Cape Town , 30 desember 2013

I høyttaleren på vei opp med kabelbanen til Table Mountain: – Welcome to table mountain. We remind you to keep you ticket for your return, otherwise you will have to walk down again….

Grybetrotter lo inni seg mens hun ble rullet ut av kabelbanen. Ja, selvfølgelig, bra med påminnelser, men hvor dummer ER folk egentlig? Omtrent samtidig begynte Warrenguide å flakke med blikket. Hvor var billetten? Han hadde dem sist… Men han hadde da ikke fått de igjen av billettkontrolløren..? Og med det føyk Warrenguide avgårde på jakt etter billettene. Vi andre begynte turen rundt på Table Mountain, mens vi funderte på om og når vi ville få lov til å ta banen nedover igjen.

Men la oss starte med begynnelsen av dagen. Etter å ha fortært en lett frokost på Aquila Game reserve, satte vi kursen tilbake mot Cape Town igjen.

Grybetrotter nyter en bedre frokost (og iphonen sin) i nydelige omgivelser på Aquila Game reserve

Nyttårsaften nærmet seg, og vi ville selvfølgelig tilbake til Cape Town et par dager, for å oppleve en skikkelig nyttårsfeiring. Vi kunne alltids dra rundt på landsbygda igjen etter nyttår. Som vanlig var det mye å se på veien:

Det var vanlig med haiking forbudt-skilt på motorveiene i Sør-Afrika. Nesten like vanlig var det at en haiker sto ved siden av (helt til høyre i bildet)

Vi kjører gjennom Sør-Afrikas eneste tunnel

Og igjen passerte vi herskapshus og slumbyer nesten side om side. Her er overblikk over en liten slumlandsby

Hva du kan finne langs de sør-afrikanske veier, kan du for øvrig lese mer om (på engelsk) i Ingunntrotters blogg Wheel the World – On the road again (and again).

Vi ankom Cape Town i halv ett-tiden, og så at det var helt skyfritt og klar utsikt på Table Mountain. Ved vårt forrige opphold i Cape Town hadde vi ikke vært like heldige, og det var dermed ikke vanskelig å bestemme seg for at vi nå måtte gripe sjansen og reise dit.

Det viste seg imidlertid at vi langt fra var de eneste som skulle til Table Mountain denne dagen.  Faktisk kunne trafikken tyde på at resten av Cape Town også var på vei opp dit. Med strålende sol og ferietid i Sør-Afrika var det kanskje ikke så rart. Vi begynte å tvile bittelitt på om det var lurt å reise opp dit, da vi så denne køen oppover mot fjellet:

Det var lange køer oppover til Table Mountain – og totalt kaos da vi var kommet opp på toppen.

Køene var selvfølgelig lange også bak oss…

Da vi kom opp på toppen og så menneskemengden og bilene som snudde og kavet i trafikkorken gikk tankene våre tilbake til kaoset som utspilte seg da Grybetrotter møtte Jesus i Rio de Janeiro nøyaktig ett år tidligere. Denne gangen gikk det imidlertid enda greiere enn det gjorde hos Jesus. Warrenguide ble med tre rullestoler i bilen vinket inn på en korttidsparkering for turistbusser, der vi fikk lov til å parkere rett ved siden av inngangen. Vi slapp selvfølgelig å stå i kø for å kjøpe billetter, etter som vi igjen kunne dra rullestolkortet, og vi ble stilt først i køen i vent på neste mulige kabelbane som skulle ta oss opp til toppen.

Grybetrotter venter på kabelbanen

Kabelbanen er på vei ned fra The Table Mountain for å ta oss med opp igjen. Legg merke til at den er rund. I tillegg roterer den slik at alle får like god utsikt uansett hvor man står i kabinen.

Mens vi ventet på kabelbanen kunne vi også studere stiene som det var mulig å gå opp til toppen fra – og ned igjen – og menneskene som svettet seg oppover den.

Vel oppe fikk Warrenguide fart på seg grunnet billettrotet, mens vi andre kunne nyte utsikten fra toppen.

Vi ser ned på Camps Bay fra toppen av Table Mountain

Vi ser ned godt beskyttet bak gjerdet…

Jobetrotter funderer på om han må krabbe ned fra fjellet uten billett…

Etter ca en halvtime kom Warrenguide tilbake etter billettjakten sin – fortsatt tomhendt. Da Warrenguide spurte resten av reisefølget om noen andre hadde billettene, fisket Oliviertrotter nonchalant billettene opp av lommen. Han hadde hatt dem hele tiden, men var ikke i nærheten da Warrenguide trodde de var borte. Og med det var misforståelsen oppklart, og vi kunne alle le med (eller var det av?) guiden som hadde rotet bort billettene våre. Resten av ferien sa vi bare «Tiiiicket» hver gang Warrenguide skulle ta bilde av oss.

«Say TICKET» gliste alle da dette bildet ble tatt fra toppen av Table Mountain.

The Table Mountain var for øvrig anlagt med heller og ikke bare trapper, slik at det var mulig både for rullestolbrukere og gående å vandre rundt og studere utsikten. For rullestolbrukere var det altså mulig – men ikke så behagelig syns Grybetrotter, der hun humpet opp og ned på det ikke helt flate terrenget. Likevel, vi kom oss rundt og fikk sett både Cape Point, Camps Bay, Waterfront og mye mer fra oven.

Utsikt til kafeen og det vi tror var Cape Point der langt borte i det fjerne…

Utsikt over Cape Town, med Waterfront i forgrunnen. Helt utover kunne vi også så vidt skimte Robben Island

Grybetrotter og Jobetrotter koser seg på Table Mountain

Da vi hadde gått runden rundt «bordet» (Table Mountain altså), stilte vi oss i kø for å ta kabelbanen ned igjen. Sola stekte og Grybetrotter ble mildt sagt ganske så varm i skallen. De siste vanndråpene ble drukket opp, og køen sneglet seg frem. Reisefølget antydet at det nok ville være trapper inn til heisen fra denne siden, og Jobetrotter foreslo at vi skulle gå hele runden tilbake igjen for å komme inn der det var rampe. «Ja, please gjør gjerne det», sa Grybetrotter. Resten av reisefølget svarte med: «Neida, det går nok bra. Det er pes å gå hele veien tilbake. Vi står her nå».

Den eviglange køen i solsteiken for å komme tilbake til kabelbanen

Og her sto vi. Minuttene gikk, og etter en halvtime følte Grybetrotter seg både kokt og stekt. Først da vi kom så nærme at vi faktisk så at det bare var trapp ned, innså resten av følget at vi måtte snu. Grybetrotter kunne trekke et lettelsens sukk. Etter å ha forsøkt å distrahere seg fra varmen ved å leke med Iphonen sin det siste kvarteret, så hun endelig en skygge i solsteika. Med ticketen i god behold gikk resten av turen ned fra fjellet heldigvis knirkefritt.

Deretter satte vi kursen mot hotellet vi bodde på sist gang vi var i Cape Town, nemlig Protea Hotel President. Ikke for å bo der denne gangen, men for å hente gjenglemte gjenstander. Grybetrotter hadde nemlig klart å glemme igjen øredråpene sine som hun alltid har med på reiser i tilfelle ørebetennelser inntreffer. Til tross for Warrensguides skepsis (han trodde nemlig at vaskepersonalet ville ha kastet øredråpene med en gang vi forlot hotellet) hadde vi ringt noen timer etter at vi oppdaget at øredråpene var gjenglemt. Vi fikk da beskjed om at joda, de hadde faktisk tatt vare på dråpene, og de skjønte at de skulle ligge i kjøleskapet for det var jo der de hadde funnet dem. Vi var imponert og Warrenguide var overrasket. Øredråpene ble hentet, sammen med Ingridtrotters gjenglemte krykker. Disse hadde hun ikke ringt om på forhånd, men de lå likevel trygt plassert nede i hittegodsrommet.

Glad og fornøyd dro vi videre til vårt nye hotell, The Commodore Hotel Legacy, Commodore Hotel var valgt grunnet sin nære beliggenhet til The V&A Waterfront, slik at vi kunne ha gåavstand til Waterfront på nyttårsaften.

Jobetrotter sitter godt plassert i baren på ærværdige (dog noe snobbete) Commodore Hotel Legacy

Også denne kvelden benyttet vi sjansen til å gå til Waterfront, og dagen ble avsluttet på Greek Fisherman Restaurant – igjen med en fantastisk god middag.

Gruppeselfie på Greek Fisherman Restaurant