- Da Jobetrotter ble kidnappet til Island
- Da Jobetrotter ble kidnappet til Island – del 2
- Grybetrotter forbereder seg til den lange, tunge vinteren…
- Den Gyldne Sirkel i det grå regnværet
- Da Jobetrotter feiret 40 årsdagen sin i Den blå lagunen
- Smakebiter fra Reykjavik
- Hvalbiff, hvalsafari – og en noe motvillig klatretur!
Island, 19. juli 2014
Selv om Den blå lagunen har utviklet seg til litt av en turistfelle med skyhøye priser, bør man likevel gå i fellen.
Sitat fra Guideboka: «Turen går til Island».
Lørdag 19. juli fylte Jobetrotter endelig de 40 årene vi var på Island for å feire. Han fikk ingen gaver eller frokost på senga, men det er da heller ikke helt Jobetrotters stil. Dagen startet isteden med fellesfrokost i leiligheten vår, noe som jo egentlig heller ikke er helt hverdagskost.
Bordet er dekket til fellesfrokost i leiligheten. Sett fra Grybetrotterperspektiv….
Etter en liten rådslagning fikk vi med hele reisefølget til Den blå Lagunen. Den kjente lagunen med det mineralholdige vannet som visstnok skal være bra for kropp, sjel, gikt og diverse andre hudsykdommer ligger i Grindavik. Grindavik ligger like ved Keflavik flyplass. Det er ca 40 minutters kjøretur unna Reykjavik.
Plutselig så vi det, en kilometer eller to unna. Flere stygge fabrikkpiper med svart røyk som steg opp mot horisonten. En tvilsom stank dunstet mot oss. Kunne dette være badeanlegget?
Det var ihvertfall ikke så langt unna. Fabrikkpipene vi så var fra Svartsengi kraftverk og fjernvarmeanlegg, først påbegynt i 1971, og med en produksjon på 75MW elektrisitet, og det dobbelte i fjernvarme. Spillvann fra dette anlegget begynte etter hvert å samle seg i små dammer rundt anlegget. Alger i vannet sørget for en karakteristisk blåfarge. Og her har vi opprinnelsen til badeanlegget Blue Lagoon…
I følge informasjon fra guideboka vår pumpes det ut 1000 tonn med varmt spillvann fra kraftverket hver time.
Enten vente vi oss til stanken eller så ble den mindre fremtredende, for da vi hadde kommet oss til Den blå lagunen syntes ikke Grybetrotter den var fullt så plagsom lenger.
Etter å ha parkert bilen var vi klar for en dag i det digre bassenget. Og en hel dag ble det. I hvert fall for Grybetrotter og Jobetrotter. Jobetrotter likte det så godt at han ville bli der mye lenger enn alle andre. Noe som resulterte i ca fem timers bad i det varme vannet.
Grybetrotter likte spesielt:
* Handicapgarderobene der Jobetrotter og Grybetrotter kunne skifte sammen
Mens vi sto i kø for å betale, funderte Grybetrotter på om hun og Jobetrotter skulle velge garderobe for to-tilbudet som dukket opp på skjermen. «Tilbudet» var imidlertid ca tre ganger så dyrt som en vanlig inngangsbillett, så Jobetrtrotter slo det fra oss med en gang han så prisen. Og godt var det. Det viste seg nemlig at vi ikke trengte å betale for noe sånt i det hele tatt. Straks personalet så oss, viste de oss til en egen inngang, hvor det bak en skjult dør åpenbarte seg en diger garderobe med både do og dusj som var tilrettelagt for rullestoler. Her kunne vi få boltre oss helt for oss selv. Grybetrotter kunne ikke vært mer fornøyd.
Grybetrotter glemte dessverre å ta bilde av den fine handicapgarderoben. Derimot tok vi dette bildet utenfor inngangen til Den blå lagunen før vi gikk inn. Ikke ille omgivelser det heller…
* «Don’t push that button» – kommentaren fra mannen som viste oss rundt i handicapgarderoben (heller ikke «that button» er avbildet dessverre).
Handicapgarderoben lå som sagt skjult bak en dør det ikke gikk an å åpne opp utenfra. For å komme ut av denne når vi skulle hjem måtte vi trykke på en knapp inne i garderoben. Denne var umerket, og så akkurat ut som en vanlig lysbryter. Mannen som viste oss inn advarte oss mot å trykke på den mens vi skiftet. Da ville nemlig døra gå opp og vi kunne risikere å bli stående nakne på utstilling midt blant de andre turistene som sto i kø for å kjøpe billett. Døren ville lukke seg automatisk igjen etter 30 sekunder, og det ville ikke være mulig å lukke den før.
For å komme seg fra garderoben og ut i lagunen var det ikke fullt så komplisert. Da gikk vi bare gjennom «Staff only»-døra.
* Det varme vannet i det grå regnværet
Jepp, det var deilig. Og været var akkurat denne dagen helt perfekt for en tur i vannet som holdt mellom 35 og 40 grader. Det vil si, grått og trist, regn, kaldt og gyselig. Men oppi lagunen var det varmt og godt.
* At det var så stort og langgrunt at vi ikke merket at det var andre folk der selv om det var lørdag
Grybetrotter hadde på forhånd lurt på om det ville være overfylt i bassenget fordi det var lørdag og fridag. Bekymringen var grunnløs. Vel var det masse folk, men alle hadde et så stort område å bevege seg på at ingen behøvde å dumpe borti hverandre hvis vi ikke ville.
* At selv om det var masse folk i bassenget så var vannet så varmt at ingen egentlig orket å røre seg.
Man blir døsig av å ligge i et vann som holder 35-40 grader. Dermed behøvde Grybetrotter heller ikke å være redd for å bli dytta ned av overivrige stupere eller svømmere.
Det var likevel mange rare vesener man kunne møte på i bassenget. Dette vesenet hadde for anledningen en meget kledelig ansiktsmaske. Som for øvrig alle som badet i den blå lagunen kunne kline seg inn med..
* Bassengbaren med de kule grønnsakssmoothiene
Med fem timer i bassenget (bare avbrutt av et par turer inn i badstuene), var det godt å kunne få i seg litt drikke innimellom. Og vi trengte ikke å gjøre mange anstrengelser for å få det. Det var bare å svømme bort til bassengbaren, bestille den vinen, ølen eller smoothien vi ville ha, og betale med den elektroniske nøkkelen vi hadde rundt håndleddet. Regningen gjorde vi opp da vi leverte nøkkelbåndet i utgangen når vi gikk.
Grybetrotter og Jobetrotter koste seg i Den blå lagunen. Så mye at Grybetrotter nå er fast bestemt på at vi en eller annen kald vinterdag en gang i fremtiden skal ta en helgetur hit igjen og varme oss her en hel lørdag… Vi er med andre ord enig med guideboka i at den blå lagunen er en turistfelle det absolutt er verdt å gå i.
Resten av bursdagsfeiringen
Vel tilbake i leiligheten var det klart kveldens feiring av Jobetrotter.
Bordet er dekket og klart til kveldens jubilumsmiddag. Denne gangen ikke i Grybetrotter-perspektiv..
Einartrotter – en av Jos to fettertrottere som var med på turen – sto for middagen.
Jobetrotter åpner gaver mens Einartrotter sjekker rødvinssausen. Denne gaven var fra Jobetrotters svigertrottere, og besto av boka «En sommer» skrevet av Bill Bryson.
Einartrotter hadde laget en diger lammestek, med diverse lekkert tilbehør og Jobetrotter fikk den ære av å knaske på det største lammelåret.
Jobetrotter koser seg der han knasker på det digre lammelåret han fikk i bursdagsmiddag.
Etter middag var det is til dessert, og bursdagsbarnet selv var meget godt fornøyd med feiringen av det store 40-årsjubileet. Med unntak av selve tallet på jubileet kanskje…… 🙂