter at vi overhørte det nevnte tyske paret vi sjekket inn samtidig med, få  bekreftet i resepsjonen at vi ikke ville bli skutt hvis vi gikk utendørs i mørket i dette området.

Jobetrotter en oktoberkveld i Los Angeles. Også her ved den fasjonable Farmers Market. De fleste var gått hjem. Vi gikk ut 🙂

Ikke langt unna hotellet vårt ligger også en matbod som solgte utrolige gode meksikanske tacos. Her kjøpte vi dagens siste måltid, til en adskillig mer edruelig pris enn de vi finner på restaurantene. Maten nøt vi i Pan Pacific Park rett bak matboden.

Og med dette fikk Grybetrotter igjen bekreftet sin evne til å velge hoteller med meget god beliggenhet. Vi gleder oss til å utforske området nærmere de neste dagene….

 

 

 

 

Salighet, sol og sinne på Sicilia

Dette er innlegg 5 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Mascali, Sicilia, Italia, torsdag 8. og fredag 9. juni 2023

– Det går virkelig ikke an! Grybetrotter freste høyt, og sinnet raste vilt i henne der hun lå ved bassengkanten fredag 9. juni. Mens hun svidde av den ene sinte meldingen etter den andre til utvalgte venner hjemme i Norge. Med en ordlyd som ikke akkurat egner seg for offentligheten. Endelig hadde hun fått sydendagene hun hadde lengtet etter. Og så ble denne formiddagen spolert der hun satt og var så sint at hun nesten sprakk.

Det hun var sint for var denne nyhetssaken, og raseriet hennes ledet til en kronikk som ble trykket i Dagsavisen 10 dager senere.  Selv om kronikken ikke akkurat har endret verden etterpå, er det en fin terapi for Grybetrotter å bearbeide raseriet over den diskrimeringen hun ofte opplever ved å skrive.

Bassengkos

Bortsett fra dette var de to siste hele dagene på Sicilia fylt med minimalt med drama. Syden var kommet til Sicilia også, og dagene tilbrakte vi her:

Her byttet vi på å holde på e-bøkene og drinkene i hendene våre mens vi lå og daffet i og oppi bassenget det meste av dagen.

Aldri lei italiensk is

En halvtimes gåtur sørover fra hotellet lå Pasticceria Chantilly di Antonino Tarda. Dette ble raskt den lokale is- og kakefavoritten. Ikke bare solgte de italiensk is av ypperste kvalitet der enkelte av smakene varierte fra dag til dag. De solgte også kaker av alle slag, som i motsetning til de tørre kakene hotellet serverte til frokost, var ferske og hjemmelagde. Her er Jobetrotter og Grybetrotter på isekspedisjon fredag 9. juni.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Sprudler på stranda

Kveldene brukte vi til middag på stranda, og torsdag 8. juni fant vi det Grybetrotter synes var den koseligste restauranten i nærheten av hotellet.

En halvtimes gåtur på helt nydelig asfalt, uten en eneste brostein langs stranda (i motsatt retning av iskafeen), fant vi en av de få strandrestaurantene som var åpen. Det vil si, restauranten huset egentlig et lukket selskap som tydeligvis feiret en internasjonal bursdag, der de sang bursdagssangen på flere språk. Men til tross for at selskap altså var privat, fikk vi lov å komme inn i restauranten. Der ble vi henvist til den  den beste plassen, helt ytterst ut mot stranda. Ikke rart vi måtte feire det med å dele en hel karaffel med sprudlevin (som senere ble til to).

Pastaretten var som alltid ellers i Italia også her helt utsøkt.

Ting å stusse over i hotellresepsjonen

Hvorfor i all verden sto det stilt opp et par små russiske flagg oppå et skap med olivenolje og balsamicoedikk som var til salgs i resepsjonen? Vi håpet de egentlig var på vei inn i et bøttekott, men var blitt glemt i påvente av andre gjøremål.

Og hvordan gikk det med vannlekkasjen på Fawlty Towers?

Jo, den ble forsøkt rettet opp i den siste kvelden vi var der. Om det var vellykket får vi nok aldri vite.

I gangen på hotellet vårt hadde håndtverkere endelig tettet igjen taket i det vi skulle reise, nesten en uke etter at vi oppdaget lekkasjen første gang.

Et kort møte med Catania

Lørdag 10. juni sto hjemreisen for tur. Flyet hjem var verken askefast, hetebølgefast eller flyplassbrannfast, og Norwegian fløy oss alle hjem på akkurat den tiden det skulle.

Som ikke var før på kvelden. Dette betød at vi hadde noen timer å slå i hjel fra vi sjekket ut av hotellet til vi leverte leiebilen og sjekket inn på flyplassen. Den tiden benyttet vi til å se oss om i Sicilias nest største by Catania.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Skjønt, i og med at Catania er stort og vi hadde begrenset med tid, var det også bare en bitteliten del av byen vi fikk sett. Og det var nesten tilfeldig hvor vi havnet. Vi ba GPS-en føre oss til et sentralt sted av byen, og fant tilfeldigvis en ledig parkeringsplass i en av sidegatene der.

Og vi var godt fornøyd med Piazza del Duomo, som var omkranset av flere kjente katedraler, og med en stor og visstnok kjent elefantsatue i midten. Utrolig nok klarte ikke Grybetrotter å ta bilde av elefanten. Men hun fikk da bilder av to såkalt kjente katedraler:

Jobetrotter foran Collegiata di Santa Maria dell’Elemosina i Catania lørdag 10. juni.

Grybetrotter foran Basilica Cattedrale di Sant’Agata i Catania.

Vi fikk spist vår siste lunsj i Italia på en stund:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Perfekt i parken

Jobetrotter tar en velfortjent pust i bakken – eller rettere sagt på benken i Paciniparken – mellom tante- og onkel Tottistrotter før han kjørte oss alle tilbake til flyplassen for retur til Oslo.

Igjen kan vi konkludere med å ha gjennomført nok en vellykket ferie. Til tross for at Grybetrotter midtveis i ferien hadde antydning til værsyke grunnet manglende sydenvarme, ble det jo faktisk tre hele dager med basseng og avslapning og tre hele dager med utflukter. Rett og slett en perfekt kombinasjon.

 

Tipp topp i Taormina – igjen

Dette er innlegg 4 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Taormina, Sicilia, Italia, onsdag 7. juni 2023

– Uff, jeg begynner å bli litt værsjuk jeg altså, erklærte Grybetrotter ved frokostbordet. Utenfor skimtet vi nok en grå morgen. Ikke helt det sydenværet Grybetrotter hadde forestilt seg på en tur til den søreuropeiske øya. Særlig etter å ha frosset seg gjennom en ganske så kald mai måned både i Oslo, og til dels i Praha også.

– Vel, vi har jo fortsatt ikke sett sentrum av Taormina da, responderte Jobetrotter. Så vi kan jo reise inn dit igjen å prøve å finne det, etter mandagens litt halvmislykkede forsøk

Nok en parkeringsplass med utsikt

I det vi parkerte i Taormina, kom sola fram igjen. Nå var til og med boblejakka kastet, etter som varmen begynte å komme og endelig gjorde det for varmt å bruke den.

Taormina ligger en drøy halvtimes kjøretur fra hotellet vårt i Mascali, og denne gangen fant vi sentrum på første forsøk. Parkeringsplassen vi havnet på lå på toppen av et parkeringshus i en bakke med utsikt, og selv om leiebilen var utstyrt med all verdens ryggesensorer og varslinger, ble Jobetrotter iherdig dirigert inn på en meget trang plass. Dette til tross for at det var veldig god plass på parkeringen ellers. Her skulle det tydeligvis planlegges for å trøkke inn så mange biler som mulig.

I det vi hadde parkert, forsvant skyene, sola tittet frem og varmen var på vei tilbake til øya. Den behagelige varmen altså.

Grybetrotter på et parkeringstak med utsikt, i Taormina 7. juni 2023.

Nå var det bare å nyte byturen.

To fornøyde trottere på bytur i Taormina 7. juni 2023

Og vi nøt både synet og opplevelsene av følgende:

Bittesmå smug med superbratte trapper (som vi selvfølgelig ikke gikk på)

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Italiensk is

Den stilige plassen og utsikten fra Porta Catania

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hotellet i TV-serien The White Lotus

Mye av sesong 2 i HBO-serien The White Lotus spilles inn på luksushotellet San Domenico Palace i Taormina. Etter som vi var i nærheten var Grybetrotter usedvanlig ivrig etter å finne hotellet. Hotellet lå i likhet med mye annet i Taormina, på en klippe med fantastisk utsikt utover havet.

I og med at hotellet var priset for en overklasse vi ikke tilhører, var det selvfølgelig ikke gjort gjestmildt og hyggelig for folk å kikke inn der. Vi nøyde oss derfor med å gå rundt det på utsiden.

Utsikt til hotellet og klippene lengre unna

Og under oss var det en fantastisk utsikt bratt nedover til strendene.

Giardino Pubblico

Vi rakk også en kjapp tur innom den offentlige botaniske hagen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hagen fører opp til Teatro Antico di Taormina, men her var det trapp, og vi fant ingen fremkommelig vei rundt. Så isteden snudde vi og prøvde å finne en annen vei dit. Men den tilgjengelige veien viste skilt til informasjon om at det så ut som amfiteateret med navnet til Taormina var stengt for inngang.

Chiesa di Santa Caterina d’Allessandria d’Egitto

Isteden fikk vi se et litt mindre amfiteater på vår vei tilbake til bilen.

Restauranten med den spektakulære utsikten

Den spennende dagsturen avsluttet vi med et glass bobler på utekafeen L’oblo’ . Kafeen lå på en klippe og hadde det vi da syntes var verdens beste utsikt. Jada, det var dessverre trapper bort, og da ble det bæring igjen. Men Grybetrotter ville også se utsikt.

Vi brydde oss ikke engang om at det kom noen små regndråper mens vi satt der. Det var bare avkjølende, og sluttet like kjapt som det begynte.

Taormina kan absolutt anbefales for sin spektakulære utsikt. Men med rullestol – dessverre ikke. Ikke med mindre du har gode bærere og faktisk er mulig å bære på.

Livet lekte for oss der vi boblet oss gjennom hver vår drink på en av de mange toppene i Taormina 7. juni. Mens Grybetrotter nøt en prosecco, måtte Jobetrotter nøye seg med en boblende brus, etter som han jo var vår eminente sjåfør.

 

 

 

Nesten på toppen av Etna

Dette er innlegg 3 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Etna, Sicilia, Italia, tirsdag 6. juni 2023

– Skal, skal ikke? Det var spørsmålet vi stilte oss i det halvgrå været vi våknet til tirsdag morgen i Mascali. Det regnet ikke like mye som dagen før, men været var langt fra bassengvær. Og et av hovedmålene våre på severdighetslista for Siciliaturen var å se Etna. Europas høyeste vulkan. Skulle vi ta sjansen på at tåken ikke la seg over de høye fjellene og ødela utsikten på toppen?

– Altså, jeg vil jo se denne vulkanen, og ut fra værmeldingen ser det ikke ut som det er noen bedre dager å se den på, uttrykte Grybetrotter. – Ja, jeg vil også at vi skal se den i dag, sa Jobetrotter. Så da gjorde vi det. Og resten av reisefølget fulgte lydig med.

VI kjørte gjennom små spennende fjellandsbyer på vei til Etna.

Vi satte GPS-en på «Etna Cable car», og begynte ferden en drøy times tid fra hotellet vårt i Mascali vestover på øya, og oppover i landskapet.

Naturen ble etter hvert mer og mer fascinerende, og vi måtte selvfølgelig stoppe opp og ta noen bilder av det vulkanske landskapet:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Stedet der gondolbanen ligger heter Rifugio Sapienza. Det vil si, Rifugio Sapienza består av en stor bygning som huser både hotell og restaurant i tillegg til gondolbanen. Et stykke før vi kom dit fant vi en stor, men ikke for stor parkeringsplass. Der kapret vi til oss den siste ledige plassen vi fant, og fikk oss dermed en god spasertur bort til hotellet/restauranten/gondolbanen. Rettere sagt – den store turistmagneten.

Vi går fra parkeringsplassen til gondolbanen i Rifugio Sapienza. Turistbussene derimot kjørte nærmere….

Rifugio Sapienza. På høyre side gikk veien opp til gondolbanen.

Og for de som håper at gondolbanen var rullestoltilgjengelig – vel, det kan vi dessverre ikke skryte av at den var. Antakeligvis var det heller ikke mange rullestolbrukere som har tatt gondolbanen tidligere, for mannen i billettluken stirret forvirret på oss da Jobetrotter ba om fire billetter. Han prøvde å advare oss om at det var meget vanskelig, nærmest umulig, med rullestol. Men vi insisterte på at denne gondolbanen skulle vi ta, og endte i det minste opp med å spare 50 Euro for billetten til Grybetrotter. Hun kom inn gratis.

Og det var egentlig helt greit, for mannen i billettluken hadde helt rett. Det var ikke spesielt enkelt  å komme opp til gondolbanen. Men Jobetrotter løftet Grybetrotter, og tante- og onkel Tottistrotter slepte med seg rullestolen bak. Med meget god hjelp, liten kropp og liten rullestol, kom da Grybetrotter seg inn i en av vognene også. Og det var godt at den manuelle rullestolen var sammenleggbar, for heller ikke inni vogna var det mulig å komme inn uten å klappe den sammen.

Men slitet var verdt det, i det vi suste 2 500 meter oppover lavalandskapet. Som forøvrig bestod av svart aske, og var nesten fritt for vegetasjon. Men utsikten var upåklagelig!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi feiret at vi var kommet opp på 2 500 av Etnas 3 000 meter med en gruppeselfie….Og for ordens skyld: Grybetrotter hadde ikke på boblejakke fordi det var så grusomt kaldt. Det var mer for å beskytte de andre klærne sine mot møkk fra hjulene i rullestolen.

Dersom vi skulle reist helt opp på de 3 000 meterne som var mulig å komme til på Etna, måtte vi tatt noen humpete busser med lave seter og høye vinduer som Grybetrotter garantert ikke ville hatt noen glede av. Så vi sa oss fornøyd med å komme på toppen av gondolbanen.

På toppen av gondolbanen var det til og med en liten koselig utekafe, med denne ustikten. Der fikk vi attpåtil et glimt av dagens sjeldne solstråler som viste seg akkurat da vi satt der.

Det hele var, til tross for en noe strabasiøs kaving med rullestol, en meget festlig tur opp på Etna. Det feiret vi med en bedre sen lunsj/tidlig middag i restauranten i Refugio Sapienza. Der bestilte Grybetrotter denne lekre pastaretten med pistasjsaus. Vi oppdaget fort at pistasj er en ingrediens som er meget populær i maten på Sicilia.

 

Fra toppen til bunnen av Taormina

Dette er innlegg 2 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Castelmola og Mazzarò i Taormina, Sicilia, Italia, mandag 5. juni 2023

– Men altså, dette gidder vi ikke, erklærte Jobetrotter mens GPS-en i leiebilen fortalte oss at vi var fremme. Utenfor det som så ut som et lite bysentrum plasket regnet ned. Vi hadde bestemt oss for å legge dagsturen vår til Taormina, etter å ha fått anbefalt et besøk hit av andre vi kjenner som har vært her før. I tillegg er navnet på byen kjent for oss fordi deler av sesong 2 av TV-serien White Lotus er spilt inn der. Men nå så det hele ganske grått og vått ut. – Jeg kjører bare videre oppover og ser hvor vi havner jeg, fortsatte han.

Det var et aldri så lite væromslag på Sicilia mandag 5. juni, og nå liknet både været og temperaturene mer på en kjip norsk sommer. Da var det greit å ha leiebil så vi kunne komme oss litt rundt uten å bli værfast på hotellet.

 Og oppover gikk det. Det ble brattere og brattere og mer og mer spektakulært. Veiene var smale og svingene krappe. Innimellom møtte vi en turistbuss eller tre, og ble nødt til å vike inn til siden, så bussene kunne bruke den ene millimeteren som var igjen i bredden på å kjøre forbi. I normal Italia-fart selvfølgelig. Grybetrotter hvinte halvnervøs i forsetet, mens Jobetrotter gliste og koste seg. Han elsker å kjøre i Italia. I baksetet satt resten av reisefølget og beundret Jobetrotters kjøreferdigheter.

Alt er trangt i Italia. Du kommer ikke særlig nærmere kanten med denne parkeringen.

Castelmola – på toppen av Taormina

Helt til vi kom til det som så ut som toppen. Castelmola heter stedet, en bitteliten landsby på toppen av Taormina. I seg selv en turistattraksjon, der det var så mange turister at vi her selvfølgelig også møtte på feriens første og eneste delegasjon av andre nordmenn.

Da vi hadde nådd toppen, parkerte vi på parkeringsplassen med denne utsikten.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og vi hadde flaks. I det vi satte beina og hjulene våre på bakken utenfor bilen sluttet det å regne. For ordens skyld: Grybetrotter har ikke boblejakka på fordi det var kaldt (det var rundt 21 grader og høy luftfuktighet), men for å beskytte de andre klærne mot skitt fra rullestolen.

Fra parkeringsplassen fortsatte bakkene oppover, men herfra var det ikke lov for biler uten spesiell tillatelse å kjøre. Vi fortsatte derfor oppover til fots, og syntes det var litt synd at denne heisen som førte helt til topps var stengt.

Turen oppover bød på uendelig med spektakulære utsiktspunkter:

Vi gikk fort gjennom landsbyen. Tante Tottistrotter kjøpte seg en solhatt, og vi kjøpte oss vår obligatoriske turistfigur fra øya. Det krydde av turister, og det føltes plutselig litt trangt inni de smale gatene. De populære restaurantene så også fulle ut. Dagens lunsj ble derfor fortært på den veldig koselige og adskillig roligere restauranten La Caverna på tilbaketuren ned mot parkeringsplassen.

Etter lunsjen var dagen bare halvferdig, og nå skulle vi ned til den «ordentlige» Taormina. Hadde vi tenkt.

På veien ned fra toppen ble vi oppholdt av opptil flere trafikkorker. Som her hvor buss og bil skal møte hverandre i en alt for smal sving. Her var det bare å roe helt ned og nyte underholdsningen. Noe også de italienske bestemødrene som bodde i husene langs veien ved siden av gjorde. De spratt ut fra verandaene sine, og samlet seg ute på gata mens de ivrig diskuterte trafikken.

Mazzarò – bunnen av Taormina

Heller ikke denne gangen klarte vi å navigere oss inn til bykjernen av Taormina. Leiebilens GPS ville ha oss til å kjøre inn veier som bare var lovlig for de med spesiell tillatelse, og selv om vi er turister er vi ikke så bak mål at vi ikke ser hvor det er lov å kjøre. Så denne gangen valgte Jobetrotter å følge veien helt ned til sjøen så langt det gikk, mens GPS-en protesterte i bakgrunnen. Da havnet vi altså i Mazzarò. Stranddelen av Taormina.

Her parkerte vi i bunnen av taubanen, som kunne ført oss opp til sentrum. Dersom den hadde vært i drift. Men som heisen på toppen av Taormina, var heller ikke denne taubanen åpen. Det er tydelig at turistsesongen på Sicilia ikke var begynt enda.

Selv om det var bratt og små fortau, var det i hvert fall ikke brostein fra parkeringen.

Det er bratt også nederst i Taormina. Som denne trappa som leder opp til leiligheter. Italienerne vet imidlertid å innrette seg. Midt i trappa var det plassert en plastikkstol. Kjekt for de som vil hvile på halvveien.

Tiden i Mazzarò benyttet vi stort sett til å se på sjøutsikten.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi vurderte å gå ned til stranda, men det var såpass bratt at Grybetrotter rett og slett ikke orket det nå. Og det var ikke akkurat strandvær. Så mens skyene samlet seg over oss igjen, avsluttet vi dagsturen med en is på en fortauskafe rett ved parkeringsplassen.

Igjen hadde vi flaks. Det begynte å regne mens vi satt under denne markisen. Da var vi straks ferdig med dagens utflukt, og hadde bare få meter å gå tilbake til bilen. Timingen hva gjaldt regnet kunne ikke vært bedre denne dagen – når det først var regn.

Vi var godt fornøyd med dagsturen, og trodde egentlig vi hadde sett det meste av Taormina, både topp og bunn. Men hadde vi egentlig det?

Postkort fra Sicilia

Dette er innlegg 1 av totalt 5 i føljetongen Sicilia 2023

Mascali, Sicilia, Italia, lørdag 3. og søndag 4. juni 2023

Hei.

Her kommer en hilsen fra Sicilia, hvor vi nå er på en ukes ferie. Været er fint, med sol og varmt det meste av dagen. Vi bader og koser oss på et hotell i utkanten av den lille byen Mascali på østkysten av øya. Håper alle har det bra der hjemme.

Hilsen Jobetrotter og Grybetrotter.

Slik ville nok et standard tradisjonelt postkort sett ut dersom vi hadde sendt det som vi gjorde i gamle dager. Og omtrent sånn foregikk faktisk også søndagen vår – den første feriedagen vi hadde på «fotballen til Italia» – også kjent som Sicilia.

Jobetrotter og Grybetrotter i full avslapningsmodus ved bassenget på hotellet på Sicilia søndag 4. juni.

Italiensk stil og lørdagsdisco på Atlantis Palace hotel

Det begynte å mørkne da vi sjekket inn på hotellet vårt Atlantis Palace hotel utenfor den lille byen Mascali på Sicilia lørdag 3. juni på kvelden.

Selv om flyturen direkte fra Oslo gikk strålende og vi heller ikke møtte på noen problemer da vi hentet den forhåndsbestilte leiebilen på flyplassen i Catania, tok det sin tid å komme seg til feriemålet.

Hotellet ligger 50 minutters kjøretur fra flyplassen i Catania, og var valgt både med tanke på rullestoltilgjengelighet, at det har basseng og at det var billig. Og selv med den norske kronekursen i fritt fall kan det fortsatt sies å være veldig rimelig.

Det har nok sammenheng med at hotellet ligger i et område som virker ganske dødt. Det er langt mellom butikker og restauranter. Mange av husene virker dårlig vedlikeholdt, flere av bedriftene virker nedlagt. Enkelte steder er grøftekantene fulle av søppel. De fleste strendene er ikke åpnet enda, og ingen har raket over sanden slik at det ser fint ut.

Hotellet i seg selv er derimot ikke uten sjarm, og det oser av gammel italiensk 60-tallsstil. Det er rett og slett en fantastisk liten oase. – Vi trenger ikke å forlate hotellet vi, spøkte reisefølget vårt på lørdag kveld mens vi inspiserte hotellets koselige uteområder og fine fasiliteter. – Vi har jo alt her.

Om hotellet ikke var hjertet til Sicilia, så var det i hvert fall hovedpulsåren i Mascali. Som vist på videoen under var dette the place to be på lørdagskvelden:

Hotellets lokaler og restaurant var også populære blant Sicilias lokalbefolkning, og vi har observert opptil flere store italienske familiesammenkomster og feiringer der i løpet av uka.

Hotellet er godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Det vil si hvis vi ser bort fra den forhatte brosteinen fra parkeringsplassen. Inn til resepsjonen er det rampe (som ikke synes i høyre på bildet). Hotellet har også heis, og  det er ikke et eneste trinn eller teppegulv i hele hotellet.

Vi lever også godt med den gammeldagse italienske stilen, selv om de gusjegrønne og gullmønstrete gardinene og matchende sengeteppene stilkræsjer så det nesten svir i øynene med ulike nyanser av mindre matchende blå- og grønnfarger på veggene.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det er jo likevel noe sjarmerende med det hele. Hotellet er dessuten rent og pent, og har store handicaprom med tilrettelagte bad og vegghengt dusjstol i dusjen. Og et meget serviceinnstilt personale.

På denne ferien reiser vi med Jobetrotters tante og onkel Tottistrotter, sist kjent for våre trofaste blogglesere fra Påske i Toscana i 2018. Vi hadde fått rom ved siden av hverandre. Her går Jobetrotter over til balkongen deres fra balkongen vår. Det var forresten nesten trinnfritt ut på balkongen. Kun et bittelite trinn ut, ingen store og krevende hindringer i veien der.

Stemningen var på topp da vi sent på kveld endelig kunne få oss en god italiensk middag i hotellets restaurant. Maten var utmerket, og Jobetrotter og onkeltrotter gikk like gjerne for 7-retters med italiensk tapas den kvelden. Da de blide og fornøyde hadde stappet i seg alle de sju rettene og erklært at de nå var fornøyd og mett, kom det deisende en kjempepizza på bordet, som en aldri så liten sluttbonus.

Restauranten Rapanui på hotellet er både rimelig og god, og har flere ulike steder vi kan spise. Derfor spiste vi også søndagsmiddagen på hotellet dagen etter. Denne gangen utendørs ved bassenget. Legg gjerne også merke til fargen på bordduken, som ikke står tibake for annen fargebruk på hotellets vegger eller andre steder. Dette bildet ble for øvrig tatt før alle de andre middagsgjestene kom og satte seg, ikke bare for å spise, men også for å prøve ut sine noe varierende sangtalenter på en litt for høylydt karaoke midt i middagsfleisen.

Søndag ved bassenget

Søndagen formiddag tilbrakte vi ved hotellets kjempestore basseng, med bøkene våre på land og med svømmetreningen vår i vann.

Vandring i nærområdet og absurde oppdagelser

Så var det på tide å utforske dette nærområdet vi bodde i. Grybetrotter hadde før hun booket hotellet sjekket på google-maps at det i hvert fall var noen restauranter i området. Selv om det manglet fortau og asfalten i gatene enkelte steder er hullete, var veiene vi trillet på stort sett av asfalt, og det var flatt og fint. Det var i hvert fall langt bedre å trille på enn i Praha for to uker siden.

Cirka ti minutters gangavstand fra hotellet begynte det å bli interessant og noe antydning til liv.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Lunsjen inntok vi på en tilfeldig utekafe, der vi delte denne ikke så lille pizzaen. Og vi føler at det nesten er det samme hvor du spiser på Sicilia. Pastaen og pizzaen er alltid av ypperste kvalitet.

Av de mer absurde tingene å se:

Over alt så vi rester av aske etter vulkanutbruddet fra Etna for et par uker siden. Myndighetene hadde nok helt sikkert måttet pløye vekk asken som la seg over øya da, men fortsatt var det rester av askeregnet. Som for eksempel her.

Italiensk «snø»

Nå får du kjenne på «italiensk snø», spøkte Jobetrotter til Grybetrotter der vi kjørte rullestolen ut på den vulkanske lavaen som lå langs stranda. Det var omtrent like uframkommelig som snø, dog på en helt annen og ikke like iskald måte.

Den tilgjengelige stranda

Hotellet vårt ligger langs en lang strandlinje, og skryter av å ha privat strand. Litt synd var det da at den private stranda ikke hadde åpnet for sesongen denne uka.

Men de andre strendene ved siden av var åpnet, og en av dem hadde faktisk rullestolramper helt ned til de nederste solsengene. Det var den som lå ved kafeen «Lido Sirius». Strandkafeen var fullt tilgjengelig med rullestol, og hadde også en tilhørende handicapgarderobe.

Det nærmet seg slutten av dagen, men Grybetrotter tenkte at dersom været tillater det kan vi godt legge oss der en annen gang i løpet av uka.

 

Fawlty Towers

– Oj, vi har jo kommet til Fawlty Towers, utbrøt Jobetrotter lattermildt. Referansen til den gamle britiske komiserien om det falleferdige hotellet «i særklasse» kom da vi på vei for å legge oss lørdag kveld oppdaget at det lakk fra taket i etasjen vår. Løsningen  til hotellet var å sette en bøtte under.

Dagen etter var bøtta fjernet, men det rant fortsatt vann ned fra taket. Vannet hadde samlet seg i en diger dam på gulvet, klar for at noen kunne skli seg helseløs i den.

– Ingenting å bry seg om, det er bare aircondition der oppe som er ødelagt, svarte resepsjonsdama uberørt da vi prøvde å si fra.

Skulle denne våte opplevelsen gi et pekepinn på resten av ferien vår mon tro?

17. mai er vi så glad i…..

…..I hvert fall når det er langhelg og flere dager fri på rad…..(dermed fulgte vi vår egen versjon av den tradisjonelle barnesangen)

Praha, Tsjekkia, 17.-21. mai 2023

Det fascinerende med å ha vært i Praha tidligere er å ikke huske hvor masse brostein det faktisk var der. Dette må Grybetrotter ha fortrengt. Hun husket rett og slett ingenting fra vår forrige tur til Praha, og ble minnet om det hele da hun leste fra bloggen vi skrev da vi var der i 2015. 

Det fine med å ha vært i Praha tidligere, er å at vi ikke behøvde å gjøre så mye. Vi hadde jo sett byen før. 

Likevel opplevde vi da noe nytt på reisen vår denne gangen også. 

Nytt reisefølge

Forrige gang vi var i Praha reiste vi alene. Denne gangen reiste vi med Steinstopher-trotterne. Sist kjent fra fjorårets juni-jubileum i London. Her tar vi nasjonaldagens (Norges altså) første felles vin/øl sammen mens vi venter på å få tilsendt kode til nøkkellåsen til leiligheten vi hadde bestilt.

Etter å ha måttet purre på koden til nøkkelskapet til leliligheten vi hadde leid en time etter at vi skulle fått den, fant vi omsider både skapet og nøklene i et bittelite rom i leilighetsbygget. – Nesten som et Escape-room dette, lo vi da vi oppdaget det lille rommet på jakt etter nøkkelskapet.

 Leiligheten Lazenska No4

Denne gangen hadde vi leid oss en leilighet med to soverom, to bad og med en bitteliten heis. Heisen var vi blitt advart mot av de som leide ut fordi den var så liten, men Grybetrotter som selv er liten, og har verdens minste rullestol, kommer som regel inn i alle heiser. Og det gjorde hun med minimal margin i denne også. Og når vi først hadde kommet inn i heisen, var leiligheten godt tilrettelagt for hennes behov med manuell rullestol og gåstol. Og i motsetning til i resten av byen inneholdt ikke leiligheten en eneste hump, dump eller noe som helst trinn.

Stilig og tilgjengelig gang fra heisen til leiligheten vår.

Leilighetskomplekset hadde det selvsagte navnet Lazenska N°4, fordi den lå i gata Lazenska med nummeret 4, midt i bydelen Malá Strana.

Cannabis på kiosken…

Vi kan ikke huske at dette var lov i 2015. Men nå krydde det av diverse hasjkaker, cannabiste, marihuana-kjærlighet på pinne og mye annet snacks med små mengder narkotiske stoffer i, på butikker og i kiosker over hele Praha. Ut fra det vi klarer å google, har små mengder narkotiske stoffer nettopp blitt lovlig i Tsjekkia, og dermed åpner nye markeder og hasjkafeer seg i den tsjekkiske hovedstaden. Ikke at vi frekventerte disse kafeene akkurat…

Taubane til Petřín parken og Petřín-tårnet

Ja, taubane er alltid gøy. Nei, den var overhodet ikke tilgjengelig med rullestol. Men Jobetrotter bar Grybetrotter og Steinstopher-trotterne bar rullestolen, og på taubanen kom vi uansett. Og fikk gøy tur med festlig utsikt på vei opp. Her fra 18. mai 2023.

I Petřínparken ligger også Petřín-tårnet – som ikke må forveksles med Eiffeltårnet. Her var det heller ingen heis opp til toppen….

Vi valgte å gå ned fra Petřínparken, men det var ikke fritt for drikkedistraksjoner på vei nedover heller. Her fra nok en koselig uterestaurant.

Nytt møte med Prahaborgen

På vår forrige tur til Praha ble vi bare møtt av trapper midt oppi brosteinshelvete da vi prøvde å gå til Prahaborgen. Denne gangen hadde vi med vår menneskelige GPS Steinartrotter, og han ledet oss riktig vei fra Petřínparken til Prahaborgen, slik at vi i hvert fall fikk se den utenfra denne gangen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På vei ut av borgen havnet vi på nok en koselig uterestaurant….

Hagehygge på en Sør-amerikansk restauarant

Fredag 19. mai kjente Grybetrotter at hun var for alvor lei av å humpe. Mens Steinstophertrotter dro tilbake til Prahaborgen for å gå inn i kirka som hadde vært stengt da vi var der dagen før, satte Grybetrotter og Jobetrotter seg i en bakgård på en uterestaurant rundt hjørnet for leiligheten.

På El Centro serverte de blant annet kjempegod taco.

Der ble vi sittende i sånn cirka tre timer. Så lenge at Steinstophertrotterne selvsagt kom tilbake og møtte oss, og kunne ta både en, to og tre skåler….

Tre øyer og en festlig bygning midt i byen

Da vi endelig klarte å løsrive oss fra El Centro, gikk Steinstophertrotterne avgårde for å ta t-banen til flere tårn, mens Grybetrotter ville være i nærheten og gå nedover langs elva. Midt i Praha er det tre små øyer vi ønsket å besiktige. Noe vi også gjorde, og det hele var ganske så idyllisk der vi gikk rundt fra øy til øy og nesten følte vi var på båttur.

Ukraina-støtte i Praha

Støtten til Ukraina var massiv i Praha, og overalt hang det Ukrainske flagg og ulike støttemarkeringer.

Fra restaurant til restaurant resten av ferien

Grybetrotter og Jobetrotter i Gamlebyen 20. mai.

Resten av ferien gikk stort sett i retaurantbesøk for Grybetrotter og Jobetrotter. Grybetrotter føler hun har humpet seg gjennom Praha for siste gang, og  trenger ikke mer av all brosteinen der. Men Praha er en kjempefin by, med topp stemning og god mat. Topp stemning var det også på denne uterestauranten ved Kampa Park 20. mai.

 

 

Jubileum i juni og sorg i september – London 2022, del 2

Dette er innlegg 2 av totalt 2 i føljetongen London 2022

London, Storbritannia, 17.-20. september 2022

Et nytt jubileum i sorgtunge september 

…. fortsettelse av gårsdagens del 1.

Noe av det beste med å ikke ha barn er at du kan skumme fløten av det morsomste med å ha det. Som for eksempel å ta med nevøer og nieser på ferier. Noe Grybetrotter og Jobetrotter faktisk benytter seg  av innimellom.

Og i september var det duket for nok et jublileum. Denne gangen i form av tiårsjubileet til en av nevøene våre. I den forbindelse skulle Grybetrotter og Jobetrotter ta med seg ti-åringen til London, en tur som var bestilt et par måneder i forveien.

En uke før avreise presterte (den samme) dronningen (som ble feiret sist vi var i London) å dø. Forsåvidt forståelig i en alder av 96 år. Og begravelsen ble lagt til mandag 19. september – tilfeldigvis igjen en mandag vi hadde planer om å besøke byen.

Grybetrotters første tanke var selvfølgelig «Å nei, nå blir det sikkert trist der. Skal tiåringen få oppleve London i bare trist stemning og masse kaos?». Men det tok ikke lang tid før neste tanke slo til: «Nei, altså, det gikk jo fint da det var jubileum og såkalt kaos. Det går nok fint nå også». Og etter å ha googlet at alle offentlige museer var åpne (med unntak av på begravelsesdagen), og alle restauranter og puber var åpne hele tiden, var uroen borte.

Igjen fikk vi bekreftet at engelskmenn kan arrangere store kongelige begivenheter. Og dette dødsfallet hadde de jo tross alt trent på siden 60-tallet.

Det britiske flagget på halv stang var egentlig det eneste triste symbolet man så i London i dagene vi var der. Stemningen generelt var heldigvis ikke utpreget sorgtung.

Nærmere Buckhingham Palace var det flere som brydde seg. Vi prøvde å komme oss nærmere dit for å se om vi så noe til blomsterhavet, men det var ikke helt i ti-åringens gate, så vi ga oss ganske fort. Dette var det nærmeste vi kom søndag 18. september. Vi fikk heller ikke sett noe til den berømte «køen» det var skrevet så mye om. Den som besto av alle som sto timesvis i kø for å se kista med dronningen i før begravelsen.

På veien gikk vi imidlertid forbi folk som hadde satt opp både campingstoler og telt for å sikre seg god utsikt til begravelsen dagen etter.

På denne ferien bodde vi på Royal National Hotel, som lå rett ved President Hotel. Her var rommene litt større, med plass til tre personer. Vi ble ikke møtt av Elizabeth II i pappfigur med ballonger i resepsjonen denne gangen….

Høydepunkter og ting du kan gjøre med en tiåring i London

  • Interaktiv gaming

Har du en ti-åring som liker gaming, anbefaler vi å ta en tur innom Electric gamebox i London. Her finnes ulike spill for flere forskjellige aldersgrupper, der man kan spille flere sammen. Det gjorde vi mandag 19. september. Her fikk vi på oss capser med kamera, og sammen plukket vi mest mulig mynter mens vi beveget oss rundt i rommet. Spillet var full suksess, og det ble flere runder etterpå.

  • Ta en sinnsykt fjollete selvlysende sykkeldrosje fra Covent Garden tilbake til hotellet mens du spiller «Dum og deilig» på full guff gjennom Londons gater

….noe vi selvsagt gjorde i dette stolte øyeblikket fredag 17. september.

  • Se den store dinosaurutstillingen på Natural History Museum

På naturhistorisk museum finner du spektakulære utstillinger av dinosaurer i ulike fasonger. Alle offentlige museer i London er gratis, men du må booke gratis billett på nettet på forhånd for å være sikret inngang. Vi besøkte museet søndag 18. september.

Museet hadde også en kul restaurant, som blant annet serverte verdens beste «lava»-sjokoladefondant.

  • Ta deg en hvil og en mobilspill-pause i Millenium Park

…som vi gjorde i det fine været mandag 19. september.

  • Sushi, sushi og sushi

Har du en tiåring som elsker sushi, men ikke er like glad i å lete etter passende sushirestauranter, er det genialt å ha en japansk restaurant fem minutters gåavstand unna hotellet. Nærmere bestemt restauranten Charco Charco, som serverte kjempegod mat for enhver smak.

Mens Grybetrotter og Jobetrotter valgte å grille ved bordet.

  • Kom deg rundt fra sted til sted med rullestolvennlige drosjer til rimelige priser

I tillegg til store kongelige arrangementer er britene også gode på rullestoltilgjenge drosjer. De har utrekksbare ramper i alle drosjer, og ikke minst hyggelige behjelpelige sjåfører til å dra dem ut. Vi er litt usikre på om de er store nok til elektriske rullestoler, men med Grybetrotters lille manuelle rullestol var det i hvert fall null stress å finne seg en drosje rundt i London. Disse bildene er fra turen vi tok med søsteren til fjorårets tiåring i 2019, men drosjene var like fine i 2022.

Tilbake i Norge

Med fornøyde jubilanter og fornøyde medreisende føler vi at vi har gjort London på en stund nå. Og med det gikk vi som nevnt glipp av kroningen av kongeparet som kom etter den eviglange regjeringstiden til Elizabeth. Derfor ble lørdagens kroningsdag for vår del tilbrakt slik: